Glimrende fra Glimmerdalen

Stort talent fornyer bygdebarnsjangeren med fantastisk bok: morsom, magisk, modig, myndig

Maria Parr
TONJE GLIMMERDAL
Samlaget

For fire år siden fikk ei ung sunnmørsdame debutantpris for boka Vaffelhjarte. Siden ble det stille ei stund. Riktignok ble boka oversatt til sju språk og Samlaget har sørget for å skape forventninger med små ryktedrypp om oppfølger. Det er gledelig å konstatere at forventningene var berettigede, og at Maria Parr antagelig har skrevet en av årets beste barnebøker.

Hovedpersonen Tonje på ni er eneste barn i vestlandsbygda Glimmerdal. Bestevenn, nabo og gudfar er biske Gunnvald på 74. Fra begynnelsen av kan dette se ut som en videreføring av Vaffelhjarte: en varsom modernisering av den klassiske bygdebarnsjangeren til vår samtid, med det frie barnet i samspill med natur, gårdsdrift og årsrytme. Men historien utvikler seg snart i flere retninger. Her er en barnehatende skurk, her er fine scener hvor nye vennskap knyttes, og ikke minst er det Gunnvalds datter Heidi som han ikke har sett på 30 år. Dette blir etter hvert hovedhistorien i boka, og det er varmt, modig, dypt alvorlig og fint håndtert. Og med fin intertekstualitet til klassikeren «Heidi».

Midt i samtidsvirkeligheten er det et dåm av magisk realisme. Det er en dåm av eventyrets overdrivelser over Tonjes rattkjelkeritt fra fjellets topp, fela under fossen, eller av felespillets evne til å bygge broer mellom menneskene. Det er mange sjarmerende bipersoner som på samme tid er både troverdige og varmt overdrevne. Og ikke minst er det den ville, trygge, freidige, sårbare og lærende hovedpersonen Tonje med mottoet «fart og sjølvtillit». Hvis du kan tenke deg en legering av Emil, Pippi og Ronja – plassert i ei grend på Sunnmøre i vår tid, så aner du muligens hva det handler om.

Parr er en klok og myndig forfatter: det er ikke alle som lykkes med å gi sin hovedperson så mange gode egenskaper, så mye drama og så mye hell, og en slik sentral rolle i alles liv, og enda få det til å fungere litterært. Astrid Lindgren greide det – og den sammenligningen er ikke tilfeldig. Du kan like gjerne merke deg navnet Maria Parr med én gang!

Adresseavisen, 21.9.2009