Det farlige internettet

Levende fortalt om fæl nettmobbing og nifs nettflørting

Janna Aasebø Johnsen
KK GID
Cappelen Damm

May B. Lund
NYEVENNER.COM
Cappelen Damm

Det er vanlig at voksne bruker «ungdommens språk» for å veilede om nye, farlige trender. Filmen «Himmel og helvete» (1969) er legendarisk for sitt skremmebilde av narkotika. Disse to bøkene kan altså oppfattes som siste etappe i en lang tradisjon. Men de kan også leses som forholdsvis teknologi-uavhengige skildringer: jenters bitre utfrysing av hverandre, og jente som lever farlig med hemmelig, kriminell kjæreste.

I KK GID opplever Vibeke (14) den gamle historien om primadonnavenninnen som vender seg bort, og ikke kan unne Vibeke suksess i skolerevyen. Nettsider brukes både for å sjikanere Vibeke, og for å få henne selv til å virke som en mobber. Janna Aa Johnsen er lærer og debutant, og lykkes godt både med å gjengi en autentisk generasjonsslang og -mentalitet, og å integrere voksenrådene om hvordan man bør møte sjikane og nettmobbing. (KK GID er sms-språk for Kjempe-Kjempe Glad I Deg, bare så det er sagt)

Annette (17) i Lunds bok er en grå mus som bråmodner når hun via nettstedet nyevenner.com blir kjæreste med Rashid på 19. Det viser seg at Rashid har mel i posen, svært urent mel. Annette får svi for sin naivitet, som hevn leker hun detektiv sammen med to venninner. Hovedvekten ligger på actionintrigen, og lesernes interesse blir neppe mindre av de nokså direkte sexscenene. Et minus ved boka er at forfatteren flere steder er ironisk overfor sin egen hovedperson.

(Adresseavisen, 26.1.2009)

Mysterier i småbyen

God science-fiction gjør hverdagens utfordringer tydeligere: makt, moral, omsorg

 Michael Grant
GONE – FORSVUNNET
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Schibsted

Plutselig forsvinner alle voksne. Alle over 15 år blir borte. Og den lille byen i California er kapslet inne. Barna må løse en lang rekke akutte problemer, og utvikler et samfunn med trekk fra flere lignende «indre robinsonader». Dette er drivende god spenning på flere plan, og samtidig er det en fortelling til å bli klokere og modigere av.

Synsvinkelen ligger hos den uvillige helten Sam og hans venner: smarte Astrid og usikre Quinn. De må ta vare på de svake barna, lete etter forklaringer og veier ut, og utforske sine nye overnaturlige evner. Forklaringene på det treleddede mysteriet finnes kanskje på atomkraftverket, i fortidens relasjoner mellom menneskene, eller hos den demoniske stemmen nede i gruva. Samtidig har dette også trekk av en ’vanlig ungdomsbok’, med en psykologisk utviklingshistorie. De må konfrontere flere interne fiender blant barna, både simple bøller og mer avanserte manipulatorer, og håndtere både svik og kjærlighet seg i mellom.

Forfatteren sto sammen med sin kone bak serien Animorphs (1996-2001), men denne boka er hans debut i eget navn. «Gone» er den første av fem planlagte bøker. Skrivestilen er enkel og rett fram, med fin bruk av spenningskurver, og jeg blir ikke overrasket om det blir film eller tv-serie av dette. Oversettelsen er utmerket.

(Adresseavisen, 19.1.2009)

Fiske & fakta for gutta

Entusiastisk og dyktig reisebrev fra en fiskebåt. Del av en «serie».

 Bjørn Arild Ersland
ONKEL ARNE. MODERNE FISKERIER
Illustrert av Annlaug Auestad
Omnipax

Onkel Arne er fisker, og forfatterens svoger. Denne boka forteller på annenhver side om en gang Bjørn Arild ble med fiskebåten til Arne. Vi får høre om livet ombord, både på og under dekk. På de motstående sidene finnes faktastoffet, fortalt slik at det føles relevant for barn fra 8 år. Fortelling og fakta samarbeider, og viser oss hele bildet: fiskene, fiskerne, fiskeindustrien, samarbeidet mellom fiskebåtene, forskeren og oppsynet.

