barnasforfatterleksikon

Halve kongeriket er en søt bagatell med god moral

In Ungdomsromaner on 03.01.21 at 13:41

Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen
Arvingen
Første bind i serien Halve kongeriket
Aschehoug

Uten kongehus-koblingen ville dette vært flate saker

Fra 12 år

Lisa har flyttet fra Horten til Oslo, fordi hun trengte å skifte miljø. Tilfeldigvis havner hun i samme klasse på Elisenberg videregående som de kongelige tvillingene Karl Johan og Margrethe. Hun får pult bakerst sammen med «Kronprins Kalle», og han legger raskt an på henne.

Slik begynner den nye romanserien Halve kongeriket, som er skrevet i samarbeid mellom frilansjournalistene Halvorsen (35) og Fuglehaug (39). Begge har skrevet bøker i flere ulike sjangre tidligere, blant annet Halvorsens fine, pragmatiske selvhjelpsbok Livet og korleis leve det (2017). Halve kongeriket ser ut til passe fint inn i forfatternes tidligere portefølje av brukslitteratur med godt skrivehåndverk.

Være seg selv

Litt for tidlig og litt for tydelig blir det klart hvor historien har tenkt seg. Lisa har en hemmelighet som hun forsøker å skjule. Hun ble gravid på ungdomsskolen, og «lillebroren» Theo er hennes sønn. Hovedkonflikten i boken er Lisas balanse mellom å ta vare på seg selv og Theo, og å bli anerkjent av de kule i klassen.

Boken er moderne i sine direkte, saklige skildringer av sex, barnestell og nakenhet. Det er denne blandingen av det pikante og en sympatisk moral som gir boken dens snev av sjarm. Det er romantisk komedie etter læreboken; et kompetent publikumsfrieri med sin miks av muligheter, motgang og moralske lærepenger.

Historien er godt skrudd sammen. Den skjemmes riktignok av en ekstrem cliffhanger på siste side, som overtydelig forteller oss at det kommer flere bøker.

Pikant kongeblå

Det er vanskelig å ta prins Kalle på alvor som prins, og det er vanskelig å ta rammene rundt prinsebarna på alvor. Hvis Kalle hadde vært barn av en ambassadør, megakjendis eller mangemilliardær ville handlingen vært mye av det samme. Bare uten det pikant kongeblå.

Bokens påstander om kongefamilien blir aldri troverdige, og sammenlignet med denne boken framstår romantiske filmkomedier som «Prinsesse på prøve» (2001) og «The prince and me» (2004) som forelesninger i statsvitenskap.

En relevant assosiasjon går tilbake til H.C. Andersens eventyr. Det finnes mange slott og kongehus der, men aldri store hoff. Man har sagt at kongerikene i hans eventyr er på størrelse med et københavnsk handelshus. Hans «konger» er grosserere, og «prinsessene» er rikmannsdøtre. Han ville forstørre og forgylle sine små romantiske historier ved å gi hovedpersonene blått blod. Det er den samme teknikken Fuglehaug og Halvorsen bruker.

Harmløst og lettlest

Allerede før utgivelsen er boken solgt til Danmark og Bulgaria (!). Det er unektelig noe eksportvennlig over en norsk kronprins som forelsker seg i en alenemor. Og nå har vi i Aftenposten også blitt nysgjerrige nok til å velge ut boken til anmeldelse. Kongehus-vinklingen er pirrende, og bøkene er harmløs moro som lett kan trekke til seg lesere. Men heller ikke mer.

Aftenposten, 20. juni 2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: