Energisk eksplosjon

Erkebarnslige tusjtegninger til glitrende remake av kjent eventyr

Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund
BUKKENE BRUSE PÅ BADELAND
Cappelen Damm

 Eventyret om bukkene Bruse er en favoritt blant de minste på grunn av regleformen og de tydelige rollene. I denne forbløffende kloke og morsomme nyversjonen har Bjørn Rørvik lagt handlingen til vår tid, og gjort trollet til en utagerende bølle av den typen som alle barn kjenner minst en av. Vekslingen mellom tradisjonsutgaven av eventyret og det moderne perspektivet er fint: Bukkene pleier fremdeles å dra til seters i ferien; og de kjøper rømmevafler på setra hver søndag. Det er derfor de har blitt så fete. I år velger de heller badeland, og blir til slutt dagens helter når de får has på trollet som plager alle i bassenget.

Gry Moursunds tegninger kan ved første øyekast lett oppfattes som uferdig, barnslig eller rablete. Denne gangen går hun om mulig enda lenger enn før. Samtidig gjøres det på en slik måte at jeg for min del får øynene opp for kvalitetene, humoren og kompetansen . Selv om figurene er kantete, uttrykkselementene er i barnets symbolspråk og fargepaletten er hentet fra en barnetusjpakke er det ingen tvil om at det hele bygger på sikre ferdigheter. Bildene og handlingen fyller hele flaten, og hun behersker formatet i den grad at hun lar handlingen skje i ulike retninger; noen ganger må leseren vri boka for å følge handlingen. Bildene er dels bygget opp av enkelttegninger som er klippet ut og montert sammen. At noen av Moursunds badedrakter er inspirert av Borat og Kill Bill, vil sikkert more noen.

Bjørn Rørvik kjenner vi fra de ni bøkene om reven og grisen. Nå har han funnet et nytt materiale, og en ny illustratør. Gry Moursund er eldre søster av Jill, og har illustrert ca 20 billedbøker av ulike forfattere. Begge har fått litteraturpriser tidligere, Moursund flest. Bestemødre vil kanskje fremdeles foretrekke Elsa Beskows nostalgiske billedbøker. Men vi andre kan se opp for denne her. Det har blitt en kraftfull, fargesterk og energisk bok, og ikke minst har det blitt ei moderne bok, i sin miks av levende eventyrtradisjon og barns samtidskultur.

Adresseavisen, 30.11.2009

Et varmt mylder

Karakteristisk rotete tegnestil, og raus medmenneskelighet

Anna Fiske
HALLO BYEN
Cappelen Damm

 På 16 store oversiktsbilder følger vi byen gjennom dagen, fra time til time.  Boka er en oppfølger av ”Hallo jorda” fra 2007, som ble nominert til Kritikerprisen, og som jeg da kalte ” en gjennomarbeidet og helhetlig visjon av en vakker, myldrende verden hvor alt morsomt og underlig kan skje, hvor alt henger sammen og hvor eventyret snart kommer dit du bor.” Boka er større enn vanlig: 34 x 23 cm.

Fortellingen i boka er avansert og kompleks, med kryssklipping, eller egentlig parallell-fokusering, mellom flere handlingstråder som løper fra oppslag til oppslag, og noen ganger løper sammen. Vi følger blant annet Guro som forsøker å reise fra byen, heksa som leter etter et hus, og hunden Puffi gjennom dagen, og handlingen veksler mellom disse gjennomgangsfigurene og små løse episoder.

Svensk-norske Anna Fiskelager tilsynelatende rablete, barnslige tegninger. Den som bruker tid vil likevel ikke være i tvil om at komposisjon og billedskapende ferdigheter er helt på høyden. I tillegg vinner boka sympati fordi den har en raus og varm holdning til menneskers liv og ulikheter. Til glede for mange!

Adresseavisen, 30.11.2009

Barnet som helt

Liten fabel med stor sprengkraft

Marjane Satrapi
DRAGEN AJDAR
Gyldendal

Iranskfødte Satrapi er best kjent for tegneserien/filmen Persepolis, om kvinneliv i Iran. Nå har hun laget en enkel fortelling om en klode i ulage, og med en klok og modig jente i helterollen.

Hele jorda kommer i ulage, og forklaringen er at dragen inne i jorda lager jordskjelv. Kongen sender Mathilde på oppdrag inn i jorda. Underveis overvinner hun noen motstandere før hun kommer fram til dragen og oppdager at dragen selv har det vondt, fordi menneskene borer i jorda. Enkel moral om at alt henger sammen, og at menneskene kan såre jorda, med andre ord.

Handlingen er holdt på et nivå hvor alle strabaser virker overkommelige, sett med treåringens øyne. Tegningene har tydelige konturer, ensfargede flater og en bred palett av klare farger. Selv om forfatteren bor i Frankrike og boka først utkom på fransk, tar vi oss i å lete etter det orientalske fra forfatterens iranske bakgrunn. Bildeverdenen veksler mellom velkjente vestlige hverdagsobjekter og noen få fremmedartede elementer.

For oss er det et vanlig eventyrmotiv at redningen finnes i barnets omsorg, innsikt og mot. Likevel skal vi glede oss over en slik fabel ! Ikke minst fordi fortellinger om voksnes uforstand og barnets tapperhet fremdeles har stor sprengkraft i mange deler av verden.

Adresseavisen, 30.11.2009

Menn i isen

Dyktige dokumentarbøker om Nansen og Amundsen

Bjørn Ousland
NORDOVER, med Nansen mot Nordpolen
Cappelen Damm

Bjørn Ousland
SYDOVER, kappløpet mot Sydpolen
Cappelen Damm

Nansens og Amundsens eventyr var lenge en del av barnelærdommen. Første Fram-ferd (1893-96) var Nansens forsøk på å nå Nordpolen med skuta Fram frosset inn i isen, og Nansen og Johansens skitur til 86 14′ N. Tredje Fram-ferd (1909-12) var Amundsens kappløp med Scott om å bli først til polpunktet. (Annen Fram-ferd var Sverdrups utforskning rundt Grønland 1898-1902)

Ousland er en erfaren illustratør. Han har en Bragepris – og ja, han er eldre bror av Børge. Han gjør det aller meste riktig, når han nå lager dokumentar. Historiene fortelles kronologisk og veldisponert, med innskutte forklaringer (hva er en råk, når er det sommer på sydpolen?), plassering av handlingen i en kontekst av «før» og «etter», og autentiske replikker fra aktørenes memoarer.

Bildekomposisjonen er god og variert: helsider, montasjer, panorama, nærbilder og snakkebobler, detaljutsnitt av utstyret og innslag av tegneserieruter når dramatikken tettes til. Inspirasjonen fra medier som Illustrert Vitenskap og Dorling Kindersleys bøker kan spores, uten at det er noe problem.

Selv om voksne også kan lese bøkene med utbytte er det umiskjennelig barnebøker. Dels på grunn av forklaringene, dels for barnevennlige detaljer som hundenes navn, men viktigere: Aktørene er voksne menn, og handler som voksne, men noen ganger jubler de som barn når faren er over. Bøkene er både lærerike og spennende, og har fått en form som på dyktig vis fremstår både som allaldersbøker og som dedikerte barnebøker.

Adresseavisen, 30.11.2009

En gorillas jordomseiling

Unik, underlig verden hos prisbelønnet svenske

Jakob Wegelius
LEGENDEN OM SALLY JONES
Oversatt av Cornelius Jakhelln
Cappelen Damm

Noen ganger får man lyst til å forklare hva som gjøre god litteratur god. Denne boka viser oss et av svarene: denne boka skaper sitt eget, minneverdige univers, og gjennomfører det med stilriktig og gripende konsekvens.

Sally Jones er en svært menneskelig menneskeape. Hun er en gorilla, bortført fra det dypeste av Afrika. Gjennom salg, røveri, flukt, forlis, eventyr og sorger reiser hun verden rundt. Tid og miljø er anno ca 1910, i koloni- og imperietiden, med dampskip, klasseskiller og oppdagelsesreisende. Gorillaen Sally lever sammen med smuglere, tryllekunstnere, sjarlataner og en orangutang fra Borneo før hun finner sin sjelevenn: chiefen Koskela. Sallys reise er rik på erfaringer om menneskenes liv, sorger og gleder: læring og utvikling, tilknytning, utbytting, skuffelser, lojalitet og tilhørighet. På bokas siste side har de to vennene fullført reisen, tror de, og bringer Sally hjem til jungelen. Det blir en vakker slutt når hun forstår at hun hører sammen med sin beste venn, og fortsetter reisen sammen med Koskela.

Boka er gjennomillustrert med vekt på perioderiktighet og med sirlige detaljer i sideuttegningen.  Boka både ligner og ligner ikke på Jan Lööfs ”Morfar er sjørøver”. Historien er milevidt forskjellig, men på samme måte som denne klassiske billedboka skaper Wegelius en litterær verden som bygger på myter om legendariske perioder. Så skaper han en unik handling og unike personer. Beviset på kvalitet er at både barn og voksen vil huske Sally i årevis etter å ha lest boka. Intet under at denne boka fikk den store svenske August-prisen i 2008. Mulig målgruppe fra 6-12 år.

Adresseavisen, 30.11.2009

Litt bedre enn fryktet

TV2s leading lady berger såvidt, men tegner dårlig

Dorthe Skappel
SIRKUSPRINSESSEN
Juritzen forlag

Klara er en sjarmerende gammel dame som bor i et sjarmerende gammelt kråkeslott. Hun har en hemmelighet: en tiara i en kiste på loftet, og en fortid som sirkusprinsesse.  I løpet av denne billedboka prøver en tyv å stjele tiaraen, og Klara får besøk av en elefantunge, og møter deretter igjen sin ungdoms store sirkuskjærlighet: elefanttemmeren Zakkarias.

Det er mange som er skeptiske når kjendiser skriver (barne)bøker, man frykter at et kjent navn skal føre til at forlaget slår av på kravene til kvalitet. Og når man leser nøye er ikke denne boka noe mesterverk: handlingen er helt sted- og tidløs, personene er lite utviklet, og det som skjer virker tilfeldig og ubegrunnet.

Likevel er teksten god på det språklige nivået, og flyter godt. Bokas største svakhet er tegningene. Det er den typen flinke, naivt-bustete tegninger som tenåringsjenter begår: med roser i kinnene og briller på nesetippen. Skappel berger så vidt med en syltynn historie og greit språk, men burde hatt bedre rådgivere underveis. Alt i alt: ”don’t quit your day job, Dorthe”.

Adresseavisen, 30.11.2009

«Borte?» «Nei, der!»

Lur lek med tradisjoner

Jill Moursund
GJEMMESTREKER
Cappelen Damm

Lillebror har gjemt seg, og Katt skal lete etter ham. Begge figurene er laget i photoshopcollage: Lillebror har barneansikt og blå kanindrakt, mens Katt har gul kattekropp og ansiktet til et litt eldre barn.

Letinga begynner i et tre i skogen, og går over jordet, gjennom et hus med barneselskap, til havs, gjennom byen, på tivoli og tilbake til skogen. Leserne ser hele tiden hvor Lillebror er, og vi kan more oss over at Katt er så dårlig til å lete.

Sammenlignet med for eksempel Stian Holes hyperrealistiske photoshopcollager byr Moursund på en salig blanding av tegnekunst, fotoredigering, karikaturer og ikonografiske motiver, som får bildene til å framstå som en visuell rebus og tittekasse.  Bildene, og teksten også, er spekket med sitater fra eventyr, popkultur og visuell kultur. Jill Moursund er yngre søster av Gry. Hun har illustrert mange bøker tidligere, men dette er første gang med egen tekst. Det klarer hun fint!

Ettersom letejakten ender med leggetid, kan boka være fin som kveldslesning, men dette er samtidig ei omfattende bok, med sine 40 sider. Den inneholder mange bihistorier, som kan kreve litt tid, og som gir mye humor og energi.

Adresseavisen, 30.11.2009

Nattabok med motstand i

Original og modig vri fra dikterparet på Tjøme

Gro Dahle og Svein Nyhus
GOD NATT, NATT
Cappelen Damm

Dahle/Nyhus trenger neppe noen presentasjon lenger. Ekteparet er i barnelitteraturens elitedivisjon, og her lykkes de med å skape nerve og substans i en tilsynelatende troskyldig sjanger: godnatt-diktet.

Boka begynner som en serie dikt om trygg avslutning av dagen, med godnatt-hilsner til sola, treet, fuglen, jakka, lua og skoene. Svein Nyhus’ illustrasjoner følger opp tekstene og lar barnet under dyna leve seg inn til og sammen med det som det diktes om: hvilende i et kronblad, under en månesigd, eller i elgens gevirkrone. Det er brukt få farger: svart, oransje, og en matt blå som brukes i tre grader fra dyp indigo til lys gråblå.

Utover i teksten etableres det en bevissthet om uro i verden og i menneskene. Vi sier godnatt til katter som gleder seg og katter som gruer seg til alt, godnatt til alle som lengter, til alle som har låst seg inne på badet, til de som er syke og de som krangler og kjefter. Ikke minst sier vi ”godnatt til du som gråter”, for ”til og med sorgen må sove”. Til slutt roes tankereisen ned, og jeg-et sier et trygt godnatt til natta, mørket, puta, dyna, senga, hvisking, latter og ”det lille, tapre hjertet mitt”.

Denne reisen gjennom uroen betyr nok at mange vil velge bort dette som nattabok for de aller yngste, og det er en ærlig sak. Boka har potensial langt ut over å være en småbarnsbok. Den vil være et godt valg som en introduksjon til et utvidet verdensbilde for litt eldre barn, og ikke minst kan den ha stort potensial som kultbok og humanetisk aftenbønn for poetisk anlagte voksne og ungdommer. Kanskje kan den også fungere terapeutisk? Alt i alt har Dahle/Nyhus skapt en kostelig perle og en sterk fortelling om ro og trygghet i en urolig verden. Denne boka bør mange unne seg!

Adresseavisen, 30.11.2009

Omtanke i uværet

Tøysete, lur og varm historie om dansk småby

Jakob Martin Strid
DA LILLE LARSENS HUS BLÅSTE BORT
Oversatt av Fride Friestad
Engelstad forlag

 

Tenk deg en dansk landsby på en fjelltopp, og tenk deg deretter en kraftig vind som flytter ett av husene gjennom lufta, til en annen, isolert fjelltopp like ved. Denne forholdsvis skadeløse ulykken utløper en raus bølge av velmenende omsorg overfor den havarerte mannen Lille Larsen.

Historien er en eneste stor overdrivelse, og all energisk omsorg viser seg muligens å være overflødig når huset spretter tilbake på plass av seg selv. Likevel får både bergingsmenn, Larsen selv, og hunden hans tapperhetsmedalje, og landsbyen feirer seg selv og sine helter.  

Den danske avistegneren og humoristen Strid har blitt oversatt til norsk tidligere, blant annet av Erlend Loe. Historien om Lille Larsen ble årets billedbok i Danmark i fjor. Jeg har inntrykk av at danske ungdomsbøker er råere enn våre norske, men at danske billedbøker til gjengjeld er mer idylliske enn de norske. Denne boka er for så vidt med på å bekrefte det, men det er nå i alle fall en koselig historie, med en lur undertone av ironi.

Adresseavisen, 30.11.2009

Norsk rapsodi

Gjennomsnitt, kuriosa og brennende engasjement

Tittel: Norsk! Multikultur på sitt beste
Tekst: Mariann Youmans
Fotograf: Merete Haseth
137 sider
Gyldendal 2009
ISBN 978-82-05-38215-2

Tittel: Kult å kunne om Norge
Redaktør: Inger Marit Hansen
Bidragsytere: Studenter i grafisk design og tekstforfatter ved Westerdal School of Communication
253 sider
Schibsted 2009
ISBN 978-82-516-2615-5

Det var min idé å anmelde disse to bøkene samlet, ut ifra en idé om at dette var to ulike innfallsvinkler til si noe om norskhet i ei ny tid. Mens jeg leste bøkene var jeg lenge i tvil. Har de egentlig noe felles, bortsett fra et sammenfall av lengde- og breddegrader? Youmans har en alvorlig visjon om å skildre og fremme et multikulturelt samfunn, mens de unge formgiverne og tekstforfatterne fra Westerdal har varierende grad av alvor og visjoner. Westerdal-antologien gir et kuriøst bilde av det typisk norske, mens Youmans ønsker å utvide bildet det som er tradisjonelt norsk.

Les hele anmeldelsen hos barnebokkritikk.no.

Barnebokkritikk, 4.11.2009