Kjersti Scheen
STUP
Gyldendal
ungdom, romantikk og nerver i minnebok fra 1960-63
Kjersti Scheen debuterte i 1976 med billedboka ”Fie og mørket”. Nå er kanskje en sirkel sluttet, og hun kunne brukt den tittelen på ny. Det er mange måter å lese denne boka på. En synvinkel er kunsten. I sin forrige ungdomsbok, Engel uten vinger, skrev Scheen om en ung jentes teaterdrømmer. Denne gangen er det tegnekunsten.
For den som har hørt forfatteren omtale den, er det lett å lese den selvbiografisk. Forfatteren er født i 1943 og utdannet ved Kunst- og Håndverksskolen. Hovedpersonen Fie i ”Stup” begynner på Kunst- og Håndverksskolen i 1960, 17 år gammel, og vi følger henne i 3 og et halvt år. Uansett selvbiografi er den et detaljert tidsbilde som formidler følelsen av å være ung for 40 år siden. Man fryder seg over skildringene av fredssaken, kjønnsroller, gater, leiligheter og reiser.
Er den en kjærlighetsroman? Det også, en bok om kjærester, debut, hybelsenger, tvil, forelskelse, lykke, sorg og om forventninger som brister.
For meg er det mest en bok om å leve med nervene. Fie får plutselige angstanfall, og vi følger hennes leting etter årsakene, og gradvise mestring. En nøkkel er også Fies kjæreste-valg. Først velger hun store trygge gutter som kan passe på henne, men når det blir Asle og Fie er det til tross for at han også er nervøs – og i erkjennelsen av at hun må ta vare på seg selv.
En blødme lyder ”Før sto vi på kanten av stupet. Nå har vi tatt en langt skritt fremover”. Hovedpersonen lykkes faktisk med det! Boka er et tidsbilde, om oppbrudd, mestring, modning og kjærlighet, og jeg tror at mange lesere vil like den godt.
Adresseavisen, 10.1.2005