Åshild Kanstad Johnsen
Kubbe lager museum
Gyldendal
Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig
Prikkesyken
Cappelen Damm
Kurt Johannessen og Øyvind Torseter
Eg er ein frosk
Omnipax
Ann Hilde Bolstad og Fritz Nilsen
Twin Otto.
Libretto forlag
Det finnes ingen grenser i billedboka, eller for billedboka
Fra 4 år
Nye norske billedbøker byr på både høyde og bredde: slapstick, underliggjøring, overtydelighet og livstolking.
Åshild Johnsens debutbok kan leses som en fabel om et moderne menneskes utviklingsfaser: først er Kubbe tingsamler, deretter viser han fram tingene, blir fanget i en sirkel av stress, og takler stresset med ulike teknikker: foredle samlingen, sette tingene fri, og bearbeide dem til kunst. Slik lest blir historien litt abstrahert, men står også i tradisjonen av begrepslærende og livstolkende barnebøker. Johnsens tegninger hever seg elegant over regler for perspektiv og proporsjoner, men lykkes nettopp derfor med å framstille rader, stabler og andre sekvenser. Snedig, godt tenkt og godt gjennomført.
Rørvik og Dybvik utga nylig tiende bok i den populære serien om de fjomsete vennene Reven og Grisungen. Bøkene faller fint inn i tradisjonen av pussigsøte dyr, med forbilder som Milne, Janosch og Belsvik: en blanding av forviklings-komikk og lun livskunst. Hos Rørvik er det mest komikk og enda mer vilter språklek. Denne gangen har grisen mystiske utslett og reven leker doktor.
Kurt Johannessen har tidligere brukt frosketemaet som performance-kunst og i en litt springende skissebok. Nå er det omformet til billedbok for barn, i møte med Torseters karakteristiske papirklipptablåer, som løftes til nye høyder her. Historien den utkledde jenta som «er en frosk» er en assosiasjonsreise som folder seg ut, fra flua til leoparden, til krokodillen og til vulkanene som må stå tidlig opp. Vi møter en kaotisk og innfallsrik verden som likevel er vennlig og ikkeskremmende. Historien gir ikke mening i logisk eller psykologisk forstand, og har nettopp derfor kultbokpotensial hos barn og foreldre. Noen vil legge den bort etter fem minutter, andre vil gjøre den til sin.
Etter taubåten Elias og lokomotivet Thomas er vi ikke overrasket over å møte en serie med personifiserte fly. De fem bøkene om Twin Otto følger mønsteret fra de andre seriene: ulike typer fly, som hver har én personlighetsegenskap; og hver episode drøfter et tema: som selvfølelse, fremmedfrykt, eller lojaliteten i å si ifra når noe er galt. Bøkene vil bli brukt i mange barnehager som takknemlige tematiseringer, men de faller dessverre igjennom som litteratur: den overtydelige moralen formuleres bare verbalt og er ikke integrert i handlingen.
Våre billedbøker har godt internasjonalt omdømme for høyt kunstnerisk nivå. Det er ikke alltid at dette gode omdømmet får gjennomslag i bokhandelen og hos bokkjøperne. Det er et generelt dilemma at spennende, nye bøker taper i kampen med det trygge og mainstream-aktige, og det blir forsterket når voksne skal kjøpe bøker til barn. Vi for vår del kan bare oppfordre bokhandelansatte og bokkjøpere til å våge mer. Det er mange eventyr i vente mellom permene.
Aftenposten, 23. juni 2010
Barnas forfatterleksikon – Morten Olsen Haugen om barnebøker 