De beste barnebøkene

Barnebokeksperten Guri Fjeldberg fra Bergen arbeider med en bok om de 101 beste barne- og ungdomsbøkene etter 2005. Med det beveger hun seg inn i den store diskusjonen om barnelitteraturens tre ansikter; om hva som gjør en bok god? Nylig presenterte hun prosjektet i Kulturhuset i P2.

Litteraturen lever, på samme måte som film og andre kunstarter, i spenningen mellom kunst og underholdning. For barnebøkene kommer et tredje moment inn: bokens nytteverdi. Kan barnet lære noe? Skaper boken leselyst? Egner den seg som godnattbok?

Høyt og lavt

Fjeldberg legger vekt på kvalitet i estetisk forstand. Noe annet ville vært rart. Men hun trekker også inn spørsmål om popularitet og anvendelighet. Så langt har hun røpet 40 av de 101 titelene. Der ser vi Garman, Jakob og Neikob, Hugo Cabret, De nye bukkene Bruse, Nesbø, Grøntvedt, Dahle/Nyhus, Maria Parr og Bjørn Ousland. Men også Dødslekene og Cherub-serien; spenningsserier hvor underholdning, høy puls og personenes psykologiske utvikling går hånd i hånd.

I voksenlitteraturen er grensene mellom «høyt» og «lavt» innarbeidet i forståelsen av det litterære systemet. Mens Jon Fosse nevnes i nobeldiskusjoner, selges romantikken i det gamle bondesamfunnet på nærbutikken for 79 kr. I tillegg har vi «mellomromanen»: underholdning med litterære kvaliteter. Mellomromanene utgjør de fleste navnene fra bokhandelens bestselgerlister.

Denne nivåforståelsen finnes innenfor barnelitteraturen også. Det er ikke de samme bøkene som nomineres til den popularitetsorienterte Ark-prisen som til Brageprisen og Kritikerprisen. Men fordi barnebokfeltet fremdeles har færre stemmer og mindre plass i mediene, er ikke distinksjonene alltid like tydelige.

Barnets dom

Vi som lever med barnebøker er spent på sannhetens øyeblikk, når boken møter barnet. Hvis ditt barn likte boken, er det en god bok – for dere. Foreldre kan trygt stole på sin opplevelse av det som treffer. Noen bøker fungerer til godnattlesing, andre treffer godt i klasserommet.

Men ens egen barn kan ikke være barnelitteraturens eneste jurymedlem. Bruksperspektivet må ikke få overskygge spørsmålet om kvalitet i barnelitteraturen. Fjeldbergs arbeid er en påminnelse om at litterær kvalitet er noe annet, med flere kriterier.

En ny kanon

101 bøker fra de siste 10 år er for mange til å danne en klassikerliste av varig betydning, men det vil uten tvil være en skattkiste av tips for alle barneboklesere her også. Vi ser fram til den endelige lista, til Fjeldbergs omtale av bøkene og begrunnelse for deres kvaliteter. I mellomtiden kan du følge «101 barnebøker» på blogg.

Prosjektet gir anledning til å drøfte denne tredelingen mellom kunst, underholdning og nytte. Lesende barn ligner på lesende voksne: noen ganger vil de bli smartere, noen ganger vil de bare bli underholdt.

Når vi anerkjenner retten til å lese på ulike måter, ser vi også bredden og rikdommen i barnebøkene. God lesning, høyt og lavt!

Aftenposten, 16. november 2014

Guttetanker og jentekropp

T. Cooper og Allison Glock-Cooper
Forvandlerne
Aschehoug

Fra 12 år

Hemmelig queer på high school

En morgen våkner Ethan (15) i en jentekropp. Han får vite at hans familie tilhører en hemmelig menneskerase, «Forvandlerne». I fire high school-år skal han bytte kropp og person hvert år. Deretter kan han/hun velge personlighet for resten av livet.

Historien rommer både komikk (av Freaky Friday-typen), skepsis til autoriteter og fin refleksjon om kjønn, roller og forventet adferd. Og det handler om forelskelse og undring. Varmt vennskap mellom Ethans nye jenteidentitet som Drew og en gutt som tidligere var jente viser potensialet for forvirring og muligheter. Forholdet mellom Drew og venninnen Audrey har også romantiske dimensjoner som topper seg når de spiller sammen i balkongscenen fra Romeo og Julie.

Dette er første bind i en serie. Queer-aspektet tones antagelig ned i neste bind, hvor Drew forvandles til den fargede gutten Oryon. Forfatterne ser ut til å ha en intensjon med serien om å fremme empati for ulike liv. Bind to utgis på engelsk i april.

Aftenposten, 16. november 2014

Barnebøker gjør oss glade!

Kronikk av Gjertrud Holand (leseambassadør og bokhandler, Steinkjer bokhandel) og Morten Olsen Haugen (bibliotekar Nord-Trøndelag fylkesbibliotek). Trønder-Avisa,  10. november 2014

«Bøker gjør oss glade!». Så enkelt kan det sies. Glede er en sterk drivkraft. I tillegg finnes også andre gode grunner til å lese; du trener opp evnen til å snakke, tenke og vise medfølelse. Lesestundene er med på å skape gode, felles opplevelser for barn og foreldre.

Den gode kontakten mellom voksne og barn rundt ei bok er ikke avhengig av ei bestemt bok. Mange har sine egne favoritter, og hver og en må finne fram til sine favoritter. Her er noen forslag for dere som er på jakt etter nye yndlingsbøker. Bøker som vi har gode erfaringer med fra våre ulike roller gjennom årene.

Helter

Tonje Glimmerdal av Maria Parr er en moderne klassiker fra 2009. Den niårige bygdejenta Tonje sjarmerer med sitt motto «Fart og sjøltillit». Tenk deg en legering av Emil, Pippi og Ronja – plassert i ei grend på Sunnmøre. Det er eventyrets overdrivelser vi finner i Tonjes rattkjelkeritt fra fjellets topp, fela under fossen, og i felespillets evne til å bygge bru mellom menneskene.

Det finnes mange bøker om å bli helter i magiske verdener. Vi elsker disse bøkene, og vi vet at barna elsker dem. «Det finnes saker som man måste göra, även om det var farligt. Annars är man ingen människa utan bara en liten lort», sier Jonatan Løvehjerte i Astrid Lindgrens tåredyppende helteklassiker Brødrene Løvehjerte. Boka er både en trøstebok om et bedre liv etter døden, og en klassisk heltehistorie.

Narnia-bøkene til C.S. Lewis står seg også fremdeles. Løven, heksa og klesskapet har de kjente elementene fra sjangeren: en magisk portal til en fremmed verden hvor barna vokser inn i en rolle som redningsmenn. Det er sagt at «Barn som leser om helter mobber mindre», og selv om det er vanskelig å bevise, liker vi å tro at det er sant.

 

Bildebøker

Noen bildebøker treffer alle aldre. Da Lille Larsens hus blåste bort av Jakob Martin Strid er en dansk bildebok om farlige fjell og hjelpsomme naboer. Stormen har herjet i en liten kardemomme-aktig landsby, og fantasifulle redningsaksjoner må iverksettes for å få Larsen og huset hans trygt hjem. Denne boka må oppleves, og er morsom for alle fra fire år.

Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund har også truffet med sine to bildebøker om Bukkene Bruse. Troll har funnet nye arenaer, først i badeland og i årets nye bok Bukkene Bruse vender tilbake har trollet etablert seg som gretten gammel gubbe på gamlehjemmet. Men bukkene ordner selvsagt opp!

Kari Stai tar godt vare på sine to luringer. De får utvikle seg sakte, men sikkert for hver bok. I den nye Jakob og Neikob og det tomme rommet får vi en ny variant av kjente tema som vennskap, misforståelser og forsoning.

 

Humor

Den norskættede forfatteren Roald Dahl skrev mange populære barnebøker fra 1961 og 1991. Vi anbefaler Georgs magiske medisin, som kanskje er den morsomste av bøkene. Vi møter ei ufordragelig bestemor, flere høykomiske scener, en liten gutt som gjør ting han nesten ikke tør, og mye «ikke prøv dette hjemme»-koking av medisiner med rare ingredienser.

Bøkene om Ella, av den finske forfatteren Timo Parvela, er også en humorbombe. Hittil er det oversatt ni bøker. Her utvikler små misforståelser seg til store forviklinger når Ella og klassekameratene forsøker å ordne opp. Dette er snill humor som alle setter pris på.

For den som vil ha desperat humor kan vi anbefale Nina E. Grøntvedts tre bøker om Oda, som begynte med Hei, det er meg! Bøkene er Odas dagbok, med ufiltrerte gleder, pinligheter og fortvilelse, slik verden føles når man er vei inn i selveste puberteten. Mange har dette som favorittbøker, og det kan kanskje kalles «Bridget Jones for 12-åringer».

Den som liker Doktor Proktor vil sikkert også ha glede av Lars Joakim Grimstads to bøker om «Fahr og sønn». Pappa Fahr ble statsminister i fjorårets bok, og i Solkongen har en gal solariumeier blitt statsminister i Sverige; nå er han i ferd med å overta Norge. Selvsagt er det bare ungene som forstår hva som holder på å skje, og det betyr actionkomedie med hemningsløse overdrivelser før krisen blir avverget.

 

klassikere

Enkelte klassikere går aldri av moten. Den hemmelige hagen fra 1911 er kanskje det nærmeste vi kommer en herregårdsroman for barn. På Misselthwaite Manor møter vi mange slags hemmeligheter, ei bortskjemt jente som lærer seg å bli glad i naturen, en freidig gutt som kan snakke med fuglene, og en gutt som ikke lenger må sitte i rullestol. Denne boka appellerer visst til alle aldre på hver sin måte.

Hva kan du gjøre med de slemme guttene? Det er et av barnelitteraturens store, evige spørsmål. I sjarmbomben Brune av Håkon Øvreås møter vi tre små superhelter med hvert sitt malerspann. I ly av natten blir Rune, Atle og Åse til de maskerte hevnerne Brune, Svartle og Blåse. Da Brune utkom i fjor vant den to litteraturpriser, og ble nominert til to til. Det er ei kort, lavmælt bok med en blanding av lur humor og rom for vemod. Rune sliter med å finne seg til rette på nytt hjemsted og med å takle sorgen etter at bestefar døde.

 

Lesing har gode effekter for ungene. Men det bør ikke bli en plikt; lesing må være en glede og en rettighet for barn. Retten til å velge det man vil, retten til å ombestemme seg og velge en annen bok. Og retten til å sluke ei god bok, til å ligge oppe halve natta med en ny favorittbok og til å la seg begeistre. Finnes det noe bedre!?

Høyt, dypt og bredt

«Ny» illustratør lykkes med brage-løft

DEN STORE BOKEN MED EVENTYR
Illustrert av Annine Qvale
Gyldendal

Dette er en utmerket høytlesningsbok, gjennomillustrert av den dyktige illustratøren Annine Qvale, tidligere kjent fra tre billedbøker. Boka inneholder 28 eventyr, henter fra ulike deler av eventyrtradisjonen: Asbjørnsen og Moe, Grimm, HC Andersen og 1001 natt: Aladdin, prinsessen på erten, Ali Baba, Jomfruen på glassberget, Tornerose, Piken med svovelstikkene, Fiskeren og kona.

Qvale har i tidligere bøker bevist at hun kan skape historier, og at bildene hennes med stor kompetanse bekrefter den billedtradisjonen hun vedkjenner seg, samtidig som hennes evne til å komponere bildene bare blir bedre og bedre. Og noen av interiørene og slottene hun tegner i denne boka er overveldende gode. Min favoritt er vinterpalasset på side 129, men det er 10-12 bilder her som hver for seg kunne forsvare prisen på boka. Anbefales med glede!

Adresseavisen, 5. desember 2005