barnasforfatterleksikon

Brakdebut med magisk lærling

In Barneromaner, Fantasylitteratur on 01.11.18 at 17:52

Jessica Townsend
Ingenlund – Morrigans forbannelse
Oversatt av Kirsti Vogt
Vigmostad & Bjørke

Fra 9 år

Stor fortellerglede, men litt treg start

Den britisk-australske debutanten Jessica Townsend (33) har gjort lykke med fortellingen om 11 år gamle jenta Morrigan og hennes ukjente magiske egenskaper. Boka skal utgis i 35 land, og filmen er selvsagt også underveis.

Boka har blitt sammenlignet med Harry Potter, det er både et kompliment, et hint om sjanger, og en tvangstrøye som få bøker kommer helskinnet ut av.

Farlige krefter

Fra en side sett ligner det på Harry Potter slik en lang rekke bøker ligner: vi har en hovedpersoner på vei inn i puberteten som skal lære seg å beherske mørke hemmeligheter og farlige krefter, innenfor et fantasifullt magisk univers.

Men dette er ikke unikt for Ingenlund; det gjelder også Percy Jackson, Jernprøven, Luridiumstyven, Septimus Heap med flere. Ingenlund og hovedpersonen Morrigan har også én dypere likhet med Harry Potter, men den blir ikke synlig før i bokas siste kapittel; hun har en farlig, mørk stripe i personligheten, som hun må unngå å gi etter for.

Som barn trodde Morrigan Kråkh at hun var en forbannelse som skapte ulykker for andre. Som alle slike forbannede barn skal hun dø på 11-årsdagen. Kvelden før blir hun oppsøkt og bortført av den magiske og eksentriske Jupiter Nord, som forstår hva som egentlig bor i henne. På hans hotell Devkalion hersker resepsjonisten Suppedas og oldfruen Fenestra, som er en magnifikatt.

En av ni utvalgte

Her skal Morrigan forberede seg til opptaksprøve i Det Vunderlige Selskap. Fem hundre barn skal gjennomgå fire prøver for å bli en av de ni utvalgte.

Bokas største svakhet er at verken leseren eller hovedpersonen riktig forstår hva som er fordelene ved å bli en av de utvalgte Vunderlige. Derfor blir handlingen drevet fram av Jupiters ambisjoner for Morrigan, mer enn av Morrigans egne ambisjoner.

Dette er første bind i en serie som vi ennå ikke vet alt om. Kanskje blir det tre bind; kanskje ni? Det neste bindet, Vundersmeden, kommer på engelsk i oktober. Som mange andre første bind i serier, er boka svært preget av eksposisjonsfasen, der forfatteren skal fortelle om hovedpersonenes bakgrunn og egenskaper, og presentere sitt univers.

Vidunderlig fantasi

Men det er da også et helt vidunderlig univers. Av den typen som fantasyleserne elsker. Her er et fortrollet t-bane-system, hotellrom som krymper eller utvider seg, spøkelser og udyr. Min favoritt er lysekronen som deiser i gulvet, og som deretter vokser ut igjen, fra taket – slik en skadet tånegl ville gjøre det.

Kirsti Vogts oversettelse gjør ære på all fantasien hos forfatteren. Det engelske «Nevermoor» har blitt til «Ingenlund», og de norske ordspillene står fint og tett gjennom boka.

Luksusdyr med sjelekvaler

Det er store spenn i hovedpersonen. På den ene side dveler forfatteren ved Morrigans såre usikkerhet og mørke bakgrunn. På den annen side boltrer hun seg som om hun var på luksusferie; som eierens yndling på et magiske hotell med lekeland, stuepike og annen oppvartning. Kanskje vi kan kalle henne en goth-prinsesse med sukkerspinn?

Denne dobbelheten skaper variasjon, gir hovedpersonen dybde, og vil appellere til ulike segmenter blant leserne. De yngste, i den opprinnelige målgruppen, vil nok like den magiske overdådigheten best. Og det velutviklede, visuelle universet med sine fester og festivaler vil trolig vil finne gjenklang hos cosplayere og unge voksne med sans for fandom, langt opp i tyveårene.

Aftenposten, 16. september 2018

Tvetydig kampskrift for jenter

In Fagbøker, Ungdomsromaner on 01.11.18 at 17:47

Ulrikke Falch og Sofie Frøysaa
Jenteloven, feministisk førstehjelp
Illustert av Ida Neverdahl
Gyldendal

Fra 12 år

Personlig, ujevn og best når den bearbeider erfaringer

Jenteloven er en bok som graver dypt og vil mye. Derfor spriker den også i form og innhold. Noen ganger er den dagbok fra forfatternes perioder med psykisk sykdom i ungdomsårene, noen ganger er den aksjonspreget om jenters rettigheter og nåtidig likestillingskamp. Noen ganger er teksten ungdomskul, andre ganger er den som en kronikk.

Ulrikke Falch (22) er kjent fra tv-serien Skam og i ettertid som SoMe-aktivist, mens Sofie Frøysaa (29) er lærer, komiker og debattant. Denne boka er deres første samarbeid. Boka er ment å være «boka de selv hadde trengt da de var 16 år og usikre på seg selv».

Mange tekstformat

Boka har tre hovedtema; skole, kropp og sex. I hvert kapittel brukes flere tekstsjangre. Her er sitater pent dandert, lister med råd, argumenter til bruk i debatt, Ida Neverdahls tegneserier, minner – og refleksjoner rundt minnene, løse faktaopplysninger, opprop og manifest, og noen sider som er ment for å klippes ut og overleveres til rette vedkommende.

Boka går fint inn i den trenden av sakprosa for ungdom som jeg kaller «magasinformat»/ «tekstcollage». Spilleliste («Fight mode-musikk») og liste over Instagramfavoritter understreker magasinformatet; dette er skrevet i og for nåtid. Om få år et boka et tidsbilde.

Gode råd

Mange av rådene er gode. Det gjelder særlig to typer tekster. Det ene er de rådene som hjelper leserne til å gjennomskue kvinnediskriminerende mønster i språk og handlinger.  Hvorfor er det ingen ting som heter «flink gutt-syndrom»? hvorfor unnskylder lærerne uhøfligheter fra guttenes side med «han prøver nok bare å flørte»? Dette er en type råd og tekster som vi kjenner fra flere lignende jentekamp-bøker.

Bokas aller sterkeste side innslag er kapitlene med minner kombinert med ettertanke.  Sofies problemer med uren hud som 14-åring, kan hun i dag se på med større ro: «Jeg skulle ønske at jeg ikke var så hard mot meg selv. Det fortjente jeg ikke.» Det første samleiet, mensen og problemer under presentasjon i klassen blir også mindre skremmende i ettertankens lys.

Forventet livsfase

Begge forfatterne forteller om sine verste stunder med psykisk sykdom i ungdomsårene; spiseforstyrrelser, tvangsforestillinger og tourette. Begge skriver i jeg-person, helt innenfra datids- og sykdomsperspektivet.

Disse tekstene er tvetydig lesning. Som helhet presenteres boken som en survival guide og en førstehjelpsbok for unge jenter. Men det er ingen survival guide i disse partiene. I sykdomskapitlene er det ingen refleksjon om hva som kunne vært annerledes, ingen fortelling om veien ut. Ingen ettertanke om hva de ville gjort annerledes i dag.

I et litt større perspektiv kan vi spørre oss hva alle slike sykdomsbekjennelser gjør med kulturen. For Falch og Frøysaa er ikke alene med sine fortellinger. Er bøkene med på introdusere psykisk sykdom som en forventet livsfase? Eller peker de på veier ut av sykdommen? Det skjer ikke her.

Perspektiv

Når denne boka er på sitt beste er Falch og Frøysaa leserens beste venn. De setter vanlige erfaringer inn i en perspektiv av likestillingskamp, og kan gi trøst og inspirasjon til dagens 16-åringer som trenger å se sine hverdagsproblemer i et større bilde.

Aftenposten, 2. september 2018

En døende miljøaktivist på 11 år

In Barneromaner on 01.11.18 at 17:44

Arne Svingen
En himmel full av skyer
Gyldendal

Fra 10 år

Trist, vittig og velkomponert om ung miljøaktivisme

Henrik (11) har en liten og en stor bekymring. Han har lymfekreft og skal dø i løpet av ett år. Men dét er ikke den store bekymringen. Hans store kampsak er miljøvern.

Hvis du vet du skal dø før du fullfører barneskolen, har du ikke så mye mer å tape. Henrik er forbi tiden hvor han kan ta smålige hensyn. Han vil kidnappe statsministeren og tvinge myndighetene til å ta miljøvern på alvor.

Statsministerens datter

I denne boken heter statsministeren Vibeke. Hun har en kone, og ei datter på 11 år, Sofie. Det var vanskeligere enn Henrik trodde å kidnappe en statsminister. Men han blir invitert hjem til henne, og blir raskt venn med den rutinerte Sofie. Hun blir hans manager, og kombinasjonen av hans engasjement og hennes innsideforståelse av hvordan medier og politikk fungerer, blir slagkraftig.

Sammen setter de statsministeren i forlegenhet, de kupper tv-show og skaper unike situasjoner som vekker oppsikt. Henrik ønsker oppmerksomhet om saken, ikke om sin egen person eller sykdom, og det er bare motvillig at han påtar seg den offentlige kjendisrollen som «miljø-Henrik». Kampen topper seg når barnas demonstrasjonstog okkuperer Stortinget.

Nye trekk hos Svingen

Svingen har i hele sitt forfatterskap bevisst jobbet i ulike formater; raske underholdningsbøker i grøss og komikk har vekslet med mer ambisiøse barne- og ungdomsromaner. De ambisiøse bøkene hans har vunnet flere priser, og et gjennomgående tema i bøkene er hovedpersonenes underdog-rolle og samfunnsskildring fra fattig-Norge.

Med denne boken fornyer Svingen forfatterskapet, igjen. Underdog-tema og samfunnsskildring er tonet ned, det er en sterkere tone av situasjonskomikk her, og tempoet er godt gjennomarbeidet.

Det er lett å se for seg denne boka filmatisert; den har tydelige typer, renskåret miljø med bare de nødvendige bipersonene, og en klar lineær handling med en rekke spenningstopper godt porsjonert ut.

Historien har en sidehistorie, i tråd med god fortellerteknikk: Henriks pappa, som han knapt har hørt fra på 10 år, dukker opp og gjenopptar kjæresteforholdet med Henriks mor. Til stor forargelse for 11-åringen som ikke liker å se voksne kysse.

Klokere til slutt

Historien slutter godt, ytre sett. Henrik inviteres til FN for å tale til hovedforsamlingen, og han får medisiner som kan gjøre ham frisk.

Likevel er det en mer neddempet, erfaren og realitetsorientert Henrik vi møter i bokens siste kapitler. Han har gjennomført langt mer enn han drømte om, men vet ikke om det kommer til å gjøre noen forskjell. Kanskje er det også verdt å bruke tid på å dyrke vennskap likevel?

Leseren vil sitte igjen med en god følelse av en spennende historie, og vil i tillegg ha fått større forståelse av hvordan politikk og medier fungerer i Norge. Boken anbefales med glede.

Aftenposten, 5. august 2018

%d bloggere like this: