barnasforfatterleksikon

Barnebøker gjør oss glade!

In Høytlesningsbøker, Kommentarer og overblikk on 29.11.14 at 09:26

Kronikk av Gjertrud Holand (leseambassadør og bokhandler, Steinkjer bokhandel) og Morten Olsen Haugen (bibliotekar Nord-Trøndelag fylkesbibliotek). Trønder-Avisa,  10. november 2014

«Bøker gjør oss glade!». Så enkelt kan det sies. Glede er en sterk drivkraft. I tillegg finnes også andre gode grunner til å lese; du trener opp evnen til å snakke, tenke og vise medfølelse. Lesestundene er med på å skape gode, felles opplevelser for barn og foreldre.

Den gode kontakten mellom voksne og barn rundt ei bok er ikke avhengig av ei bestemt bok. Mange har sine egne favoritter, og hver og en må finne fram til sine favoritter. Her er noen forslag for dere som er på jakt etter nye yndlingsbøker. Bøker som vi har gode erfaringer med fra våre ulike roller gjennom årene.

Helter

Tonje Glimmerdal av Maria Parr er en moderne klassiker fra 2009. Den niårige bygdejenta Tonje sjarmerer med sitt motto «Fart og sjøltillit». Tenk deg en legering av Emil, Pippi og Ronja – plassert i ei grend på Sunnmøre. Det er eventyrets overdrivelser vi finner i Tonjes rattkjelkeritt fra fjellets topp, fela under fossen, og i felespillets evne til å bygge bru mellom menneskene.

Det finnes mange bøker om å bli helter i magiske verdener. Vi elsker disse bøkene, og vi vet at barna elsker dem. «Det finnes saker som man måste göra, även om det var farligt. Annars är man ingen människa utan bara en liten lort», sier Jonatan Løvehjerte i Astrid Lindgrens tåredyppende helteklassiker Brødrene Løvehjerte. Boka er både en trøstebok om et bedre liv etter døden, og en klassisk heltehistorie.

Narnia-bøkene til C.S. Lewis står seg også fremdeles. Løven, heksa og klesskapet har de kjente elementene fra sjangeren: en magisk portal til en fremmed verden hvor barna vokser inn i en rolle som redningsmenn. Det er sagt at «Barn som leser om helter mobber mindre», og selv om det er vanskelig å bevise, liker vi å tro at det er sant.

 

Bildebøker

Noen bildebøker treffer alle aldre. Da Lille Larsens hus blåste bort av Jakob Martin Strid er en dansk bildebok om farlige fjell og hjelpsomme naboer. Stormen har herjet i en liten kardemomme-aktig landsby, og fantasifulle redningsaksjoner må iverksettes for å få Larsen og huset hans trygt hjem. Denne boka må oppleves, og er morsom for alle fra fire år.

Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund har også truffet med sine to bildebøker om Bukkene Bruse. Troll har funnet nye arenaer, først i badeland og i årets nye bok Bukkene Bruse vender tilbake har trollet etablert seg som gretten gammel gubbe på gamlehjemmet. Men bukkene ordner selvsagt opp!

Kari Stai tar godt vare på sine to luringer. De får utvikle seg sakte, men sikkert for hver bok. I den nye Jakob og Neikob og det tomme rommet får vi en ny variant av kjente tema som vennskap, misforståelser og forsoning.

 

Humor

Den norskættede forfatteren Roald Dahl skrev mange populære barnebøker fra 1961 og 1991. Vi anbefaler Georgs magiske medisin, som kanskje er den morsomste av bøkene. Vi møter ei ufordragelig bestemor, flere høykomiske scener, en liten gutt som gjør ting han nesten ikke tør, og mye «ikke prøv dette hjemme»-koking av medisiner med rare ingredienser.

Bøkene om Ella, av den finske forfatteren Timo Parvela, er også en humorbombe. Hittil er det oversatt ni bøker. Her utvikler små misforståelser seg til store forviklinger når Ella og klassekameratene forsøker å ordne opp. Dette er snill humor som alle setter pris på.

For den som vil ha desperat humor kan vi anbefale Nina E. Grøntvedts tre bøker om Oda, som begynte med Hei, det er meg! Bøkene er Odas dagbok, med ufiltrerte gleder, pinligheter og fortvilelse, slik verden føles når man er vei inn i selveste puberteten. Mange har dette som favorittbøker, og det kan kanskje kalles «Bridget Jones for 12-åringer».

Den som liker Doktor Proktor vil sikkert også ha glede av Lars Joakim Grimstads to bøker om «Fahr og sønn». Pappa Fahr ble statsminister i fjorårets bok, og i Solkongen har en gal solariumeier blitt statsminister i Sverige; nå er han i ferd med å overta Norge. Selvsagt er det bare ungene som forstår hva som holder på å skje, og det betyr actionkomedie med hemningsløse overdrivelser før krisen blir avverget.

 

klassikere

Enkelte klassikere går aldri av moten. Den hemmelige hagen fra 1911 er kanskje det nærmeste vi kommer en herregårdsroman for barn. På Misselthwaite Manor møter vi mange slags hemmeligheter, ei bortskjemt jente som lærer seg å bli glad i naturen, en freidig gutt som kan snakke med fuglene, og en gutt som ikke lenger må sitte i rullestol. Denne boka appellerer visst til alle aldre på hver sin måte.

Hva kan du gjøre med de slemme guttene? Det er et av barnelitteraturens store, evige spørsmål. I sjarmbomben Brune av Håkon Øvreås møter vi tre små superhelter med hvert sitt malerspann. I ly av natten blir Rune, Atle og Åse til de maskerte hevnerne Brune, Svartle og Blåse. Da Brune utkom i fjor vant den to litteraturpriser, og ble nominert til to til. Det er ei kort, lavmælt bok med en blanding av lur humor og rom for vemod. Rune sliter med å finne seg til rette på nytt hjemsted og med å takle sorgen etter at bestefar døde.

 

Lesing har gode effekter for ungene. Men det bør ikke bli en plikt; lesing må være en glede og en rettighet for barn. Retten til å velge det man vil, retten til å ombestemme seg og velge en annen bok. Og retten til å sluke ei god bok, til å ligge oppe halve natta med en ny favorittbok og til å la seg begeistre. Finnes det noe bedre!?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: