Vellykket, gripende magi

Jessica Love
Julian er en havfrue
oversatt av Eivind Sudmann Larssen
Mangschou

Fra 3 år

En gryende klassiker om gutter og menn som divaer

Det er en stilbevisst og dønn sjarmerende debut-bildebok fra USA som nå utgis i norsk oversettelse. Vi følger Julian (ca 5) og hans bestemor gjennom en formiddag mens hun raust anerkjenner guttens lyst til å pynte seg som havfrue. Havfruer er en metafor for menn i kvinneklær, og den korte historien slutter med at de to sammen deltar på en havfrue-parade.

 

Debutant fra California

Jessica Love er fra California og er utdannet både skuespiller og illustratør. Boken utkom i USA i 2018, og vant den amerikanske bibliotekforeningens pris for skeiv barnelitteratur i 2019. Den er nå oversatt til 14 språk, og vurderes også for oversettelse til samisk.

Miljøet er en afroamerikansk / latinamerikansk bydel i en storby i USA. Havfrueparaden i boken viser til en reell tradisjon på Coney Island i Brooklyn, New York.

 

Finstemt på alle vis

Julian er en havfrue er vellykket på flere måter. Den er en fin visuell prestasjon med spennende bruk av gouache-teknikk på farget papir og gode komposisjoner som veksler mellom gatescener, sekvenser av bilder i serie, talende utsnitt og impresjonistiske drømmescener.

Love utnytter også mimikk og kroppsspråk slik at vi oppdager noe nytt også ved tiende gjennomlesning. Teksten er svært kort, og legger opp til at historien skal leses medlevende og innforstått.

 

Havfruer som metafor

Det er mulig å lese boken «naivt», som en historie om en gutt som kler seg ut for å imitere divapyntede kvinner. Forlagsomtalen som vi finner i nettbokhandel, legger seg på dette planet. Når boken har møtt motstand i USA, så er det fordi flere oppdager teksten mellom linjene.

Koblingen mellom havfruer og LHBTQ-kulturen var ny for meg, men det finnes mange nettekster som drøfter og forklarer fortryllelsen. Den enkleste forklaringen fant jeg på et nettsted; at beskrivelsen «hun ser ut som en kvinne, men hun mangler ‘noe’» gjelder både for havfruer og transkvinner.

 

En bølge av barnebøker

Da jeg anmeldte Line Baugstøs Vi skulle vært løver i 2018, så jeg en liten bølge av barnebøker om transindentitet. Bøkene veksler i synsvinkel: noen skildrer opplevelsen av kjønnsroller og identitetsutvikling innenfra, mens andre skildrer vennenes forsøk på å støtte.

Bildeboken om Julian er unik fordi den plasserer seg inn i en oppdagelsesfase hos barnets: «Oi! Er dette en mulighet!? Det liker jeg også!»

I februar kommer Michael Escoffiers bildebok Prinsesse Henrik på Fontini forlag. Den skildrer en karnevalsdag i barnehagen, og er på sin side en svært argumenterende bok, om retten til å kle seg som man vil.

Jessica Love tilfører poesi og undring til transperson-litteraturen. Derfor er den både viktig og elegant.

Aftenposten, 25. januar 2020