barnasforfatterleksikon

Bukkene bruse fungerer fremdeles godt i ny tapning

In Bildebøker on 03.01.21 at 14:21

Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund
Bukkene Bruse drar til Syden
Cappelen Damm

Fra 4 år

Fin balanse mellom trolljakt og læring.

Denne fjerde boken i serien om «de nye Bukkene Bruse» tar fint vare på alle de kjente elementene i serien. Her settes eventyrfigurene igjen inn i en moderne hverdag. Men denne gang er intrigen enkel, og framstår ikke som noen avansert fornyelse av serien.

Begynte i 2009

Suksessen begynte å 2009, da bukkene dro på badeland. Forfatter Rørvik (56) og illustratør Moursund (50) begynte samarbeidet tilfeldig under et barnebokseminar.

Hver bok i serien hviler på to elementer. På den ene siden det dramatiske møtet med trollet i uventede nåtidssituasjoner. På den annen side gir bøkene en trygghetsskapende sosialisering av barn til nye situasjoner som barn skal mestre: badeland, gamlehjemsbesøk, skolestart og sydenferie. Det er også en del av humoren i serien at hverdagssituasjoner presenteres på en eksotisk måte.

I denne boken er selve reisen hovedsaken. Leseren blir trygg på hva som skjer i en sikkerhetskontroll. Konfrontasjonen med trollet er gjort enkelt og overkommelig. I tråd med Askeladden-idealet er det den minste av bukkene som ordner opp med trollet, selv om moralen i det originale Bukkene Bruse-eventyret er at det kreves store krefter for å tukte trollet.

Kjente rollefigurer

Når man har etablert rollefigurer som har blitt en merkevare innen barnelitteraturen, er det bare fantasien og opphavspersonenes edruelighet som setter grenser. Vi kunne ha fått bøker som «Bukkene bruse kjøper juletre», «…får katt», eller «…lærer å sykle»; dersom målet var å maksimalisere effekten av merkevaren.

Innenfor norsk barnelitteratur er det bare Karsten og Petra som har satset på masseproduksjon og bredt utvalg av situasjonslæring. Andre bildebokfigurer har vært rasjonert, og norske forfattere har vært kresne med å velge tema som passer til rollefigurene. Noe av dette har nok også sammenheng med innkjøpsordningenes regler om 1 bok pr forfatter pr år.

Unikt visuelt uttrykk

Moursunds arbeid i denne serien er et av de mest interessante eksemplene på en anti-estetisk illustrasjonsstil. Bildene er laget med en fargepalett og tegnestil som virker barnslig.

Tegnestilen er todimensjonal, anti-«pen» og naiv, men komposisjon og flatebruk er fremdeles høyst kompetent. Det ser vi også på hvordan hun tøyer sideformatet. Denne gangen er det enda flere helsides bilder som krever at leseren vrir boken 90 grader. Det er et effektivt grep som understreker det fysiske og visuelle ved lesesituasjonen.

Fisifisert

De visuelle sitatene er færre denne gang. I den første boken hadde en av bifigurene en Kill Bill-drakt; den slags visuelle sitat fra voksnes erfaringsbakgrunn blir ofte verdsatt av voksne med-lesere.

Det er i tråd med seriens komiske nivå at boken tar tak i ordet «uspesifisert», og lar de minste bukkene lure på om det skal være «ufisifisert» – «forbudt å fise på hotellrommet». Alle som har lest høyt for en fireåring, vet hvor godt denne tabuhumoren treffer hos publikum.

Aftenposten, 26. september 2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: