barnasforfatterleksikon

Archive for the ‘Kommentarer og overblikk’ Category

Sommerles-tips 2018

In Kommentarer og overblikk on 01.11.18 at 17:39

Du er sikkert med på Sommerles? Du støvsuger bokhyllene hjemme og på biblioteket for å få nok poeng til neste level. Her er noen av mine favorittbøker. Jeg håper du kommer til å like bøkene like godt som jeg gjør! (Og så skjønner du sikkert hvorfor jeg ikke tar med dustedagbøkene, pinglebøkene, Amuletten, trehuset og Operasjonsbøkene. De bøkene vet du jo om fra før!)

Sommerhilsen fra Bokmorten

 

Humor

Ursula Vernon
Hamsterprinsessen Harriet den uovervinnelige
Gyldendal

Harriet er tøff, rappkjefta og uovervinnelig. På grunn av en ond heks og trolldom og sånt. Hun kjeder seg som prinsesse, og vil heller være helt. Hun redder prinsesser fra drager og drager fra prinsesser. Harriet er faktisk veldig bra! Og det beste er at det finnes tre bøker om henne. Passer for deg som liker sverdfekting, girl power, teit humor og Shrek.

Arnfinn Kolerud
Snillionen
Cappelen Damm

En dag vinner Frank og mor 24 millioner i Lotto. Mor prøver å holde det hemmelig; det går ikke så veldig bra. Så lover hun bort en «snillion» til den snilleste i bygda. Da oppdager Frank hvor mye rart folk kan få seg til å gjøre. Etter å ha lest denne boken, har du ledd mye, og så har du kanskje blitt flinkere til å gjennomskue folk.

 

Roald Dahl
Georgs magiske medisin
Gyldendal

Hver gang jeg skal lese denne boken høyt, begynner jeg å le. Den handler om verdens sureste bestemor, og om en ny medisin som inneholder alt mulig som Georg finner i skapene. Og om alt som skjer når bestemor tar medisinen. Roald Dahl ble født for 102 år siden, og var kanskje den mest makabre barnebokforfatteren noensinne.

 

Spenning

Gareth P. Jones
Familieforbannelsen
Mangschou forlag

Mariel (11) har aldri møtt slektningene sine før. Nå er de hjemme i England i begravelse, og det begynner å gå opp for Mariel hvor mange nifse hemmeligheter de seks søskenbarna hennes har. Vi kan ikke røpe mer nå, men jeg lover at det er både skummelt, spennende og overraskende. Jones har skrevet flere snåle-skumle bøker, men denne er best.

 

Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng
Apefjes
Cappelen Damm

Apefjes er en serie på tre bøker om Martin (13), som ser ut som en vanlig gutt fra Oslo. Martins superkrefter skyldes et medisinsk eksperiment gjort av onde russiske menn, slemme rikinger stjeler en skatt som hører hjemme i jungelen og Martin finner spor etter faren sin på en bortgjemt minidiskspiller. Dette er en miks av tegneserie og vanlig roman.

 

Torben Kuhlmann
Armstrong – en eventyrlig reise til månen
Fortellerforlaget

Det var en gang for lenge siden – i 1955, en liten mus som drømte om å reise til månen. Han forsket og forsøkte, og til slutt klarte han det, selv om det hemmelige politiet var på sporet etter ham. Det aller fineste med denne boken er de fantastiske tegningene som både viser oss verkstedet til en oppfinnermus, og hvordan det så ut i Amerika for 60 år siden.

 

Løøøv

Ingrid Ovedie Volden
Hjertet er en knyttneve
Aschehoug

Faren til Oliver er nyskilt, får hjerteinfarkt, og havner på sykehus. Aline, som er ny i klassen til Oliver, skal skrive oppgave om hjertet. De blir kjent i gangen på hjerteavdelingen. Dette er en bok som gjør deg trist og glad, og gir deg lyst til å bli forelsket.

Katarina von Bredow
Hun & han 
Gyldendal

Alicia (12) vil gjerne være kul og populær. Hun vil det så intenst at hun er sliten når hun kommer hjem fra skolen. Bestevennen Andreas er snill, men så ukul at Alicia blir flau og sint. Derfor får hun i stedet en 17 år gammel kjæreste fra Facebook.

Dette er den andre boken i en serie. Den første – Du & jeg – handler om at Andreas gjør ting han ikke tør. I den tredje boken – Han & dem – er det vennen Kevin som er hovedperson. Alle tre forsøker å finne ut av livet, kjærligheten og hvordan er å bli tenåring. Superanbefales, og kan leses uavhengig av hverandre.

 

Torun Lian
Alice og alt du ikke vet og godt er det
Aschehoug

Stille, sjenerte Alice er redd for at hun er i ferd med å bli forelsket. Det ville vel vært en kjempekatastofe?! Dette er ei smart, kjempemorsom bok som er tynn og rask å lese.

 

Historier som kunne vært sanne

Karin Kinge Lindboe
Lucas Jackson
Aschehoug

Lucas har bare pappa. Men nå er pappa sjuk igjen. Vil ingenting, gjør ingenting. Heldigvis får Lucas hjelp av den kule lærerinna de kaller Lucinda Ravioli, fordi hun er italiensk. Boken er godt skrevet, og handler om å klare seg gjennom vanskelige tider. Og så er det flaut-komisk når faren blir hyper.

 

Terri Libenson
Usynlige Emmie
Cappelen Damm

Emmie er en forsiktig nerd, Katie er en av de mest populære på skolen. Vanligvis lever de ikke i samme verden. Så skjer det noe som gjør at de må snakke sammen. Dette er en lur bok som får deg til å skjønne mer om hvordan den samme dagen kan oppleves helt forskjellig av to ulike personer.

 

Maria Parr
Keeperen og havet
Samlaget

I denne boken er Lena og Trille i livsfare flere ganger: både når ferja holder på å kjøre over flåten deres, og når de går ut midt under den verste vinterstormen. I denne superboken handler det likevel mest om at den nye fotballtreneren ikke har tro på Lena som keeper, og at Trille synes det er vanskelig å være bestevenn med flere samtidig.

Aftenposten junior, juli 2018

Gode trans-bøker for unge

In Barneromaner, Kommentarer og overblikk, Ungdomsromaner on 12.06.18 at 20:08

Vi skulle vært løver er ikke den første boken om kjønnsidentitet. Det finnes fremdeles få bøker med transmotiv for barn og unge. Men her er seks gode titler.

Ulf Starks Jeg tar sjansen (1985) er klassikeren når det gjelder bøker om ungdom og kjønnsidentitet. Simone flytter til et nytt sted, og når en uoppmerksom lærer presenterer henne som Simon lar hun seg flyte med for å se hva som skjer. Boken ble også til tv-serien Dårfinkar & dönickar som NRK viste i 1989.

I Harald Nortuns Eksperimentet (2016) starter historien med en misforståelse – som hos Stark, men her er det en villet misforståelse. Tvillingene Amund og Amanda bestemmer seg for å bytte roller på vei til sommerferie hos besteforeldrene. Bøkene viser hvordan vi lar oss styre av forventningene om kjønnsroller. Nortun lar komikken gli over i det pinlige og deretter i det dypt følte. For Amund blir det en tankevekker at han kler kjoler bedre enn den guttete søsteren gjør.

Jessica Schiefauers prisbelønte Guttene (2017) handler om tre jenter får tak i en magisk plantesaft som gir dem mulighet til å tre inn og ut av guttekropper. Her byttes kjønn og identitet som i en eksistensiell Shakespearekomedie. Mens Stark og Nortun skriver for barn på vei inn i puberteten, merkes det tydelig at Schiefauer skriver for eldre ungdommer. Her er det mer som står på spill enn pinlig sjenanse.

Den femtenårige Nicolai i Ingunn Aamodts korte ungdomsroman En søster i skapet (2005) er i den utforskende fasen; han kler seg av og til som kvinne – i hemmelighet. Aamodt valgte det samme perspektivet som Baugstø gjør i årets bok: synsvinkelen ligger utenfor transpersonen; temaet er ulike faser av reaksjoner, og spørsmålet om hvordan jeg-personen kan opptre støttende.

Det amerikanske forfatterparet T. Cooper og Allison Glock-Cooper kom på norsk med Forvandlerne i 2014. Ethan (15) våkner en dag med jentekropp, og må lære seg å mestre den. Mange av bøkene på denne listen handler om misforståelser, eller ser spørsmålet utenfra. Her ser vi det innenfra. Ethan forteller i førsteperson, men temaet er mer empati med andres liv enn egentlig kjønnsidentitet. Det empatiske temaet videreføres i andre, uoversatte bøker i serien.

I en klasse for seg står den norske småbarnsboken Gutt og jente later som (2017) av Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen. I en enkel 70-tallsestetikk tar to barn helt av, bytter klær og hår (!), og oppdager at de kan være både seg selv og en annen. Denne boken er tilsynelatende naiv, men det ligger en torpedo under arken i bokens halvt uttalte budskap.

Aftenposten, 10. juni 2018

Thore Hansen – fem fine fra før

In Barneromaner, Fantasylitteratur, Kommentarer og overblikk on 12.06.18 at 19:40

Fredselskere

Skogland-serien er Hansens storverk. I de fem første bøkene (1988–1993) følger vi et menneske, en «skogmann» og en drage i søken etter å bevare sin verden. Det er noe så utypisk som en fredselskende fantasyserie; heltenes mål er økologisk balanse og harmoni, uten erobring, kamp og skattejakt. Den vakre visjonen blir forstyrret av dystopiske trekk i femte bind. Serien ble utvidet med fire bøker, og alle ni kom i et samlebind i 2004. Merk deg spesielt Alvens lengsel (1999), en kort og vakker kjærlighetshistorie.

Jakten på mor

Sjørøverdronningen (2002) er en av mange Hansen-bøker hvor kjærligheten uttrykkes som lengsel, samtidig som han skriver seg inn i et kjent eventyrunivers – de karibiske sjørøverne på 1600- og 1700-tallet. Victor vokser opp med en norsk sjømann som alenefar, mens den gåtefulle moren er sjørøverkaptein på de sju hav – eller har forsvunnet. Bokens styrke ligger i skildringene av Victors indre utvikling og jakt etter sannheten om seg selv. Boken fortsettes i Madagaskar (2005).

Fred og ro til sist

Løvebrøl og munter snabelmusikk (2015) er en bildebok hvor en løve og en elefant rømmer fra sirkus og finner et nytt hjem i den søvnige lille stasjonsbyen Gulaker. Stemningen i boka svinger mellom naiv stumfilmkomikk og en underliggende moral om respekten for den som er annerledes og den som trenger beskyttelse.

Drømmemys

Bildeboken Vår verden, Victoria (1995) er en av mine favoritter. Victoria lever et fantasiløst liv med konvensjonelle foreldre. Helt til den vidløftige onkel Waldemar kommer på besøk, og lærer henne om drømmenes og fantasiens betydning.

Den pæreformede onkelen med frodig bart er et av Hansens selvportrett av seg selv som gammel skøyer.

Leiemorderen

Blues for en aldrende morder (2004) er noe så utypisk for Hansen som en thriller for voksne om en godhjertet leiemorder. Jonathan Ruud er 75 år gammel tegneserieskaper fra Fredrikstad som bor i Barcelona; med mord som bijobb.

Ruuds hevn over oppdragsgiverne er en helt akseptabel krimintrige, men boken er mest lesverdig som en reise gjennom det Hansen mener gjør livet verdt å leve: kunsten, landsbyen, kvinnen, måltidet og selvrespekten.

Aftenposten, 10. desember 2017

Hjemlengsel og myk skogbunn

In Bildebøker, Fantasylitteratur, Kommentarer og overblikk on 12.06.18 at 19:38

Thore Hansen
Treet som hvisket
Gyldendal

Fra 5 år

Gripende vemod når barneblikk og gammelmannsdrømmer møtes.

I år, når Thore Hansen fyller 75, kommer han med en bok som feirer og oppsummerer noen hovedtema i det fine forfatterskapet: den gamle mannens tilbakeblikk på gleder og forsømmelser i unge år, en intens glede over ekte natur – kombinert med skepsis til asfalt, betong og rette linjer, og ikke minst drømmen om den magiske, frigjørende opplevelsen.

Urtidsdyr

Leonard Holm er en typisk person i en Hansen-bok: en gammel mann som bryter opp. Han forlater hjemmet, går inn i skogen og finner igjen barndommens klatretre. Treet tar ham med på en reise gjennom tiden; til urtidsdyrene og menneskehetens utvikling. På reisen ser han at jordens helse svinger fra likevekt til krise; da menneskene ble tallrike, ødela de naturen rundt seg. Leonard møter igjen barndomskjæresten Vera – i drømme, må vi anta – og finner fred og den siste hvile i trekronen.

Moral

Thore Hansens bøker er et meget moralsk univers. Både i fortellingenes store strukturer og i de mange små replikkene merkes forfatterens budskap. Alle hendelser vurderes etter etiske kriterier, og mange etiske spørsmål behandles: respekten for eldre, dyr og fremmede, for husfred, sosial og økologisk balanse, og respekten for ens egen historie, integritet og hjemlengsel.

I årets bok handler det mest om redselen for at menneskenes grådighet skal ødelegge jorden; både det sosiale og det økologiske samfunnet. Det er et tema han har vært innom mange ganger tidligere, tydeligst i Skogland-serien, hvor de tre hoved-«personene» kjemper for å bevare en verden i fred og balanse.

Hansen er ikke alene om det økologiske alvoret i barnebokhøsten. Siri Pettersens Bobla er en av flere andre som også preget av alvoret og ansvaret som barn og voksne må bære.

Den gamle mannen

Flere av Hansens hovedpersoner har vært gamle menn som angrer på valg de gjorde, og som får en ny sjanse i gave fra forfatteren. Conrad i Høstfabel (1996) er en slektning av Leonard.

Andre gamle menn er eksentriske gubber som har foredlet bohemen i seg. Og mange av dem er undervurderte. Allerede i debuten med novellesamlinga Grimaser i 1975 introduseres alderdommen som skjebne, der en av Hansens gjennomgangsfigurer: klovnen Bobodilla, er på vei til å pensjoneres.

Vertshuset

I tillegg til den gamle mannen, øko-krigerne og sivilisasjonsskepsisen er det flere andre tema som også gjentas i utallige varianter hos Hansen. Tidsreisen er et av dem; en annen kjær kjepphest er det tolerante nabolaget og det gode vertshuset. Vertshuseieren Smyrl i Skogland-serien er den fremste representanten for det gode samfunnet, slik Hansen ser det.

Keltisk popkunst

Hansens tegninger er både kjære og gjenkjennelige, og det går ikke an å skrive om ham uten å nevne vår gamle favoritt, sjøormen Ruffen, som Tor Åge Bringsværd og Hansen har laget 7 bøker om fra 1972 til 2017.

Lenge kunne Hansens tegnestil beskrives som en legering mellom art nouveau og keltisk ornamentikk, men i de siste bøkene har det også kommet tydelige spor av popkunst og andre trekk fra 1960- og 1970-tallets estetikk. I denne boken ser vi det tydeligst på treets store, røde lepper.

Barnet i oss

Blir det barnelitteratur av gamle menns hjemlengsel og vemod? Noen barn vil se tidsspranget som en bekreftelse på at deres nåtid og lek er viktig og verdt og ta vare på. Andre kan føle det som en halv-autentisk nostalgi som handler om en annen barndom enn deres.

Thore Hansen skriver kanskje barnebøker, eller kanskje er det allaldersbøker, eller barnlige bøker for voksne med et mjukt sinn og en lengsel etter et autentisk liv. Det moralske perspektivet og den naive gleden over de viktige tingene er kanskje med på å gjøre Hansen til en forfatter som mange kan ha glede av.

Aftenposten, 10. desember 2017

Hjerte, smerte og livets vemodige ensomhet

In Kommentarer og overblikk on 12.06.18 at 19:35

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2017

Det gjennomgående temaet i årets nominerte barnebøker er at livet kan være vanskelig, og at ingen kommer gjennom det uten sår og skuffelser. Du er ikke trygg i familien heller.

Barnebokprisen er uforutsigbar, men det er godt mulig at norske Bjørn Ingvaldsen vinner. Men prisen kan også gå til en finsk bildebok, en dansk tegneserie eller en færøysk ungdomsroman. Årets outsider er Ulf Stark – som døde i vår.

Norsk tristesse

Ungdomsskolen av norske Anders N. Kvammen er en sterk tegneserieroman som utmerker seg på flere måter. Det første vi legger merke til er tristessen og naiviteten. Sammenlignet med annet barne- og ungdomslitteratur foregår påfallende mye av handlingen her innenfor familien. Replikkene er tilsynelatende banale.

Når vi venner oss til vekslingen mellom naiv familiekos og skolens grå mobbere, vokser fortellingen. Vi merker Kvammens isfjellteknikk; og ser hvor lite av dramaet som kommer til overflaten i dialogene. Noen følelser uttrykkes i store ordløse tablåer, andre ganger er det de små utsnittene som bærer fortellingen.

Alle de nominerte er utgitt i 2016 og mange var nominert til nasjonale priser i fjor. Kvammen vant Brageprisen med sin bok.

Tyven og bygdedyret

Bjørn Ingvaldsens Far din har det samme sterke og naive barneperspektivet som vi så i hans Lydighetsprøven i vår. Det begynner med forvirring når jeg-personens far blir arrestert og politiet beslaglegger gaver som viser seg å være tyvegods. Etter hvert går forvirringen over til forferdelse. Mor og sønn er også offer for fars tapping av kontoer, samtidig som bygdesamfunnet betrakter dem som medskyldige, og nekter dem jobb, respekt og adgang til butikken.

Det begynner som en individpsykologisk studie av hvordan det er å miste den man stoler på, og utvikler seg til en gruppepsykologisk studie i sosial utstøting som trappes opp fra dag til dag. Det er ubehagelig og brutalt, og er en type bok som lærerne vil sette pris på – for å sette problemer under debatt. Ingvaldsen kan godt være årets vinner, hvis ikke juryen synes at moralen er for tydelig.

Dyr som typer

Ulf Starks oppdiktede dyr i diktbildeboka Djur som ingen sett – utom vi representerer ulike mennesketyper og følelser. Her er blant andre den ensomme Eskalopen, de konforme Kakakerna, den omskiftelige Bipolaren og den selvgode Krakanen.

Stark døde i juni, 72 år gammel – og etterlot seg en rik arv av fine barnebøker hvor ingen ting er slik de først så ut. Juryen bør ikke bruke prisen som en minnepris over en kjær og nylig avdød veteran. Men Stark ville ha vært en suveren vinner, dersom han hadde vært i live.

Svensk søskenkjærlighet

Den andre svenske nominerte er Elin Bengtsson. Hennes ungdomsroman Ormbunkslandet («Bregne-krattet») er sterk og ubehagelig med sitt tabu-tema. Jegpersonen Margit har flyttet hjemmefra, og strever med å forsone seg med at kjærlighetsforholdet til broren Mika er avsluttet. Hun svinger fra arrogant stolthet over de det hadde, til selvutslettende reorientering av hele livet.

Ensomme danske barn

Dyr med pels – og uden av danske Hanne Kvist ligner på Ingvaldsens bok, med det konsekvente barneperspektivet på store hendelser i de voksnes verden. Freddy må lære seg å overleve i stadig nye stefamilier.

Den andre danske kandidaten, Stormhjerte/hjertestorm av Annette Herzog, er en fin sjangermiks hvor tegneserie, dikt, faktaruter og filosofiske betraktninger forteller både Storms og Violas versjoner av deres forelskelse.

Hon, sum róði eftir ælaboganum («Hun rodde etter regnbuen») av færøyske Rakel Helmsdal er en tradisjonell oppvekstroman med sterke kvaliteter.

Pedagogisk fantasy

Úlfur og Edda: Dýrgripurinn av islandske Kristín Ragna Gunnarsdóttir er dessverre alt for belærende. Stesøsknene Ulf og Edda leter etter en skatt, og kommer gjennom en portal til de norrøne gudenes verden. Den samiske Underlige hendelser ved villmarkssjøen av Kirste Paltto følger samme mal av oppdrag, fantasyelementer og kunnskapsstoff, men føles friskere.

Bildebøker

Den finske bildeboka Yökirja («Nattbok») er en vakker fabel om to barn som finner hverandre som sjelevenner. Den er min favoritt blant bildebøkene, men hittil har ingen bildebok vunnet. Den finlandssvenske Vildare, värre, Smilodon av Minna Lindeberg og Jenny Lucander er en urolig bok om en urolig dag i barnehagen. Den islandske bildeboka Ingen så hunden av Hafsteinn Hafsteinsson er en fargesterk bildebok om dyrenes liv blant menneskene, med svært enkel moral.

Aftenposten, 1. november 2017

Jeg leser for å gjøre min verden større

In Kommentarer og overblikk on 12.06.18 at 19:32

Jeg har møtt mange hyggelig mennesker gjennom livet. Noen rare også. Og mange som er både hyggelige og rare. Jeg har lært mye av alle møtene. Kanskje mest av å møte de rare.

Noen ganger kan jeg tenke tilbake – på en hendelse eller en person – og lure på om det var et menneske jeg har lest om, møtt selv, eller hørt noen fortelle om. Er det faktiske erfaringer eller litterære erfaringer? I slike situasjoner merker jeg at bøkene virker slik de skal. De gir oss et ekstra arsenal av lånte erfaringer.

Mine favoritter

Siden jeg begynte å jobbe som barnebokanmelder i 2004 har jeg lest mest barne- og ungdomsbøker. Ikke så mange som jeg synes jeg «burde», men mange nok til at jeg kan se noen mønster og strukturer. Og mange nok til at jeg har ei lang, uskreven liste av favoritter. Mange svenske favoritter, har jeg oppdaget.

Og mange favoritt-forfatterskap som jeg har fått være med og løfte fram: Bjørn Sortland, Jon Ewo, Bjørn Ousland, Tyra T. Tronstad, Eoin Colfer, Thore Hansen, Bringsværd, Nina Grøntvedt, Neil Gaiman, Lisa Aisato, Jill Moursund, Ragnar Aalbu. (Og mens jeg skriver angrer jeg allerede på at jeg var så dum at jeg begynte å nevne navn, for hvor skal jeg stoppe?)

Mange av mine favorittbøker har både en god historie, en mental tyngde og en måte å fortelle den på som gir den et løft. Det gjelder både Ouslands polarbøker, Sortlands tynne ungdomsbøker og Ewos etiske drama.

Tusen grunner

Det er tusen grunner til å lese. Noen av dem er rasjonelle, som økt ordforråd, økt empati og økt kunnskap. Noen handler om å unnfly hverdagene; for du vil aldri finne en bedre venn i virkeligheten enn de beste i bøkene. På instagram har jeg sett bøker brukt som accessoirer og estetikk, og jeg er gammel nok til å huske at bøker og kunnskap kan være et våpen i en kamp for rettigheter.

Min kampsak: hjertespråket

De siste 3-4 årene har jeg også fått være med på et unikt arbeid for å øke antallet barnebøker på sørsamisk. Det er både morsomt, lærerikt og viktig. Sørsamisk er det minste av de tre samiske språkene som brukes i Norge. Størrelsesforholdet kan uttrykkes ved grunnskolestatistikk: 1920 elever lærer nordsamisk i skolen, 104 lærer lulesamisk og 100 lærer sørsamisk.

Denne uka lanserer vi 6 nye barnebøker og 4 nye lydbøker. Siden mars 2014 har fylkesbiblioteket hvor jeg arbeider dermed bidratt til i alt 69 ulike oversettelser og utgaver, og flere er underveis. Tidligere utkom det bare 1-3 sørsamiske barnebøker i året.

Først laget vi løse oversettelser som skole, bibliotek og foreldre selv kunne lime inn i bøker på norsk/svensk. Det neste initiativet var å utgi bildebøker i samtrykk-produksjon fra engelske forlag som Macmillan og Usborne. Etter hvert har vi tatt kontroll over produksjonsfasen for flere av bøkene.

Tredje fase var lydbøker. Fordi sørsamene bor spredt – Fra Saltfjellet til Femundsmarka, er det viktig med god tilgang til talt sørsamisk tekst. Det er utgitt lydbøker med sørsamiske eventyr, Markusevangeliet, en diktsamling for voksne – Gaaltije, og flere barnebøker av «Leseløve»-størrelse.

Fjerde fase – som vi går inn i nå – skal ha større vekt på bøker for «lese selv-alderen», fra 7-8 år. Vi vil jo tilby bøker for hele aldersspennet fra 1 til 12 år, og helst også ungdomsbøker. Vi velger som regel tynne bøker; fordi vi vil tilby variasjon og valgmuligheter. Det er bedre å kunne velge mellom 4 ulike bøker på 50 sider, enn å være prisgitt den ene store boka på 200 sider.

Det overordnede målet er å skape mest mulig sørsamisk barneboktekst. Kjært barn har som kjent mange … bøker. Vi vil at også sørsamiske barn skal møte bredde og utvalg av bøker. Et annet mål er å tilby større variasjon av emner og sjangre i barnelitteratur på sørsamisk, som drager, prinsesser, monster, fotball, traktorer, kjæledyr og kjærester. Det tredje målet er å forankre oversetterarbeidet bredt i det sørsamiske miljøet, og skape en generasjon av nye oversettere.

Alvors-søkende lesere

Jeg har vært kritikerfadder for Foreningen !Les i flere omganger. Det jeg husker best er da jeg var med på Ungdommens kritikerpris det første året (2005/06), og opplevde yrkesfagungdommene på Heimdal i Trondheim som grundige, samvittighetsfulle og alvors-søkende lesere. Det ble en viktig erfaring for meg.

Jubileumshilsen til Foreningen !Les, publisert hos dem 25. september 2017

Tyra T. Tronstad skrev den beste barneboka i 2016

In Barneromaner, Kommentarer og overblikk on 02.03.17 at 20:14

I dag, torsdag 2. mars, ble en av de tre store norske barnebokprisene delt ut. Sammen med Geir Vestad (Hamar Arbeiderblad) og Karen Frøsland Nystøyl (NRK og Vårt Land) hadde jeg gleden av å utgjøre juryen til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. I år var det også min tur til å holde talen ved prisutdelingen.

De andre to store prisene er Brageprisen og Kulturdepartementets barnebokpris. Brageprisen ble delt ut allerede i november; kulturministeren deler ut sine priser neste uke.

Vinneren ble Tyra Teodora Tronstad (45) fra Bøler i Oslo for boka Mørket kommer innenfra (Aschehoug). Hun vokste opp på Koppang i Østerdalen, med en far fra Inderøy.

Et hovedtema i barne- og ungdomsbøkene fra 2016 var livets alvor. Den norske barnebokbransjen har tillit til at unge lesere kan forholde seg til store spørsmål. Disse bøkenes hovedpersoner er alene med spørsmål som kan gjøre selv voksne personer bleke om nebbet. Vi snakker om lammende sosial angst, en far i krig med både politiet og russisk mafia, og om et samfunn i en borgerkrigslignende tilstand der alt kjent bryter sammen.

Sammen med Tronstad var det også tre andre tre nominerte bøker i finaleheatet til kritikerprisen: Torun Lian og Øyvind Torseter (ill.) for Alice svømmer ikke (Aschehoug),
Ruth Lillegraven og Mari Kanstad Johnsen (ill.) for Eg er eg er eg er (Samlaget) og Arne Svingen for Revolvergutten 2 (Gyldendal).

Tyra Tronstad har skrevet 6 bøker til nå. En diktsamling, en bildebok, tre barneromaner alene og en brevvekslingsbok for ungdom sammen med Bjørn Sortland. Hvis ser på de fire barne- og ungdomsromanene hun har skrevet til nå som en kjerne i forfatterskapet, ser vi et samlende tema: «Ingen slipper unna livet uten å bli merket av det – uten å miste uskylden».

I Hvis det er flere som juger nå (2011) fra er vi vitne til et kammerspill med to venninner og en forstyrret mor. I Hundetanker fra 2012 er verdenen blitt større; det er ei lita grend med flere husstander og skogen rundt dem. I Mørket kommer innenfra (2016) er det et helt samfunn som står på spill. Det spesielle er hvordan Tronstad er ubarmhjertig overfor sine hovedpersoner. Alle følelser, intensjoner og selvbedrag skal filleristes.

Jegpersonen Rebekka i Hvis det er flere som juger nå er vitne til et sterkt drama når bestevenninnen Agnes forsøker å meste en psykisk syk mor. Det er sterkt og fælt, men det blir ikke nådeløst før Rebekka får søkelyset vendt mot seg: hvorfor tillater hun seg å gjøre det som er mest bekvemt for seg selv: å spille med i Agnes’ hemmelighold av morens sykdom.

Hundetanker er historie om dyr og om bygdedyr. Vera bok flytter sammen med faren til ei lita, lukket østlandsbygd, hvor faren skal arbeide på et bokmanus om ulven. Typisk nok i norsk barnebøker er faren mindre sosialt kompetent enn barnet. Det er Vera som først ser at det er en interessekonflikt mellom farens dyrevernengasjement og bygdas hemmelige ulvejaktlag, som ikke er mer hemmelig enn at «alle» vet om det. Tronstad har siden fortalt at historien henter erfaringer fra hennes egen oppvekst. I møte med den lille bygda blir den bråmodne Vera overveldet av et uoverskuelig mønster av voksne med hemmeligheter.

I Mørket kommer innenfra har Tronstad valgt en kjent popkulturell sjanger: postapokalypsen, hvor byen har blitt lovløs. Dette er likevel ikke bare sjangerlitteratur, det er også en påminnelse om at borgerkrig og ødelagte byer er bitter virkelighet i mange land.

Hovedpersonene Max og Linnea forstår ikke at familiene deres står på hver sin side. Linneas mor er sykepleier og spion for myndighetene, Max’ brødre er ledere i den militante opprørsbevegelsen. Tronstad velger en moderne helteskildring; hvor dilemmaene stiller større krav til oss. Ingen er rene, hvite riddere, og selv skurkene har noen gode intensjoner.

I tillegg til sine egne tre romaner har Tronstad også skrevet halvparten av den korte brevromanen Det blir pinlig uansett (2013), hvor hun gir stemme til Susanne som innleder en epostveksling med den ukjente Elias – som Bjørn Sortland fører pennen for. Susanne er reservert, sårbar og redd for at hun ikke er i stand til å kjenne igjen hvordan livet skal være når det er fint.

Jeg liker den livskloke, veslevoksne resignasjonen som Tronstad avslutter sine romaner med.

Vera i Hundetanker vet at ikke alt handler om flaks eller dyktighet. Du trenger noen som gir og hun selv må gi noe for at harmonien skal bestå: «Jeg har en venn. Vi har en judoklubb. De funker på en slags måte. […] Det hender han kaster meg i bakken – særlig hvis jeg gjør meg litt slapp og tenker på noe annet et lite øyeblikk. Da blir han glad. Det er fint når han er glad.»

Og sluttordene mellom Max og Linnea: «Stoler du på meg?» «På deg?» svarte hun. «Selvfølgelig stoler jeg ikke på deg.» Og svaret gjorde Max nesten lettet. Det var så klart, det var enkelt. «Og du kan ikke stole på meg heller», fortsatte hun.»

Det er en robust mangel på sentimentalitet her, og paradoksalt nok er det nettopp i dette usentimentale at vi finner de sterkeste følelsene. Og kjenner klumpen i halsen.

Utrykt, mildt bearbeidet versjon av pristalen

3 av årets beste barnebøker 2016

In Kommentarer og overblikk on 26.02.17 at 10:14

Frida Nilssons Ishavspirater finnes foreløpig bare på svensk, men kommer på norsk til våren. Fortellingen om Siris strev for å redde lillesøsteren Miki fra fangenskap og slaveri har alle forutsetninger for å bli en klassiker, med sin miks av Skatten på sjørøverøya og Brødrene løvehjerte. Boken begynte som julekalender i Sveriges Radio og er Nilssons mest ambisiøse bok til nå. Den har vunnet to svenske litteraturpriser, og den var min favoritt til Nordisk Råds Litteraturpris. Boken passer til høytlesning fra 6-7 år, og deretter som egenlesning.

Johanna Lindbacks bok Litt sammen er rett og slett veldig bra; den tar tolvåringene på kornet, og den kan leses på flere måter. Jeg tror både barn, ungdom og voksne kan glede seg over den. Hvordan skal Majken håndtere dette at alle venninnene er blitt guttegale, og hva tenker hun egentlig selv om Ivan? Er han «bare en god venn»? Er det bare et spill når de later som om de er kjærester?

Som ild av Sara Lövestam er en pirrende heit ungdomsroman om farlig, ubehagelig kjærlighet når to jenter forelsker seg i sommerferien. Den er en del av den nye lesbiske litteraturen, hvor følelsene riktignok er nye og uvante, men likevel ikke trenger å tematiseres. Først og fremst en god skildring av den irrasjonelle sitringen, men også en bitter karikatur av klasseskillet i den svenske skjærgården.

Upublisert

«Som barnelitteratur betraktet er Ehrlins bøker en skam og en pinlighet»

In Bildebøker, Høytlesningsbøker, Kommentarer og overblikk on 26.02.17 at 10:12

Foreldre bør verken manipulere eller abdisere ved leggetid

Johan B. Mjønes og Åshild Irgens
Sov godt, Lukas
Aschehoug

Carl-Johan Forssén Ehrlin
Elefanten som gjerne ville sove
Oversatt av John Grande
Cappelen Damm

To skremmende ytterpunkter i det moderne foreldrelivet

Mens samfunnet trenger foreldre som er trygge, rolige autoriteter med respekt for sine barn, viser disse to bøkene hvordan det kan gå når foreldrerollen glipper.

Jeg har sjelden vært så provosert av noen barnebok som av denne elefanten. Som barnelitteratur betraktet er det en skam og en pinlighet. Den svenske adferdspsykologen Carl-Johan Forssén Ehrlin slo gjennom i fjor med boka om Kaninen som så gjerne ville sove, og følger i år opp med en elefant i samme stil. Og han varsler en tredje bok i serien.

En bok som helt eksplisitt er skrevet for at høytleseren skal manipulere tilhøreren inn i en bestemt stemning, er på ingen måte «litteratur». Litteratur er noe barn og voksne opplever sammen, og som begge har glede av. Manipulering er og blir manipulering.

Ehrlin har stor tillit til sin egen metode; boka åpner med en bruksanvisning: «Les aldri denne boken høyt i nærheten av noen som kjører bil eller annet kjøretøy». Han gir tips om manipulerende leseteknikker: gjesp, legg inn barnets navn i teksten, les kursivert tekst saaakte. Og så videre. Han svarer også på vanlige innvendinger. Et svar er spesielt talende: «Boken er kjedelig og stimulerer ikke barnets fantasi.», og Ehrlin svarer: «Hvis boken hadde vært for spennende, tror jeg det ville ha fått negativ virkning til lysten til å sove.» Her er det rene ord for pengene: effekten er viktigere enn fortellingen.

Handlingen er uinteressant. Ellen elefant vandrer rundt i skogen før hun skal legge seg; hun møter andre dyr som også er trette. Og hun går ned «søvntrappen», med en nedtelling av trinnene med hypnotiske intensjoner.

I den andre ytterligheten får vi en sjarmerende parodi på det autonome, selvregulerende barnet – helt fristilt fra voksnes autoritet. Man har vært bekymret for de «små keiserne» som følger av den kinesiske ettbarnspolitikken, bortskjemte enebarn i sentrum for seks voksnes oppmerksomhet. Mye tyder på at keiserne finnes i Norge også.

Lukas holder seg egenrådig våken mens to foreldre, en hund og fire besteforeldre gjør sitt beste for å få ham til å sove. Uten at de lykkes. Ideen er ikke ny, vi kjenner igjen «God natt, Albert Åberg». Mjønes tilfører fortellingen et fint strukturerende regle-element, og han utdyper Lukas’ evne til å underholde seg selv mens de voksne sover. Åshild Irgens’ bilder er fint hverdagsrufsete, med dyktig variasjon i utsnitt og synsvinkler.

I motsetning til elefant-manipulasjonen er det mulig å glede seg over boken om Lukas. Den er både ironisk, fornøyelig og vellaget. Samtidig er det en svært bitter bakgrunn for Lukas’ ensomme våkenatt. Enten de voksne er for slitne til å følge opp barnet, eller om de har abdisert som voksne autoriteter, så er det et like trist bilde av vår samtid.

Aftenposten, 27. november 2016

Nordisk barnelitteratur er skrevet for erfarne lesere – og svensk favoritt til Nordisk Råds pris

In Barneromaner, Bildebøker, Kommentarer og overblikk, Ungdomsromaner on 26.02.17 at 10:09

Nordisk barnelitteratur er skrevet for erfarne lesere
Morten Olsen Haugen

Kommentar i forkant av Nordisk råds pris

Det kan lyde som et paradoks når vi snakker om bøker for de yngste, men det mest påfallende ved nordisk barnelitteratur er at den forventer erfarne lesere. Den er avansert og kompleks, og skrives i samfunn med høyt utdannings- og velstandsnivå. Bøkene er skrevet for lesere som har mye forkunnskap om hva barnebøker er og kan være.

Om få dager skal Nordisk råd dele ut sin nye barne- og ungdomslitteraturpris for fjerde gang. De tidligere vinnerne var fra Finland, Norge (Brune av Øvreås og Torseter) og Sverige. Hvis man skal tro klisjeene om nordiske priser er det altså Danmarks tur. Min favoritt er imidlertid den svenske Ishavspirater – som sjangermessig kan minne om fjorårets vinner Mördarens öga: et episk spenningsdrama fra et realistisk univers med fantastiske innslag.

Dansk bredde

De to danske bøkene viser bredden i barnelitteraturen. Veteranen Bent Hallers Magnolia af Skagerak er en klassisk episodisk høytlesningsbok om sommerferie med besteforeldrene.  Det er en bok som det er lett å like; sommeridyllen er ispedd elementer som skaper motstand og lugger.

Performanceforfatteren Claus Beck-Nielsen – som her kaller seg «Sankt Nielsen», har laget bildeboken Da Gud var dreng sammen med den erfarne illustratøren Dorthe Karrebæk. Det rølpete førsteinntrykket viker raskt; dette er en dyp, moden bok full av litterære og visuelle sitater. Vi møter en sårbar og ensom ung Gud før verdens skapelse. Som i sangen «Vår Herres klinkekule» er også her en sorg over hva verden har blitt til. Det er en fin bok, men kanskje mest en kultklassiker for følsom ungdom og poetiske voksne.

Den samme ensomheten finnes i den finske bildeboken Koira nimeltään Kissa («En hund som heter katt» av Tomi Kontio og Elina Warsta. En foreldreløs hund av blandingsrase – som har fått lære at han ikke kan stole på noen, reiser som vagabond og ser forskjellene i dagens finske samfunn. I Helsingfors blir han en gammel uteliggers beste venn.

Typisk nordisk

Bildeboken Dröm om drakar av Sanna Tahvanainen og Jenny Lucander den ligner en kavalkade over typiske tema i nordisk barnelitteratur: foreldre som kommer til kort, barn som er klokere og mer ansvarlig enn de voksne, drømmen om renselsen i naturen, og den forløsende slutten når mor finner tilbake til det beste i seg selv. Den utilstrekkelige moren var også et tema i Tahvanainens forrige bildebok.

Bildenes eget liv

Et fellestrekk ved de to norske bøkene er illustrasjonenes egenverdi. I Ragnar Aalbus Krokodille i treet får en enkel anekdote store dimensjoner. Det er særlig de mange skiftende synsvinklene i bildene som gjør boken til noe helt særskilt.

Mulegutten hører til den skissepregede delen av Øyvind Torseters arbeide; strekene er noen ganger bare antydende, og han lar skjøtene og montasjene synes. Det er en moderne eventyrgjenfortelling som veksler mellom lek og lojalitet til originalen. Det er en fri gjenfortelling av «Risen som ikke hadde hjerte», med Askeladden, prinsessen som må reddes, og det underlige trollet. Boken vant Kritikerprisen i februar.

Det store eventyret

Siri må redde lillesøsteren Miki fra fangenskap og slaveri i diamantgruvene. Forestill deg skattejakten, bandittene og barnets synsvinkel fra Skatten på sjørøverøya – kombinert med vinter i den svenskfinske skjærgården og det dype alvoret fra Lindgrens Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte. Da er du i nærheten av Frida Nilssons Ishavspirater. Boken begynte som julekalender i Sveriges Radio og er Nilssons mest ambisiøse bok til nå. Den har vunnet to svenske litteraturpriser, og den er min favoritt til tirsdagens prisutdeling.

Puberteten

Den svenske tegneserien Iggy 4-ever av Hanna Gustavsson er stilren, tidligpubertal drabantbymelankoli. Ingrid («Iggy») lever med alenemor på sparebudsjett. Mobiltelefonen havarerer og Iggy plages av bøller i klassen. Hovedtemaet er likevel drømmen om å være noens bestevenn. Tristessen er gjennomført, og vi gleder oss med Iggy når det mot slutten ser ut til å ordne seg.

Islendingen Arnar Már Arngrímssons debuterer med ungdomsboken Sölvasaga unglings («Sagaen om unge Sølve»). Hovedpersonen sendes på 3 måneders sommerferie hos farmor på landet, dels på dataavvenning og dels fordi foreldrene må jobbe ekstra for å betjene huslånet. Boken veksler mellom sjangertypiske ungdomskvaler og et fint bilde av islandsk landskap og mentalitet.

Den eneste fantasyboken er Koparborgin («Kobberborgen») av Islands andre debutant, Ragnhildur Hólmgeirsdóttir. Det er en ambisiøs fortelling om en gruppe barn som prøver å overleve i en by herjet av pest. Tid og sted er uspesifisert, men det ligner norditaliensk senmiddelalder.

De små språkene

Tradisjonelt har minoritetsspråkenes litteratur brukt mye plass på å drøfte det å være minoritet. Å lese noe samisk var gjerne det samme som å lese om å være samisk. Årets bøker fra Grønland, Sapmi og Færøyene tyder på at man er over denne fasen; de skriver om et bredt spekter av emner.

Bildeboken Aima – schhh! fra Grønland er Bolatta Silis-Høeghs andre bok om jenta Aima. Formspråket er energisk collage mikset med andre teknikker. Temaet er universelt: Aimas usynlige venn som får skylden for rot og leven. Landskapet i bakgrunnen er imidlertid påtagelig grønlandsk. Samme tendens ser vi i den samiske bildeboka Reinkalven Lille Bizi, av Marry A. Somby og Biret Máret Hætta. Fra én side sett er dette hentet fra et samisk landskap; fra en annen side sett kunne reinkalven ha vært et annet dyr – for dette er også en fabel om en ung manns vandre- og læreår, hvor han diskuterer det gode liv med ulike karikerte typer.

Bárður Oskarssons bildebok Stríðið um tað góða grasið («Kampen om det gode graset») er helt fristilt fra den færøyske bakgrunnen, på samme måte som i hans tidligere bildebøker – hvorav to er oversatt til norsk. I et stilisert landskap som kan minne om både Samuel Becketts teaterstykker og Tom og Jerry-filmer, forsøker ulike dyr å overleve og finne en mening med livet. Oskarssons bøker anbefales varmt!

Aftenposten, 31. oktober 2016

%d bloggere like this: