barnasforfatterleksikon

Varm, anekdotisk og poengtert biografi om barnebokdronningen

In Fagbøker, Høytlesningsbøker, Kommentarer og overblikk on 10.02.20 at 21:05

Agnes-Margrethe Bjorvand og Hans-Jørgen Sandnes
Anne-Cath. Vestly
Gyldendal

Fra 7 år

Hverdagens eventyr godt presentert

Hennes barnebøker er fortellingen om Norge slik det var, og med denne biografien knyttes liv og forfatterskap tettere sammen.

15. februar er det 100 år siden Anne-Cath. Vestly ble født. Jubileet skal markeres gjennom året. Vi begynner med en ny biografi, skrevet for barn.

 

Lindgrenekspert

Biografiforfatter Agnes-Margrete Bjorvand (50) er lektor ved Universitetet i Agder og Astrid Lindgren-forsker. I 2015 laget hun en Lindgrenbiografi med samme struktur som årets bok. Den var illustrert av Lisa Aisato, og er foreløpig oversatt til fem språk.

 

Elegant

Boken er elegant og konsekvent redigert. Hver dobbeltside er et kapittel, hvor fortelling, «funfacts», fotografier i collage med Hans-Jørgen Sandnes’ tegninger, og sitater fra Vestly fungerer godt sammen.

På samme måte som i Lindgren-biografien legger Bjorvand vekt på å koble liv og diktning. Vi ser at Vestly kom fra en familie med sosiale og kunstneriske ambisjoner, og at farens tidlige død i 1931 preget den lille familien.

 

Teater og kjærlighet

Livet og biografien har tre faser: først barndommen på Rena, Rudshøgda, Jessheim og Lillehammer. Deretter de formende 1940-årene, med teater, kjærlighet og den første kontakten med NRK. I den tredje og største delen av boken ser vi hvordan hun fra debuten med Ole Aleksander (1953) utvikler seg til en engasjert forfatter med tydelig stemme for barns rettigheter.

Boken er godt gjennomarbeidet, med en klar og konsekvent stemme, og vil nok treffe både hovedmålgruppen og voksne nostalgikere.

Min ene innvending er at boken sier lite om hvilken sentral rolle Vestly hadde i norsk offentlighet. Bjorvand skriver varmt og godt om privatpersonen og forfatterskapet, men med noen unntak ser vi lite til lytterne og leserne.

 

Levende litteratur

Det finnes mange klassiske barnebøker, men det er få barnebokforfattere som fortsatt leses i full bredde ved 100-årsdagen. Men hvem vet? Kanskje jubileumsåret vil gi oss nye, redesignede utgivelser av for eksempel de fine, lavmælte Guro-bøkene fra 1970-tallet?

De tidligste Vestly-bøkene er mest levende i dag. Det skyldes både bøkenes kvaliteter og filmene. Bøkene om Mormor og de åtte ungene utkom 1957–61, og Lisa Marie Gamlem laget i 2013 en musikalfilmversjon. Knerten-bøkene utkom 1964–71, og førte til fire filmer 2009–17. I tillegg har Hans-Jørgen Sandnes revitalisert de åtte ungene ved å lage en serie bildebøker av de beste kapitlene.

Alle de nye versjonene beholder periodepreget fra 1950- og og 1960-tallet. Det er redningen for Vestlys forfatterskap. De beste av hennes bøker er tett på livsfølelsen i etterkrigstiden. De er en del av hovedstadens historie, og viser oss byen slik den var, den gang besteforeldrene var små.

Aftenposten, 11. januar 2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: