barnasforfatterleksikon

Brages barnebøker 2019

In Barneromaner, Høytlesningsbøker, Kommentarer og overblikk, Ungdomsromaner on 10.02.20 at 20:57

Debutanten fra Sunnmøre bør vinne

Alle de fire bøkene handler om å komme til kort, i en eller annen forstand. Følelsen av å være fremmed er vanlig i litteraturen, mens fattigdom er mindre vanlig. Det er et pussig sammentreff at en luksusnatt på hotell er hovedpersonens belønning i to av bøkene, men det sier noe treffende om hva som er uoppnåelig for fattige familier.

Buffy
Buffy By er talentfull (Cappelen Damm) er den første boken i Ingeborg Arvolas (45) planer om en hel serie. Buffy (11) fra Refstad i Oslo lever med lillebror og ung mor. Historien drives framover av at Buffy begynner på slalåmkurs og trenger penger, og av at faren, som har vært fraværende i 10 år, dukker opp.

Det som gjør Buffy til en uimotståelig barnebokvenn er ikke bare bokens ytre handling, men miljøet og stemningen. Det er lett å like miksen av et raust klassemiljø som er helt fritt for de superbitch-intrigene vi møter i mange barnebøker, og en hovedperson med naiv, ukuelig optimisme til tross for alle hendelige uhell og problemer. Og ikke minst er det fortellerstemmen som bærer gjennom små og store kriser.

Sander
Fattigdommen har mer preg av å være en aktiv motstander i Harald Nortuns (47) Blå flaggermus (Samlaget). Sander (11) har to mål for sommerferien: tjene penger for å kjøpe sin første mobil, og å hindre at moren blir kjæreste med den rike, ufordragelige Håkon.

Det åpner med en av de mest komiske episodene i norsk barnelitteratur. Siden følger vi Sander gjennom mange gode scener og sommerferie-sidespor før vi fokuserer på uvennskapet med den vordende stefaren. Problemene utvikler seg med en god og tydelig framdrift. Løsningen kommer ofte ut av det blå, som når Sander får være gratis hedersgjest på det lokale hotellet. Derfor er nok dramakomedie den rette sjangerbetegnelsen her. Det er alvorlige spørsmål, men likevel lett komikk og en lykkelig slutt der trådene knyttes fint sammen.

Louise
Ane Barmens (35) fine bok Draumar betyr ingenting (Gyldendal) er et solid debutarbeid. Barmen mestrer grepene man lærer på skrivekurs: gode karakterer som spilles ut mot hverandre, velskrevne sanseinntrykk og ikke minst den typiske debutantgleden over karakteristikker.

Louise (17) kommer hjem til bygda for sommeren. Hun må håndtere bestemorens dødsfall, minnet om bestevennen Tormod som døde året før, en uønsket sommerjobb på sjukeheimen, en pinlig seksuell debut og dårlige relasjoner til mor, storesøster og tidligere venner.

Halvveis i boken var jeg sikker på at dette ledet fram til et sterkt oppbrudd, og var bare usikker på om slutten ble lykkelig eller ulykkelig. Så overrasker Barmen meg ved å vise fram to ulike temperament i samme bok; Louises sommer inneholder både trassig misantropi og en utviklingsroman som leder fram til forsoning med omgivelsene. Skrivekunsten er skarpest i den første delen, men det er også en særegen varme over scenene hvor Louise vender tilbake til det som en gang ga mening, som når to venninner lakkerer hverandres negler.

Lukas
Lukas (ca 9) i Fugleguten (Samlaget) av Rune Belsvik (63) føler seg usynlig, utenfor og utrygg. Han ønsker å bli sett, men er samtidig redd for ikke å bli likt. Vi ser ham mest i familien, hvor han ofte får skylden når noe skjer.

Det er en poetisk styrke i skildringene, og en observant leser vil se at Lukas sakte blir tryggere. Men for min del synes jeg det er lite lysning i fortellingen, og mye innadvendt dveling ved alt som er ubehagelig.

Håpløse omslag
Barmen og Nortun har fått ikke-kommuniserende bokomslag som gir for lite drahjelp når bøkene skal anbefales i bokhandel og bibliotek. Det synes ikke utenpå at Draumar er en sterk historie av samme type som «Skam» og «Lovleg» og for det samme publikummet, eller at Blå flaggermus er en lettlest, bittersøt sommer-feelgood for 11-årige gutter.

Livsviktig
Alle de fire bøkene skildrer viktige hendelser og unge hovedpersoner i utvikling. Livet er en alvorlig sak i norske barnebøker. Det er lett å like de pussige hendelsene og den lykkelige slutten hos Arvola og Nortun. Jeg mener likevel at Barmen skiller seg ut blant årets nominerte, fordi hun kombinerer en velskrevet sår dybde med en bråsnu midt i boken og en fin vei tilbake for hovedpersonen Louise.

Aftenposten, 17. november 2019

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: