barnasforfatterleksikon

Forutsigbar fantasy forener barnebokindustrien med indiske eventyr og mytologi

In Barneromaner, Fantasylitteratur on 04.02.20 at 20:37

Roshani Chokshi
Aru-Shah og dommedagsdansen
oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Vigmostad & Bjørke

Sayantani DasGupta
Kiranmala og slangens hemmelighet
Oversatt av Heidi Sævareid
Fontini forlag

Fra 10 år

Lærerikt og velment, Kiranmala er den beste av de to

Kiran er en 12-åring fra småbyen Parsippany i New Jersey, med pinlig overbeskyttende foreldre som stadig maser om slektens indiske bakgrunn. Alt er trygt og kjedelig. Helt til den dagen huset ble invadert av en rakkhosh – en demon, og to sabelsvingende prinser på vingehester kommer for å redde henne.

Syntese
På samme måte som Shrek-universet er en syntese av mange vesteuropeiske eventyr, har den indisk-amerikanske legen Sayantani DasGupta med sin debutbok om Kiranmala skapt en overdådig blanding av folkekjære elementer fra indisk og bengalsk fortellertradisjon. Inn i denne nygamle eventyrverdenen putter hun en kjent fantasy-handling om barnet som innleder puberteten med et oppdrag om å redde verden.

Det er neppe tilfeldig at to norske forlag samtidig innleder hver sin serie med indisk kultur i bunnen. Norge er et kulturåpent land, vi har et økende marked for eventyr hjemmefra fortalt på norsk, og ikke minst er norske forlag snare til å fange opp trender fra USA. Særlig hvis det kan være tale om en filmatisering.

Kiranmala bygger på eventyrtradisjoner. Samtidig kommer den unge filipinsk-indiske forfatteren Roshani Chokshi med en lignende bok: i Aru-Shah og dommedagsdansen opptrer guder fra hinduistisk mytologi som hjelpere og motstandere. Ingen av de to forfatterne er debutanter, men dette er gjennombruddsbøkene deres for et internasjonalt marked.

Franchise
Etter at Rick Riordan hadde suksess med den første boka om Percy Jackson i 2005, har han gitt oss en rekke fantasyeventyr med plot og miljø hentet fra mytologien. Først fra gresk mytologi, deretter fra egyptisk og norrøn mytologi. Nå har han trukket seg tilbake, og opptrer som gudfar for nye forfattere under vignetten «Rick Riordan presents». Hittil har det i USA utkommet bøker fra hinduismens, mayaenes og koreansk mytologi. Framover kan vi også vente oss navahoenes, cubanske, afroamerikanske og mesopotamiske myter. Aru-Shah er den første i serien, og den eneste som har kommet på norsk til nå.

Aru-Shah følger oppskriften fra læremesteren Riordan tett. Det betyr at hovedpersonen og en venn må ut på en reise for å samle livsviktige rekvisitter for å redde verden. Vi møter på godt og vondt guder som trer fram og presenterer seg selv som om de skulle være aktører i et skoleteaterstykke av Thorbjørn Egner.

Sjangertro
Begge bøkene lever opp til sjangerkravet om at hovedpersonen skal være en viktig person, med en mytisk-guddommelig avstamning.

Aru-Shahs største styrke – og største svakhet – er den forutsigbare plattformspill-strukturen. Her føres hovedpersonene videre til nye magiske rom i en jevn rytme av 7-8 sider lange kapitler. I hvert kapittel finnes en ny fare som skal overvinnes, en skatt som skal samles og en cliffhanger som leder leseren videre. Dette gjør boken gjenkjennelig og slukbar for storleserne i målgruppa 10-12 år.

Visuelt fortalt
Kiranmalas sterkeste side er humoren og dynamikken mellom hovedpersonen og hennes følgesvenner. Den har også en friere struktur, som bedre får fram karakteren til de mange skikkelsene vi møter.

Aru-Shah er på sin side bedre til å skildre kampscenene og de mange landskapene man flytter seg gjennom. Begge forfatterne skriver visuelt, som et frieri til filmindustrien, men Aru-Shah gjør dette best.

Kulturimpulser
Puristene kan si at Aru-Shah gjør vold på de hinduistiske gudene ved å pakke dem inn slik at de passer i bokens skjema. Slik var også Riordans bøker fra norrøn mytologi. Entusiastene vil si at litt omredigering må tåles, når hensikten er god, og gamle myter kan få nytt liv i moderne fortellerstrukturer. Denne gangen tilhører jeg entusiastene, og mener at klassiske helter alltids tåler å ikle seg nye klær.

For mange lesere i Norge vil disse bøkene føles eksotiske. For noen lesere vil disse bøkene være som å komme hjem. Begge lesemåter kan anbefales.

Aftenposten, 29.3.2019

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: