barnasforfatterleksikon

De beste barnebøkene

In Kommentarer og overblikk on 29.11.14 at 09:32

Barnebokeksperten Guri Fjeldberg fra Bergen arbeider med en bok om de 101 beste barne- og ungdomsbøkene etter 2005. Med det beveger hun seg inn i den store diskusjonen om barnelitteraturens tre ansikter; om hva som gjør en bok god? Nylig presenterte hun prosjektet i Kulturhuset i P2.

Litteraturen lever, på samme måte som film og andre kunstarter, i spenningen mellom kunst og underholdning. For barnebøkene kommer et tredje moment inn: bokens nytteverdi. Kan barnet lære noe? Skaper boken leselyst? Egner den seg som godnattbok?

Høyt og lavt

Fjeldberg legger vekt på kvalitet i estetisk forstand. Noe annet ville vært rart. Men hun trekker også inn spørsmål om popularitet og anvendelighet. Så langt har hun røpet 40 av de 101 titelene. Der ser vi Garman, Jakob og Neikob, Hugo Cabret, De nye bukkene Bruse, Nesbø, Grøntvedt, Dahle/Nyhus, Maria Parr og Bjørn Ousland. Men også Dødslekene og Cherub-serien; spenningsserier hvor underholdning, høy puls og personenes psykologiske utvikling går hånd i hånd.

I voksenlitteraturen er grensene mellom «høyt» og «lavt» innarbeidet i forståelsen av det litterære systemet. Mens Jon Fosse nevnes i nobeldiskusjoner, selges romantikken i det gamle bondesamfunnet på nærbutikken for 79 kr. I tillegg har vi «mellomromanen»: underholdning med litterære kvaliteter. Mellomromanene utgjør de fleste navnene fra bokhandelens bestselgerlister.

Denne nivåforståelsen finnes innenfor barnelitteraturen også. Det er ikke de samme bøkene som nomineres til den popularitetsorienterte Ark-prisen som til Brageprisen og Kritikerprisen. Men fordi barnebokfeltet fremdeles har færre stemmer og mindre plass i mediene, er ikke distinksjonene alltid like tydelige.

Barnets dom

Vi som lever med barnebøker er spent på sannhetens øyeblikk, når boken møter barnet. Hvis ditt barn likte boken, er det en god bok – for dere. Foreldre kan trygt stole på sin opplevelse av det som treffer. Noen bøker fungerer til godnattlesing, andre treffer godt i klasserommet.

Men ens egen barn kan ikke være barnelitteraturens eneste jurymedlem. Bruksperspektivet må ikke få overskygge spørsmålet om kvalitet i barnelitteraturen. Fjeldbergs arbeid er en påminnelse om at litterær kvalitet er noe annet, med flere kriterier.

En ny kanon

101 bøker fra de siste 10 år er for mange til å danne en klassikerliste av varig betydning, men det vil uten tvil være en skattkiste av tips for alle barneboklesere her også. Vi ser fram til den endelige lista, til Fjeldbergs omtale av bøkene og begrunnelse for deres kvaliteter. I mellomtiden kan du følge «101 barnebøker» på blogg.

Prosjektet gir anledning til å drøfte denne tredelingen mellom kunst, underholdning og nytte. Lesende barn ligner på lesende voksne: noen ganger vil de bli smartere, noen ganger vil de bare bli underholdt.

Når vi anerkjenner retten til å lese på ulike måter, ser vi også bredden og rikdommen i barnebøkene. God lesning, høyt og lavt!

Aftenposten, 16. november 2014

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: