barnasforfatterleksikon

Archive for desember 2010|Monthly archive page

Billedbøker med større perspektiv

In Bildebøker on 23.12.10 at 14:27

En rød tråd i årets norske billedbøker er at de gir større perspektiv på hverdagene og virkeligheten. Noen skaper gjenkjennelse og smil, mens andre gir rom for ettertanke. 

 Lykken er en god billedbokserie! Både voksne og barn setter pris på gjenkjennelse. Bjørn Ouslands Bisk blir borte er fjerde bok i en serie om en hundevalp. Årets bok bygger på forviklingskomikken fra første bok: en hundevalp som har et barn. Fra 3 år. Iben Sandemoses Fiat og farmor i vilden sky er sjette bok om den lille jenta som må hjelpe farmor med alt nytt og vanskelig; som å ta fly. Fra 4 år. Anna Fiskes Hallo planeten er den tredje i en serie gjennomarbeidede myldre-og-lete-bøker som slår Hvor er Willy grundig ned i støvlene. Fra 4 år. Kari Grossmann er dronning av norske hverdagsbilledbøker, og starter i år en ny serie om Malvin som overnatter i barnehagens lekeskur sammen med pappa og leker sjørøver med bestemor. Fra 4 år.

Øyvind Torseters tredimensjonale illustrasjoner har blitt både kjente og kjære etterhvert. Torseter og forfatter Tore Renberg har laget Gi gass, Ine. Teksten kombinerer en realistisk tur i skogen med regle, fabel og eventyr. Fin verbalhumor i lillebrors begrensede replikkforråd. Fra 3 år.

Gaute Heivoll og Line Halsnes’ Båten mellom stjernene foregår også i skogkanten; et sted som symboliserer overganger. Med en meditativ stemning i bildene og tekstrytmen får vi en sterk følelse av innvielse når «jeg» og far skal ro en kveldstur. Kanskje får hun se beveren for første gang? Historien har noen unødvendige bimotiv, ellers er dette en av høstens beste billedbøker. Fra 6 år.

Svein Nyhus’ Sånt som er har fellestrekk med hans fine God natt, natt fra i fjor.  Man tager en innarbeidet barneboksjanger og tilfører et moderne element av dirrende undring. I fjor var det godnatt-dikt, i år er det en begrepslærende samle-regle. I kofferten samler Eli blant annet sånt som hjelper til, sånt som nesten ikke finnes, sånt som er seg selv, og sånt som noen kan gjøre sammen i morgen.  Tegningene er mer rablete enn vanlig fra Nyhus. Motet til å snakke fortrolig til barns uro er fascinerende. Fra 5 år.

Et glimt av manneyrker får vi i Søppel av debutanten Max Estes. I en saklig, objektiv tekst følger vi Oskar og Sigmund gjennom en arbeidsdag. Bildene er stiliserte collager. De to karene kan fort bli manges helter. Fra 3 år. Debutant Lise Mosveen har skrevet Reisen til verdens ende, en retroaktig reglefortelling om dyr på tur.  Fint gjennomført. Bildene er laget med en prikkende stil som både minner om barnebroderi og materialbilder.  Fra 3 år.

I Justyna Nykas Drømmeprisen slutter prinsessa å drømme om en prins: hun vil heller ha ei prinsesse. Noen småkomiske innslag i en grei bruksbok om retten til å være annerledes. Fra 5 år. I Ulf Stark og Stina Wirséns Hallo der inne! snakker en vordende storebror til en ufødt lillebror. Lurt og nært med all den livsvisdom en seksåring kan ha.

Lisa Aisatos Odd er et egg er en av mine favoritter: en halvrealistisk fabel om en engstelig gutt og en overbeskyttende mor. Heldigvis ender det bra. Fra 4 år. Vegard Markhus debuterer med Timothy mister seg sjølv, om en mann som faller fra hverandre. En blanding av psykologisk lignelse og absurd komikk med rablete tegninger. For meg ble dette mest underlig. Fra 4 år.

Erfarne Inger Lise Belsvik forfatterdebuterer med Spring, hesten, spring. Jegpersonen og hesten legger ut en drømmereise med mytiske dimensjoner. Originale bildevinkler i hennes kjente flatestil. Det er minst like store dimensjoner over veteranen Harald Nordbergs Robins reise. Boka er full av sitat i ord og bilder, og skildrer en eventyrlig kamp for å bevare lekeplassen og lekegleden. Fra 5 år.

Erna Osland og Akin Duzakin har laget Brevet frå havet, en fin billedbokfabel for voksne i duse blå toner om flaskepost og om å elske en som ikke snakker samme språk. Målgruppa er åpenbar.

Aftenposten 8. desember 2010. 

Kulturskatt for de små

In Høytlesningsbøker on 23.12.10 at 14:13

Barnas store rim- og reglebok
redigert av Tinken Laurantzon
Stenersens forlag

Fra 2 år

Kulturarven i ny tapning, litt mer rampete

Den store etterspørselen etter klassikere i barnebokmarkedet blir som regel mettet med opptrykk av gamle utgaver. Heldigvis hender det at forlag gjør seg den umaken at de lager en helt ny bok, gjerne med blanding av kjente og nye illustrasjoner. Aschehoug har gjort det med «De store hvite» og nå gjør Stenersen det med rim og regler. All ære for det!

Her er alle de klassiske versene som mange av oss husker, og redaktøren har funnet flere spennende tilføyelser til kanon, av både nytt og gammelt.  Vi smiler av de rampete tilskuddene, som et fisedikt. Men nyhetene til tross bekrefter utvalget mest et tradisjonelt bilde av Norge: med vers om troll og om gamle husdyr som norske barn sjelden møter i levende live.

Utrykt notis

Rope, samle, skjønne, sovne

In Bildebøker, Høytlesningsbøker on 22.12.10 at 06:02

Svein Nyhus
Sånt som er
32 sider
ISBN 978-82-05-39919-8
Gyldendal 2010

Sånt som er minner om God natt, natt som Dahle/Nyhus utga i 2009, og som ble nominert til Kritikerprisen. Fellestrekket er at en innarbeidet barneboksjanger tilføres et moderne element av dirrende undring. I fjor var det godnatt-dikt, i år er det en begrepsopplærende samle-ramse.

I den grad dette er en fortelling, handler den om Eli og kofferten hennes. I kofferten samler Eli på gjenstander i en rekke kategorier, for eksempel «sånt som lyser», «sånt som noen kaster», «sånt som hjelper til», «sånt som nesten ikke finnes», «sånt som er seg selv», og «sånt som noen kan gjøre sammen i morgen». Hver kategori er ett oppslag i boken; på venstre side påkaller Eli noe eller noen, og på høyre side vises et mylder av ting som hun mottar, konkrete ting, abstrakte ting og situasjoner, små ting og store ting. «Og alt får plass i kofferten. Sånn er det bare», heter det på hvert oppslag.

Les hele anmeldelsen her.

Barnebokkritikk.no, 1. desember 2010

Opp som en løve …

In Bildebøker on 22.12.10 at 05:56

Anna Bache-Wiig
DON FRIDTJOF
Ill. av Lisa Aisato
Cappelen Damm

Fra 5 år

En bøllete katt tuktes av skjebnen

Versefortellingen om den selvbevisste katten Don Fridtjof står i en lang tradisjon: hybris (særlig mot gudene, eller i dette tilfelle: matfar) vil få sin straff. Men selv uten å kjenne klassikerne kan man finne glede i den lille musa som utfordrer katten, eller leve seg inn i kattens skrekk i tretoppen. Herfra kommer han med knekket stolthet, «.. ned som en skinnfell».  

Skuespiller og romanforfatter Anna Bache-Wiig (35) er ute med sin første barnebok. Versemønsteret er det samme som i Ibsens Terje Vigen, og med sitatet «Siden jeg så ham en enkelt gang» er slektskapet signert. Tematisk kan vi også tenke på Elliots «Cats». Rim og rytme er nesten uten lyter.

Illustratøren setter prikken over i’en. Aldri så vi en ondere katt, freidigere mus eller mer kuet katteeier. Den unge og talentfulle Aisatos (29) illustrerer ofte i fargerik frodighet med tykk, tegneserieaktig konturstrek. I vår kom Bringsværds nye Tambar-serie som Aftenposten kalte sjarmerende trollunge med frodig strek. I hennes egen «Odd er et egg» nå i høst ser vi at hun også mestrer en mer tenksom stil.

Aftenposten, 17. november 2010

Fabel om fremmede

In Bildebøker on 22.12.10 at 05:55

Trond Brænne mfl
Per Dybvig
FREMMED
Aschehoug

Fra 3 år

Stilrent og tradisjonelt

Trond Brænne (57) var først skuespiller, men har etter hvert begått 12 barnebøker. Sju av dem er laget sammen med Per Dybvig (46), norgesmesteren i å tegne styggpene dyr. Dette er deres tredje bok på samme formel: en renskåret fabel om en gruppe snakkende dyr, et forenkelt bildespråk hvor dyrene er gjengitt uten miljø og omgivelser, og med et tydelig moralsk poeng i historien.

Fem dyr lider seg i varmen. De reagerer med skepsis når en bever kommer til gårds («han ser ikke ut som en av oss, nei, sa hesten»). Historien slutter idet dyrene oppdager at beveren i det skjulte har bygget en dam som er løsningen på heteplagen.

Skriftbildet veksler mellom fet og normal skrift, i ulike størrelser, på samme måte som dyrenes størrelse veksler i forhold til hverandre gjennom boka. Det er blitt en stilren og gjennomført historie, med stort potensial som bruksbok, men det er ikke noe overraskende eller nytt ved den. Slik sett er det pussig at nettopp denne har blitt en Bragepriskandidat.

Aftenposten, 17. november 2010

Sjakk, sjekking og sjenanse

In Ungdomsromaner on 22.12.10 at 05:51


Klaus Hagerup
Markus er konge
Aschehoug

Fra 10 år

Stilriktig pinlighetskomikk med noen overspill

Dette er den sjette boken om Markus siden”Markus og Diana” i 1994; den første ble som kjent filmet.  Seriens sentrale trio har stort komisk potensial: Markus er sjenert og tafatt, bestevennen Sigmund er hyperaktivt ambisiøs på Markus’ vegne, og faren Mons er ei distré kløne.

Markus vil bli kjent med den nye jenta i B-klassen, Natasja. Sigmund påtar seg å lære Markus sjakk, så han kan møte Natasja i sjakklubben. Det går dårlig. Når Mons avslører sin mørke side, som sjakktalentet som hater å tape, går det både bedre og verre: Markus begynner å vinne sjakkparti, det lages kampsanger til hans ære, og en bortskjemt femåring slår i bordet.

Hagerup går lenger enn før i pinlighetskomikk; men har også en tydeligere moral: Markus finner ut mer om seg selv: han kan lære, mestre og vinne når det trengs. Hvis han vil. Denne miksen av økt selvinnsikt og komiske forviklinger er god humor og lett å like.

Aftenposten, 20. oktober 2010

På liv og død

In Fantasylitteratur on 22.12.10 at 05:48

Neil Gaiman
Kirkegårdsboken
Oversatt av Stian Omland
Schibsted

Fra 12 år

Unik, genial fortelling om spedbarnet som vokser opp mellom de døde

Neil Gaiman er en stor forfatter. Han tar livets gåter på alvor, og han har kunnskap og fantasi nok til å forene myteverdener til store fortellinger.

Nobody Owen vokser opp blant de døde på en gammel kirkegård. Her omgås han fortiden lettere enn han håndterer jevnaldrede på skolen. Hans verger Silas og frøken Lupescu er en vampyr og en varulv, og sakte oppdager gutten at han er nøkkelperson i den store kampen vergene har kjempet mot de onde kreftene, helt siden tidenes morgen. 

Boken er inspirert av Kiplings Jungelboken, og Gaiman fikk ideen da han så sin egen sønn på trehjulsykkel på en kirkegård. Fortellingen veksler suverent mellom de levendes hverdager, den nedgrodde kirkegården (a la Highgate cementary, ser jeg for meg), og svimlende fantasylandskap skjult «nede i» noen av gravene.

Det er sagt at fantasy handler om virkeligheten, bare abstrahert. I sin essens er dette en dannelsesroman; hvor Nobodys oppvekst gis andre vilkår og større dimensjoner.  Noen kan oppleve dette som sært. Jeg er derimot høylydt begeistret, og håper at mange får øynene opp for denne egenartede boken. 

Aftenposten, 20. oktober 2010