Årets 10 beste bøker 2009

1. Maria Parr. Tonje Glimmerdal. Samlaget
   Fart og sjølvtillit hos ung heltinne med livslyst, livsmot og livsalvor
2. Gro Dahle og Svein Nyhus. God natt, natt. Cappelen Damm
   Kloke sovnedikt, trøstedikt og overlevelsesdikt for alle aldre
3. Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande. Det første barnet på månen. Cappelen Damm
   Sterk, uforglemmelig billedbok om den store reisen, om fremmedgjøring og om smerten ved å forlate mamma
4. Jon Fosse og Øyvind Torseter. Spelejenta. Samlaget
   Magisk og legendeaktig om jenta som berger far. Strålende papirklippcollage
5. Eoin Colfer. Flygeren. Cappelen Damm
   Storslagen helteroman fra 1800-tallsmiljø, egnet for alle aldre, og særlig ungdom
6. Shaun Tan. Fortellinger fra ytre utkant. Cappelen Damm
   Bildefortellinger fra 70-tallsoppvekst med magisk realisme
7. Bjørn Ousland. Sydover, kappløpet mot Sydpolen. Cappelen Damm
   Usedvanlig vellaget bildedokumentar om polheltene
8. Tania Kjeldset. Juli. Cappelen Damm
   Kjærlighetsroman med mange strenger og sanselig vibrering av sommer
9. Anna Fiske. Hallo byen. Cappelen Damm
   Kompetent, gjennomkomponert myldrebok med varmt blikk på menneskelig mangfold
10. Leif Gullstein. Bli med på jobben. Mangschou
    Hyggelig gjensyn med kjær sjanger fra barndommen: fotodokumentar om hunder på jobb: førerhund, bombehund, lavinehund osv.

Adresseavisen, 21.12.2009

Film, død kjærlighet

Kompetent, velformet debut, men litt skjematisk

Yngve Sæther
HÅNDBOK FOR ANDRÉ
Aschehoug

Yngve Sæther er foreløpig mest kjent som filmprodusent for «Mannen som elsket Yngve». Og med denne debutboka røper han et dypt entusiastisk forhold til filmmediet og filmhistorien. Han viser også at han klarer å utnytte bokmediet, med fortelling, disposisjon, bilder og lister. De 26 kapitlene har bokstavnavn og stikkord fra A til Z. I et etterord skriver han en liste over verdens beste filmer, og utfyllende kommentarer til  illustrasjonene i boka.

Boka forteller om dramaturgi, og demonstrerer selv de dramaturgiske lovene i bruk.  Andrés storesøster Karla ligger i koma etter en ulykke. Sammen med klassekamerat Pia bruker han sommerferien til å lære film av den voksne familievennen Alex. Sorg og savn, gryende vennskap med Pia og filmlærdom er lenge hovedtema i historien, inntil Sæther i kapitlet O (for omslag!) føyer til en familiehemmelighet som øker dramaet, og etter hvert også smerten. Begge lager sin debutfilm i løpet av boka: André lager en romantisk vampyrhistorie, mens Pia monterer gamle familiefilmer til en dokumentar, mest om Karla. Boka foregår i Trondheim.

Jeg har lest mange debutbøker som sliter med grunnleggende dramaturgi: plot, roller, scener og framdrift. Sæther sliter ikke i det hele tatt, men viser heller at filmbransjen er en god skole for den som skal fortelle en historie. Boka er ikke bare en ordinær roman, det er også en didaktisk fortelling, og noen kapitler består i stor grad av filmlærebok i dialogform.

Bokas svakhet ligger i arven fra det filmatiske: Alle personene har gjennomgått en psykologisk forenkling, og er bearbeidet fram til typer og roller i forhold til hverandre, og i utvikling.  I tillegg minner André og Pia mer om idealbilder på ungdom, enn om faktiske personer: de er sterke, trygge, frie og (raskt) lærende. Men la gå, det et sympatisk idealbilde, historien er god over gjennomsnittet, og filmentusiasmen er smittende.  Jeg kan med glede anbefale denne boka!

Adresseavisen, 21.12.2009

Superserie finner nye retninger

gamle rotter og gale forskere

Marit Nicolaysen
SVEIN OG ROTTA OG KLONINGEN
Aschehoug og Lydbokforlaget

 I årets bok flettes to tilsynelatende helt ulike tema sammen: alvorlige tanker om livets ubønnhørlige møte med døden, og skummel action når barn og rotter går på besøk hos en erkegal oppfinner som sysler med planer om kloning. Den felles bakgrunnen for de to tema er at hetterotta Halvorsen er i ferd med å bli gammel, og Svein er redd for å miste ham.

Halvorsen er ikke lenger helt ung, og Svein tenker mye på døden, og om kloning kan være veien for å beholde bestekompisen. Tema aldring og livets gang skinner også gjennom i små bihistorier, som den om farens bekymringer for voksende måne.

Serien teller 14 bøker til nå, og 2 filmer. Selv om det er mange faste elementer, så klarer Nicolaysen også fint å variere grunntone, tema og miljø. I fjor var det romantikk på Finnmarksvidda, og året før var det slapstick med full julenisse. Noen seriefigurer lever evig og uforandret, mens andre vokser og forandrer seg i løpet av serien. En nærlesning viser at Svein har blitt 2,5 år eldre på 14 bøker. Når forfatteren i årets bok våger å fortelle om en aldrende Halvorsen, så har hun tilført en livsløpsrealisme som hever serien. Jeg ligger nok ikke søvnløs og lurer på om Halvorsen har det bra, men jeg er oppriktig nysgjerrig på hva Nicolaysen tenker om veien videre, og om hun lykkes med det Conan Doyle aldri mestret: en seriehelts død.

I påvente av det kan jeg oppriktig anbefale ei god, og spennende bok. Terje Strømdahl leser lydbokutgaven i år også.

Adresseavisen, 7.12.2009