Det er helt klart at også jenter kan bli fyrvoktere, dykkere og fiskere. Likevel er det stor stas for gutta, og for oss som bryr oss om gutters rollemodeller, når Bjørn Arild og Annlaug utgir den tredje boka i en flott serie om rolige, stolte menn i sine yrker. Annlaug Auestads tegninger og småmorsomme marg-notater gjør at boka framstår som gjennomarbeidet, sjarmerende, leken og upretensiøs.  Boka var en av fire nominerte til Brageprisen, og selv om den kunne virke som en «dark horse» i det racet, fortjener boka og bøkene all mulig oppmerksomhet.

Adresseavisen, 15.12.2008

Fantastisk røverhistorie

debut med alkymi, mafiaintriger og vår helt: den edle tyven

Scott Lynch
LØGNEREN LOCKE LAMORA
Oversatt av Kyrre Haugen Bakke
Cappelen Damm

Tenk deg en blanding av Stikket, Butch Cassidy og Gudfaren. Locke Lamorr begynner som gategutt og tyvelærling, ved romanens er han byens dyktigste bedrager, og redder byen fra kaos og undergang. Og dette er den første av sju planlagte bøker.

Camorr er en bystat med kanaler og sjøfart, adel, mafia, trollmenn, gategutter, horer, mordere, og falske prester. Teknologisk sett er vi er muligens på 1400-tallet. Locke og hans tyvebande De Veloppdragne Kjøterne er angivelig middelmådige lommetyver, men leseren vet bedre: vi følger dem inn i grandiose forkledninger og bedrageri. Det er to hovedtråder i historien: deres bedrageriplan, og en brutal krig mellom mafiabosser, som de trekkes inn i. Det er intriger, lojalitetskonflikter, vold og magi. Dertil får vi i mellomkapitler rullet opp historien om Lockes oppvekst og røveropplæring.

Dette er fantasy, og det er trolig fantasy for ungdom. Men det er neppe for de yngste; til det er det for mange horehus, galger, lemlestelse og brutal død. Og litt for mange nær-døden-slåsskamper i Die Hard-stil. Sammenlignet med high fantasy er det få magiske gjenstander her, men den unge heltens livsløp, læretid og unike ferdigheter er typisk for fantasysjangeren; slik Batman, til tross for manglende superkrefter, er like mye superhelt som Spiderman.

Lynch er debutant, født 1978, og har bakgrunn fra rollespill. Det kan man forstå; det er lagt mye arbeid i å konstruere byen, landskapet  og byens historie og samfunnsstruktur. Oversetteren har gjort en flott jobb med alle utfordringene fra forfatterens skaperglede og formuleringskunst. Filmplanene er i boks, og dette har alle forutsetninger for å bli en suksess!

(Adresseavisen, 27.4.2009)

Skattejakt verden rundt

god norsk action, og amerikansk filminspirert serie

 Arne Svingen
ADRIANS ATLAS. 2
Gyldendal / Lydbokforlaget
(Lydboka leses av Yngve Berven)

Rick Riordan
THE 39 CLUES. BOK 1: KNOKKELLABYRINTEN
Oversatt av Torstein Bugge Høverstad
Egmont Serieforlaget

To serier hvor unge helter både er på leting etter noe(n), og samtidig blir jaget. I begge seriene brukes hele verden som lekeplass. Svingen har foreløpig ført oss til Berlin, Egypt, Bulgaria, Tyrkia, Mali og Ukraina. I 39 clues har vi foreløpig bare vært i USA og Paris, men her gjenstår ytterligere 9 bøker før alle 39 ledetråder er funnet og løst. Begge seriene gir også fint  innskutte kunnskaper om geografi og historie.

Serien om Amy og Dan Cahill som skal finne familieskatten er tydelig inspirert av filmer som Småspioner, Da Vinci-koden og National Treasure. Jakten er et kappløp mellom rivaliserende familiegrener, og her kommer lureri, koder, eksplosjoner og døden-nær som perler på en snor. Litt for hesblesende for meg, men sikkert spennende for noen. Serien skrives av ulike forfattere, og er et helt konsept med samlekort, nettside med koder og en filmversjon klar neste høst. Knokkellabyrinten i tittelen finnes i Paris’ undergrunn.

 Adrians atlas begynner når Adrian våkner alene hjemme i Oslo, og finner at foreldrene og søstera Beate er bortført. Adrian reiser overmodig ut i verden på leting, nesten uten spor. Her i bok 2 leter søsknene sammen etter foreldrene, og de kjenner også bakgrunnen: foreldrene er interpol-agenter som infiltrerer våpenhandel.  I begynnelsen er det en forvirret jakt på skygger, men etterhvert får skurkene ansikter.

Jegpersonen Adrian er Svingen på sitt mest karakteristiske: Han har en typete indre monolog med formuleringer på Varg Veum-nivå, og han tenker: på hvem han er og hva han kunne vært, på det å reise og møte andre, og på overlevelsesinstinkt, lagånd og familiebånd. Handlingen kan være brutal i partier, prøvelsene er store, prisen er høy, miljøskildringene er troverdige, og som action betraktet er dette av høy klasse.

(Adresseavisen, 11. mai 2009)

Slitesterke seriebøker

Regleform, lek, læring og gjenkjennelse er suksessfaktorer for de yngste

Tor Åge Bringsværd og Tina Soli
NÅR TO VIL KLE SER UT
Gyldendal

Iben Sandemose
FIAT OG FARMOR PÅ HONOLULU
Cappelen Damm

Ingunn Aamodt
PULVERHEKSA OG KROKODILLEN
Omnipax

De siste årene har vi fått flere fine norske bokserier for de minste, i det småformatet som er et kjært grenseland mellom pekeboka og billedboka i fullformat. På samme måte som voksne følger sine helter i krimbøker og serieromaner har også barn glede av å møte samme figurer igjen og igjen. Helt til far og mor blir trette av å lese.

Bringsværd og Soli har laget 12 bøker om «Når to..» gjør noe sammen. Bøkene har en regleform hvor Berte enten leker med bestevennen, eller en forelder. I forestillingsleken setter de to alle mulige dyr inn i den situasjonen de holder på med. Hva skjer når to frosker kler seg ut? Enn elefanter? (De blir selvsagt dumbo-jet). Mye av magien i disse bøkene ligger i samspillet mellom voksen og barn som leser sammen, og hvordan fabuleringen utvikles videre.

Sandemoses bøker om Fiat har tydelig opphav i forfatterens egen bestemorrolle. Men hun har lyktes med å samtidig både alminneliggjøre og underliggjøre hverdagseventyrene og samspillet mellom liten og stor. Her i den sjette boka er farmor på jakt etter det perfekte huset.

Bøkene om Pulverheksa har en enkel, naiv stil i bilder og fortelling: ting skjer i rekkefølge, alle har tydelige roller, og alle er snille med hverandre. I denne sjuende boka samarbeider alle for at krokodillen skal tirves i Pulverskogen om vinteren.

For at en bokserie skal bli en suksess må hovedpersonen være så fleksibel at hun/han kan opptre i stadig nye situasjoner. Bøkene må inneholde både læring, lek, identifikasjon. I tillegg bør de ha en klar visuell identitet og en viss regelmessighet. Vi som ønsker at mange barn skal bli lest for er ekstra glade når serier lykkes, slik som disse tre.

(Adresseavisen, 15.6.2009)