Løfterik barnebokhøst

To av de sterkeste merkevarene i norsk barnelitteratur er Svein og Rotta og Kunstdetektivene, og vi er glade for at Marit Nicolaisen og Bjørn Sortland er med oss i bokhøsten i år også.

En ny serie av debutant Tone Nørvåg, med en politihund i hovedrollen er en så god idé at det er rart ingen har tenkt den før. Endre Lund Eriksen går et skritt lenger, og lanserer Dunderly, et helt nytt «barneunivers» med tekster, sanger, spill og dukker.

Også i billedbøkene gjelder det å ha gode seriehovedpersoner. I høst skal både Mamma Mø og Karsten og Petra på bibliotekbesøk. Renberg/Torseter er ute med bok nr 2 om Ine og Hasse. Bjørn Arild Ersland lager alltid interessante bøker, og det blir spennende å se hva han gjør i en ny billedbokserie. Kari Stais talent kommer til sin rett i en serie pekebøker. Utenfor seriene gleder jeg meg til å se på bøkene til Svein Nyhus, Max Estes og Shaun Tan.

I lettlestseriene ser det ut til å handle om de nære ting: hundehvalper, fotballcup og stressede eller hjelpeløse foreldre. Den som vil ta pulsen på barns samtid kan finne mange gullkorn her.

Mye av den barnelitteraturen har dessverre et preg av overfladisk festlighet. Jeg mener det er et tegn på kvalitet når forfatterne anerkjenner barns sans for alvor. Ramme alvor kan vi finne i Harald Rosenløw Eegs bok om fire ungdommer under en eksplosjon i t-banetunellen i sentrum, og debutant Jan Henrik Nielsens Høsten om to søstre i et nesten mennesketomt samfunn etter en epidemi. Hos begge ser det ut til å være de eksistensielle sidene ved ulykken som beskrives. Debutanten Sunniva Relling Berg skriver om skjulte mønster i små bygdemiljø.

Innenfor fantasylitteraturen, som kan sees som en slags nygamle helteeventyr, kan vi velge mellom trollmannslærlinger, vampyrer og nordisk folklore. Et hovedmønster er barn fra vår verden som oppdager at de er utvalgte helter i en annen verden.  Jon Ewo går utenom sjangerkonvensjonene; hans hovedperson er en kul engel som lever for å surfe på lysbølgene.  Tysk «urban fantasy» av hittil ukjente Christoph Marzi høres også spennende originalt ut. Når Ruben Eliassen kommer med sjuende og siste bind om Phenomena er jeg sant å si usikker på om han lykkes med å avrunde en populær men ufokusert serie.

Brian Selznicks Oppfinnelsen av Hugo Cabret var en stor opplevelse i 2008, med en unik blanding av roman, tegneserie og filmmanus. I år kommer hans andre bok, Himmelfallen. Jeg tror det blir høstens høydepunkt!

 Aftenposten, 13. september 2011

Tradisjonell familiefantasy

John Stephens
Smaragdatlaset
Cappelen Damm 2011

Dette er første bindet i en trilogi i sjangeren familiefantasy. Forfatteren er bokdebutant med bakgrunn fra film/tv. Det er solid og drevent gjort, men er ikke spesielt originalt.

De tre søsknene Kate, Michael og Emma er barnehjemsbarn. De er skarpsindige, omtenksomme mot hverandre og har komplementære ferdigheter. De preges videre av en mildt opprørsk uavhengighet, basert på troen på at foreldrene en dag skal komme tilbake etter dem. Dette gjør at de virker som problembarn for barnehjemsbestyrerne, noe som har sendt dem fra barnehjem til barnehjem, det ene verre enn det andre.

Boken åpner med en ny flytting, og i sitt nye hjem oppdager barna flere nivåer av mysterier og magiske hendelser, og begynner å utforske disse. Dette involverer en ond heks som holder en landsby i fangenskap, en blivende mentor – trollmannen Dr Pym, flere typer magiske skapninger, en magisk bok som gjør det mulig å reise i tid, og erkjennelsen av at de tre søsknene er utvalgt (så klart!) for å ta kontroll over bøkene, og bruke denne kontrollen i kampen for det gode. I dette første bindet av trilogien blir vi bare kjent med den første av bøkene, Smaragdatlaset, som den eldste av de tre søsknene kan kontrollere.

Les resten av anmeldelsen.

Publisert på barnebokkritikk.no 31. august 2011.

Intet fullgodt svar

Gordon Reece
Mus
Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal

Fra 13 år

Intens thriller med diskutabel moral

En medrivende, skremmende og tankevekkende bok om mobbing, mord, mot, motstand og mareritt. Den ligner ikke på mange ungdomsbøker du har lest tidligere. En dyktig thriller med to fascinerende hovedpersoner, hvor handling og tanker spiller opp mot Shakespeares «Macbeth».

Shelley på 15 og moren er «mus»: beskjedne, flinke og konfliktsky. Grov mobbing og en stygg skilsmisse har ført dem ut til et stille hus på landet, hvor de lever et rolig bortgjemt liv. Helt til en bevæpnet og sanseløst ruset innbruddstyv dukker opp.

Hit har man kunne lese boken som en stygg mobbehistorie i et britisk klassesamfunn med en moden, overanalyserende jeg-forteller, med en undertekst av pubertet og overgangsfaser. Herfra blir det en blodig thriller med engstelse og mareritt. De to damene tar igjen overfor tyven med uventet kraft og sinne; så grundig at de dreper ham hinsides det som kan kalles selvforsvar. Ergo må liket gjemmes. Og her begynner marerittene, både de praktiske om hvorvidt alle spor er fjernet, angeren og frykten for gjenferd.

Bokens budskap er at det å forsvare seg ved å utøve styrke kan gi større selvtillit. Det kan jeg tro på, men jeg har flere etiske innvendinger til løsningen og til menneskesynet. Vi har lenge etterspurt bøker med rollemodeller for girl power. Denne boken er ikke svaret på det ønsket, men vi bør vel ha samme tillit til ungdomslesere som til voksne lesere: at de kan skille mellom god action og sunne verdier.

Aftenposten, 7. august 2011.
Tittelen satt i redaksjonen, mitt forslag var «Svakhet og styrke»

Sannhet eller konsekvens

Johanna Thydell
Hallo, elsk meg da
Oversatt av Ingelin Røssland
Cappelen Damm

Fra 13 år

Vrangsiden av en love story

 

Du har lest mange bøker hvor hovedpersonen drømmer om å vinne den rette. Her er en bok om å slå opp med den nesten helt rette.

Det starter konvensjonelt: Nora strever med å finne seg selv; de to venninnene er henholdsvis pen og bevisst, og skoleklassen er full av «typer» som hun definerer seg negativt i forhold til. Som vanlig i ungdomslitteraturen underdriver jeg-personen sine egne kvaliteter, og sliter med selvbildet. Nora har stort behov for bekreftelse, og selvbildeprosjektet har i tillegg til sammenligningene også en romantisk agenda: den tre år eldre Stoffe.

Etter hvert utvikles det to tema i historien, med et fellesmotiv: å være tro mot seg selv. Lisa forsømmer kjæresten Jack, men hvilken skyld har Nora i at han slo opp? Ga hun ham for mye og feil oppmerksomhet? Og er hun helt ærlig mot leseren? Og problem nr 2: hva skal Nora gjøre med en kjæreste som er god som gull, når hun likevel føler at det blir feil?

Bokens kvalitet ligger dels i Noras og leserens lærdom om hvor lykken finnes og ikke finnes. I tillegg er det en velskrevet bok hvor vi får sympati for Nora og i korte desperasjonskomiske kapitler følger hennes forvirring, selvironi og økende erkjennelse.

Aftenposten, 7. august 2011