barnasforfatterleksikon

Simon Stranger skriver vakkert, men enkelt om sorg og flyktninger

In Barneromaner, Høytlesningsbøker on 03.01.21 at 14:26

Simon Stranger
Adventsstjernen
illustrert av Shwan Dler Qaradaki
Aschehoug

Varmhjertet brukslitteratur i 24 kapitler skjemmes av flate figurer

Gjennom adventsdagene får Stella nye venner, forsoner seg med sorgen, blir kjent med store problemer, og aksepterer tanken om pappas nye kjæreste.

Simon Stranger (44) har nådd langt med flere av sine bøker tidligere. Han kretser ofte om dype tema som flukt, godhet og ondskap – ikke minst i Leksikon om lys og mørke (2018) som vant Bokhandlerprisen. I Barsakh-trilogien (2009-2014) skriver han om Emilies møte med flyktninger, personliggjort og nært.

Verden kommer nær

I denne nye boken viderefører han kombinasjonen av det personlige og det politisk-humanitære. Vi befinner oss i på et lite småbruk i utkanten av en liten bygdeby. Her bor Stella (11) og faren. Mor døde av kreft for mindre enn et år siden. Savnet etter moren preger dem fremdeles. Etter de første kapitlene hadde jeg en følelse av å lese «Snøsøsteren» av Lunde og Aisato en gang til, men etter hvert ble heldigvis perspektivet i boken bredere og boken får mer av sin egen agenda. Du vil forresten også finne en scene fra Kardemomme by som er gjenbrukt i boken.

En flyktning på låven

Bokens største fortjeneste er at den bringer flyktningproblemet nær leseren, og nær Stella . En 17 år gammel gutt har rømt fra flyktningmottaket, og gjemmer seg på låven hos Stella og politi-faren. Stella blir venn med ham, og hun hjelper ham på mange vis.

Bokens illustratør Shwan Dler Qaradaki (43) er en allsidig kunstner som selv har bakgrunn som kurdisk flyktning. Han har mottatt flere kulturpriser i Norge. Dette er hans første illustratør-oppdrag. Noen av bildene har en litt stiv dokumentarisk form som gir inntrykk av halvnære fotografi som forelegg. Andre steder glir det over i duse liksom-akvareller. Dette spennet i bildene svarer for så vidt godt til tekstens sprang fra realisme til idyll.

Flate personer

Bokens største svakhet er at alle personene er skremmende flate, uten noen spor av virkelig dype sår eller nyanser. Alle samles til en varm og lykkelig slutt, og alle har en enkel og målrettet rolle i handlingen. Formålet er å gjøre Stella og leseren mer kunnskapsrik, mer handlekraftig og tryggere i møte med endringer og utfordringer.

Samtidig er det nettopp det programmatiske som gjør boken velegnet som brukslitteratur. Som bibliotekar ville jeg aldri nølt med å anbefale den til foreldre eller lærere som leter etter en varm, klok bok som handler om viktige spørsmål på en trygg og tydelig måte.

Hvert kapittel i boken innledes med et brev fra moren til datteren. Julekalenderen var laget i stand før dødsfallet, for å la Stella gjenoppleve minnene om moren. Morens brev er også et etisk testamente som skal veilede Stella til å bli den beste versjonen av selv. Den påklistrede slutten viser oss at budskapet har nådd inn: «Mamma sa alltid at jeg var som en stjerne. Fra nå av skal jeg skinne».

Vi ser at store ord og store følelser er på vei inn i barnelitteraturen. Strangers humanistiske prosjekt er dypt sympatisk. Men denne gangen ble det ikke stor litteratur av det.

Aftenposten, 21. november 2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: