barnasforfatterleksikon

De 101 beste – mine fem forslag

In Kommentarer og overblikk on 07.05.14 at 08:58

Kritikerkollega Guri Fjeldberg startet i vår på prosjektet «101 barnebøker». Målet er å velge ut de 101 beste barne- og ungdomsbøkene som er utgitt i Norge de siste ti åra og presentere dem i en 200 siders bok. Hun har bedt bibliotekarer, kritikere og andre barnebokvenner om innspill: vi skulle gi henne våre fem favoritter. Dette ble mitt svar, og som jeg skrev til henne: «Jeg er trygg på at andre husker Garmann, Tonje, Harry, Karsten og Petra,  Bukkene Bruse, Arne Svingens skjønne tapere, Svein og Halvorsen, og Nina Grøntvedts Oda.»

 

  1. Tyra T. Tronstad. Hvis det er flere som juger nå (2010). Tyras bøker har på sitt beste en sterk og sår ærlighet som går utenpå det meste. Her er det sårbarhet, voksne som svikter, spenningskurve og en twist i historien som risper i huden til jegfortelleren.
  2. Bjørn Sortland. Ærlighetsminuttet. (2005). Som en av flere mulige titler fra Bjørn. Fra min anmeldelse: «Bjørn Sortlands tidligere bøker ser på underlig vis til å samles i denne boka. Tidligere har han skrevet prisbelønte bøker om kunsthistorie, om tenåringers impulsreiser ut i verden, om kjærlighetslengsel, om kristen tro og om skilte foreldre som gjør underlige ting. Alt dette finnes her, og med 548 sider er dette hans tykkeste bok til nå – det er en glede å si at den kan anbefales til både ungdom og voksne.»
    Jeg lurte på om jeg skulle nevne en av de tynne ungdomsbøkene til Bjørn i stedet (Kva er det som tåler så lite … eller Alle har eit sultent hjerte), eller en av de små kunstermøtene (Chagall, Giotto), men synes at det er Ærlighetsminuttet som er hans tour-de-force.
  3. Bjørn Ousland. Sydover. (2009). En av våre beste barnefagbøker. Fra min anmeldelse: «Bjørn Ousland er en erfaren illustratør, og når han for første gang lager dokumentar med ansvar for både tekst og bilder, så gjør han det helt riktig. Historiene fortelles kronologisk og veldisponert, med innskutte forklaringer, med plassering av handlingen i forhold til tidligere og etterfølgende hendelser, og med autentiske replikker fra aktørenes memoarer. Bildekomposisjonen er god og variert: helsider, montasjer, panorama, nærbilder og snakkebobler, detaljutsnitt av utstyret og innslag av tegneserieruter når dramatikken tettes til. Jeg mener også at det er en kvalitet ved boka at inspirasjonen fra populærvitenskapelige medier som Illustrert Vitenskap og Dorling Kindersleys bøker er synlig. Ousland må ha arbeidet integrert med tekst og bilder på en måte som er naturlig i grafisk bransje (en reklamemann jeg kjenner kaller det «å skrive på millimeteren»), men som lett kan virke fremmed for oss som kommer fra en tekstverden hvor teksten gjøres ferdig først og bildene kommer etterpå. Boka har mange kvaliteter, men en av de største er nettopp denne gjennomarbeidede helheten av tekst og bilder.»
  4. Gro Dahle og Svein Nyhus. God natt, natt. (2009). Fra min anmeldelse: «Utover i teksten etableres det en bevissthet om uro i verden og i menneskene. Vi sier godnatt til katter som gleder seg og katter som gruer seg til alt, godnatt til alle som lengter, til alle som har låst seg inne på badet, til de som er syke og de som krangler og kjefter. Ikke minst sier vi ”godnatt til du som gråter”, for ”til og med sorgen må sove”. Til slutt roes tankereisen ned, og jeg-et sier et trygt godnatt til natta, mørket, puta, dyna, senga, hvisking, latter og ”det lille, tapre hjertet mitt”. […] kan ha stort potensial som kultbok og humanetisk aftenbønn for poetisk anlagte voksne og ungdommer.»
  5. Holly Black. Tiendeofferet. (2002, norsk 2005). Fra min anmeldelse: «Tiendeofferet er en ungdomsroman som roper på en illustrert praktutgave, en filmatisering og et soundtrack – fordi den presenterer en fascinerende egenartet livsfølelse som vil fengsle noen. Her er en vidunderlig estetikk i skildringene av alveklær og -interiør, i en krysning mellom viktoriansk, art nouveau og new age. Og her er besnærende skildringer av Kayes alveskikkelse og vekslingen mellom denne og den fortrollede menneskehammen. Flertallet av ungdom vil riste forundret på hodet. Men noen utvalgte vil regne denne boka som en skatt»
Advertisements
  1. […] I Adresseavisen 21.2.2005; hentet fram fra arkivene i anledning kåringen av «de 101 beste». […]

  2. […] Fremdeles er det tekstene mine om Tonje Glimmerdal og Bjørn Sortland som skaper mest besøk. Brune er en god runner-up. I tillegg var det mange som ville lese om «De 101 beste, mine 5 forslag». […]

  3. […] en reell ressurs. Alle som ville, kunne foreslå sine fem favoritter. (Det har jeg gjort også: Av mine fem forslag er fire forfattere tatt med, men tre av dem med andre bøker enn jeg nevnte. Jeg er ikke fornærmet […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: