Tenksom gutt møter livets små og store spørsmål
Rune Belsvik
FORTELJINGAR OM JOLVER
Cappelen Damm
Boka skildrer en gutts undring på en klok, lavmælt og personlig måte. Jolver funderer mye på seg selv, sitt forhold til mor, bror, døden og en verden i stadig forandring. Belsvik bekrefter den sårbarheten som barnebokforfatteren Tormod Haugen snakket om: de som sa de hadde hatt en god barndom husket feil.
Belsvik pleier å finne underlige navn på personene sine. Jolver er ikke noe vanlig navn, men rekorden er fremdeles Tøddel Blisterpytt fra 2005-boka.
Jolver føler seg fremmed i sitt eget liv. Han både skjønner og skjønner ikke hva han vil, og hvordan han skal te seg. Han er helt umulig, sier mamma, som blir skremt av de grusomhetene han dikter opp i en stil. Han blir utrygg når han blir forlatt av foreldrene i besteforeldrehuset, og usikker på hvordan snakke til ei jente. Fremmedfølelsen fortaper seg heldigvis, og i de siste av de åtte novellene kommer flere lysglimt av vakker trygghet i hans møter med stillheten, med seg selv og med andre.
Da den første boka om Jolver, «Tjuven», utkom i fjor, vakte den debatt for sine konkrete-poetiske skildringer av den guttens første møter med nakenhet seksualitet. I og med denne oppfølgeren slår forfatteren langt på vei fast at det ikke var sexscenene som var hovedsak i fjor heller, men barnets undring over «kvifor alt er som det er», som han sa, Mattis i Fuglane. Boka egner seg både for barn, ungdom og voksne. Men den bør nok ikke velges på måfå som ”noe å lese”. Ytre sett er det ei beskjeden bok, men den rette leseren vil kjenne seg rikere og gjenkjent etter å ha lest den.
Adresseavisen, 19.oktober 2009