Greske guder i actiondrama

Populær, effektiv og lærerik spenning

Rick Riordan
PERCY JACKSON. LYNTYVEN
Oversatt av Thorleif Sjøgren-Erichsen
Schibstedforlagene

Lærere og skolebibliotekarer elsker denne typen bøker, og med god grunn.  Det er bøker som både skaper leselyst, og gir lærdom. Det er en velskrevet og effektiv actionfortelling med flere grep som ivaretar behovene til spenningsleseren: rebus, oppdrag, magiske krefter, lærende helt, venne-team, og flere cliffhangere av typen serie med prøvelser som skal overvinnes.

Romanen er den første i en serie på fem, og bygger på et morsomt konsept: de greske gudene lever fremdeles, og får fremdeles barn med dødelige mennesker. Disse halvgudene/heltene må utføre flere av de klassiske helteprøvene, oversatt til nåtid. Jegpersonen Percy er 12 år, er sønn av havguden Poseidon, og har ADHD og dysleksi. Det er visst vanlig for gudebarna å ha ADHD. Historien starter med at Percy blir innviet i sin gudesønntilstand, og får vite hvordan gudene fra skolebøkene fremdeles lever og ruler. Etter hvert får han i oppdrag å finne ut hvem som har stjålet Zevs’ lynkile, og å avverge en totalt ødeleggende krig mellom Zevs,dødsguden Hades og Poseidon. Slik sett kan boka et stykke på vei minne om Harry Potter, med den undervurderte utvalgte, innvielsen i et magisk verdensbilde, og bråmodningen til helteinnsats. Og dette er en av de bedre oppfølgerne etter Harry Potter.

Gudenes Olympos ligger nå i USA, fordi USA er ”vestens hjerte”; det får vi ta med på kjøpet, det fungerer nok bedre for det amerikanske hjemmepublikumet enn hos norske skeptikere. Uansett er tilpasning av gudeliv til amerikansk nåtid gjennomført med stil og en god dose humor, som når Medusa driver med utsalg av fullstørrelse hagenisser, og historiens badguy, krigsguden Ares, fremstilles som biker.

Bøkene utkom i USA fra 2005 til 2009. Bok nr 2 kommer på norsk i løpet av året, antagelig trigget av at filmen fra boka har premiere i februar. Noen originale grep, tradisjonelt godt skrivehåndverk, og lærerikt på en morsom måte. Vi kan håpe at dette blir populært i Norge også!

Adresseavisen, 25.1.2010

Liten bok, stor glede

fotopekebok om sjarmerende mekke-jente

Monica Boracco Borring og Kristin von Hirsch
ISA PÅ JOBB. MEKKESPIRE
Piratforlaget

Det er en slik bokidé som er enkel, genial og sjarmerende: Barn i imitasjonslek som bilmekaniker. Isa er boss på verkstedet, og fikser karosseri, motor og dekk. Og når dagen er over er hun magisk tilbake i barnesenga på en måte som kan antyde at bilverkstedet er et drømmeland, ikke et virkelig sted.

Bildene er laget i typisk moderne photoshopcollage med proporsjonsforskyving og med en blanding ordinære fotografier og andre elementer: tegninger og retrobilder. Bildene veksler mellom et verksted som er gjengitt med leken sans for detaljer, og noen montasjer hvor biler og verktøy svever mot en bakgrunn av stjerner og galakser. Boka tar barns begrepshunger på alvor, og det er festet navnelapper til både verktøy og bildeler. Noen av navnelappene har også en liten forklaring på hvordan de ulike motordelene virker.

Billedboka er i kartong, med seks billedoppslag, og inneholder vel ikke noen egentlig fortelling. Det er mer snakk om en idé, og om tablåer, med rom for at barn og voksen kan dikte selv, og sette Isa inn i handlinger og aktivitet.

Dette er en type bøker som bibliotekene hungrer etter, og jeg vil anta at de gjør suksess i bokhandelen også. Mest fordi barn i orienteringsalderen 3-5 år er umettelige etter lærdom om konkrete ting, og ikke minst gjelder det lærdom fra pappas verden. Forlaget må imidlertid skjerpe seg på helt banale ting: Boka har én tittel på forsida, en annen på baksida og en tredje på ryggen.

Adresseavisen, 25.1.2010

Eriksens beste

Blinde Julie (14) er alene hjemme og vil overskride grenser

Endre Lund Eriksen
SUPER
Aschehoug

Julie er blind, men likevel nokså funksjonsdyktig. Nå vil hun også bli handlekraftig! Hun skal egentlig på sommerleir for blinde mens foreldrene er på sydenferie. Men ikke i år! I år skal hun lure omgivelsene og være alene hjemme. Denne uka skal hun gjøre alt hun egentlig ikke tør, men skjønner at må til for ay hun skal bli ”Julie The Queen of the World” (”No more Miss nice Girl. No more Miss Boring”). Hun skal kjøre bil, drikke seg full, kysse, ta en tatovering, bli kjent med noen nye, og få seg en kjæreste.

Når hun møter Jomar, som sier at han har flyttet inn i naboleiligheten, begynner ting å skje. Og lenge ligner Julie på forfatterens tidligere jegpersoner: Jim fra Pitbullterje og Adrian fra fjorårets bok: utrygg på verden, revet med av en ny venn som er uberegnelig og utagerende. Eriksen er god på slike personer, og er flink til å fange deres uro og sjenanse i en nervøs veslevoksen tone. Og med Julie, som virkelig prøver å bli Badgirl, lykkes han både med å skape en hovedperson vi kan tro på, leve med i opp- og nedturer, og som vi kan smile av for de overdrevne planene.

Sammen med Jomar blir det alvor av mye, både sex og krim og bilkjøring. Jomar blir forfulgt av dårlige kompiser, og har en forhistorie som vi ikke skal røpe. Her, i skildringen av forholdsvis realistisk  ungdomskriminalitet, er det at ”Super” blir annerledes enn i Pitbullterje. Balansen mellom action, drama, realisme og den komiske undertonen er bedre enn noen gang tidligere hos forfatteren, så ja: tittelen holder det den lover.

Adresseavisen, 18. januar 2010

Love stories for gutta

Moderne, søkende gutter forsøker å forstå jentene

Kari Sverdrup
FRAM OG TILBAKE ER DOBBELT SÅ LANGT
Omnipax

Tania Kjeldset
JULI
Cappelen Damm

Sverre Knudsen
ELSKER
Aschehoug

Leser tenåringsgutter i det hele tatt kjærlighetsromaner? Hvis de ikke gjør det, går de glipp av mange fine opplevelser, slik som disse tre bøkene. Bøkene bekrefter også at guttene i nye norske ungdomsbøker er søkende, følsomme og ikke minst ridderlig omsorgsfulle.

Jonas (15) i Kari Sverdrups bok har funnet kjærligheten hos stesøster Linda. Det blir en søt og sympatisk historie om to hjerter i takt, og om hemmeligheter, hensyn som må tas og forviklinger som oppstår før de to kan bekjentgjøre romansen. Det tegnes et fint bilde av moderne stefamiliemønstre: ikke problemfritt, men alt i alt optimistisk.

Kato og Elin (15/16) i «Juli» blir oppmerksomme på hverandre i første kapittel, og store deler av boka foregår mens de oppdager alvoret i denne første tiltrekningen. Begge har noe de må komme fri fra før de kan møtes: Han knuges under ansvaret for en alkoholisert mor; hun må løsrive seg i forhold til venninnenes meninger, og de må begge finne seg selv. Tittelen er velvalgt, og stemningen i de beste partiene av boka dirrer av varm sommerromanse.

Viktor (17) i «Elsker» forelsker seg i bikinibildet av den tre år eldre fotomodellen Susanne. Ikke (bare) fordi hun er modellpen, men fordi hun har temperament og energi. Alt dette vil han vite mer om. Og om hva som gjør inntrykk, hvordan det føles å være kjæreste og hva man gjør for å ta vare på et forhold. Knudsens bok har de mest eksplisitte sexscenene, men også det største livsalvoret og de høyeste svingningene. Det er ikke så unaturlig, når vi ser på hovedpersonenes alder.

Et fellestrekk er at bøkene skildrer gutter som er oppmerksomme og omsorgsfulle. Ikke myke menn i klisjeenes vrangbetydning, men gutter som ønsker å forstå jenter og gjør godt mot dem. Det er godt skrevet, og hyggelig å lese.

Adresseavisen, 11. januar 2010

Debatt om Dag Hessens «Livet»

Marius F. Mohaugen anmeldte Dag Hessens bok Livet på barnebokkritikk.no i desember.

Jeg mener at anmeldelsen ikke tar høyde for bokas sjanger.

Les anmeldelsen, og min kommentar på barnebokkritikk.no.
Publisert 6. januar 2010

To bøker om Nifse Nella

Unni Lindell
Nifse Nella og syvstjernen, den andre sannheten
Nifse Nella og vintersirkuset, den tredje sannheten
Illustratør: Fredrik Skavlan
189 og 224 sider
Piratforlaget 2009
ISBN 978-82-8143-190-4 og ISBN 978-82-8143-211-6

En serie om et spøkelsesbarn på spennende oppdrag hørtes ut som en god idé. Men det kan se ut som om noe strukturelle grep sluker det meste av dramatikken.

Etter å ha lest den andre og tredje boka i en bebudet 10-bindsserie om Nifse Nella sitter jeg igjen med mange observerte mønstre, noen spørsmål som jeg ikke har svaret på, og en del tvil om hvorvidt serien har et godt konsept. Etter å ha lest disse bøkene er jeg utrygg på hva jeg skal mene. Jeg finner langt færre kvaliteter i bøkene enn jeg hadde ventet, faktisk såpass få at jeg er redd for at jeg som kritiker har oversett noe eller gått glipp av åpenbare kvaliteter som alle andre ser.

Les resten av anmeldelsen på barnebokkritikk.no.
Publisert 6. januar 2010