barnasforfatterleksikon

Archive for 2018|Yearly archive page

Brakdebut med magisk lærling

In Barneromaner, Fantasylitteratur on 01.11.18 at 17:52

Jessica Townsend
Ingenlund – Morrigans forbannelse
Oversatt av Kirsti Vogt
Vigmostad & Bjørke

Fra 9 år

Stor fortellerglede, men litt treg start

Den britisk-australske debutanten Jessica Townsend (33) har gjort lykke med fortellingen om 11 år gamle jenta Morrigan og hennes ukjente magiske egenskaper. Boka skal utgis i 35 land, og filmen er selvsagt også underveis.

Boka har blitt sammenlignet med Harry Potter, det er både et kompliment, et hint om sjanger, og en tvangstrøye som få bøker kommer helskinnet ut av.

Farlige krefter

Fra en side sett ligner det på Harry Potter slik en lang rekke bøker ligner: vi har en hovedpersoner på vei inn i puberteten som skal lære seg å beherske mørke hemmeligheter og farlige krefter, innenfor et fantasifullt magisk univers.

Men dette er ikke unikt for Ingenlund; det gjelder også Percy Jackson, Jernprøven, Luridiumstyven, Septimus Heap med flere. Ingenlund og hovedpersonen Morrigan har også én dypere likhet med Harry Potter, men den blir ikke synlig før i bokas siste kapittel; hun har en farlig, mørk stripe i personligheten, som hun må unngå å gi etter for.

Som barn trodde Morrigan Kråkh at hun var en forbannelse som skapte ulykker for andre. Som alle slike forbannede barn skal hun dø på 11-årsdagen. Kvelden før blir hun oppsøkt og bortført av den magiske og eksentriske Jupiter Nord, som forstår hva som egentlig bor i henne. På hans hotell Devkalion hersker resepsjonisten Suppedas og oldfruen Fenestra, som er en magnifikatt.

En av ni utvalgte

Her skal Morrigan forberede seg til opptaksprøve i Det Vunderlige Selskap. Fem hundre barn skal gjennomgå fire prøver for å bli en av de ni utvalgte.

Bokas største svakhet er at verken leseren eller hovedpersonen riktig forstår hva som er fordelene ved å bli en av de utvalgte Vunderlige. Derfor blir handlingen drevet fram av Jupiters ambisjoner for Morrigan, mer enn av Morrigans egne ambisjoner.

Dette er første bind i en serie som vi ennå ikke vet alt om. Kanskje blir det tre bind; kanskje ni? Det neste bindet, Vundersmeden, kommer på engelsk i oktober. Som mange andre første bind i serier, er boka svært preget av eksposisjonsfasen, der forfatteren skal fortelle om hovedpersonenes bakgrunn og egenskaper, og presentere sitt univers.

Vidunderlig fantasi

Men det er da også et helt vidunderlig univers. Av den typen som fantasyleserne elsker. Her er et fortrollet t-bane-system, hotellrom som krymper eller utvider seg, spøkelser og udyr. Min favoritt er lysekronen som deiser i gulvet, og som deretter vokser ut igjen, fra taket – slik en skadet tånegl ville gjøre det.

Kirsti Vogts oversettelse gjør ære på all fantasien hos forfatteren. Det engelske «Nevermoor» har blitt til «Ingenlund», og de norske ordspillene står fint og tett gjennom boka.

Luksusdyr med sjelekvaler

Det er store spenn i hovedpersonen. På den ene side dveler forfatteren ved Morrigans såre usikkerhet og mørke bakgrunn. På den annen side boltrer hun seg som om hun var på luksusferie; som eierens yndling på et magiske hotell med lekeland, stuepike og annen oppvartning. Kanskje vi kan kalle henne en goth-prinsesse med sukkerspinn?

Denne dobbelheten skaper variasjon, gir hovedpersonen dybde, og vil appellere til ulike segmenter blant leserne. De yngste, i den opprinnelige målgruppen, vil nok like den magiske overdådigheten best. Og det velutviklede, visuelle universet med sine fester og festivaler vil trolig vil finne gjenklang hos cosplayere og unge voksne med sans for fandom, langt opp i tyveårene.

Aftenposten, 16. september 2018

Tvetydig kampskrift for jenter

In Fagbøker, Ungdomsromaner on 01.11.18 at 17:47

Ulrikke Falch og Sofie Frøysaa
Jenteloven, feministisk førstehjelp
Illustert av Ida Neverdahl
Gyldendal

Fra 12 år

Personlig, ujevn og best når den bearbeider erfaringer

Jenteloven er en bok som graver dypt og vil mye. Derfor spriker den også i form og innhold. Noen ganger er den dagbok fra forfatternes perioder med psykisk sykdom i ungdomsårene, noen ganger er den aksjonspreget om jenters rettigheter og nåtidig likestillingskamp. Noen ganger er teksten ungdomskul, andre ganger er den som en kronikk.

Ulrikke Falch (22) er kjent fra tv-serien Skam og i ettertid som SoMe-aktivist, mens Sofie Frøysaa (29) er lærer, komiker og debattant. Denne boka er deres første samarbeid. Boka er ment å være «boka de selv hadde trengt da de var 16 år og usikre på seg selv».

Mange tekstformat

Boka har tre hovedtema; skole, kropp og sex. I hvert kapittel brukes flere tekstsjangre. Her er sitater pent dandert, lister med råd, argumenter til bruk i debatt, Ida Neverdahls tegneserier, minner – og refleksjoner rundt minnene, løse faktaopplysninger, opprop og manifest, og noen sider som er ment for å klippes ut og overleveres til rette vedkommende.

Boka går fint inn i den trenden av sakprosa for ungdom som jeg kaller «magasinformat»/ «tekstcollage». Spilleliste («Fight mode-musikk») og liste over Instagramfavoritter understreker magasinformatet; dette er skrevet i og for nåtid. Om få år et boka et tidsbilde.

Gode råd

Mange av rådene er gode. Det gjelder særlig to typer tekster. Det ene er de rådene som hjelper leserne til å gjennomskue kvinnediskriminerende mønster i språk og handlinger.  Hvorfor er det ingen ting som heter «flink gutt-syndrom»? hvorfor unnskylder lærerne uhøfligheter fra guttenes side med «han prøver nok bare å flørte»? Dette er en type råd og tekster som vi kjenner fra flere lignende jentekamp-bøker.

Bokas aller sterkeste side innslag er kapitlene med minner kombinert med ettertanke.  Sofies problemer med uren hud som 14-åring, kan hun i dag se på med større ro: «Jeg skulle ønske at jeg ikke var så hard mot meg selv. Det fortjente jeg ikke.» Det første samleiet, mensen og problemer under presentasjon i klassen blir også mindre skremmende i ettertankens lys.

Forventet livsfase

Begge forfatterne forteller om sine verste stunder med psykisk sykdom i ungdomsårene; spiseforstyrrelser, tvangsforestillinger og tourette. Begge skriver i jeg-person, helt innenfra datids- og sykdomsperspektivet.

Disse tekstene er tvetydig lesning. Som helhet presenteres boken som en survival guide og en førstehjelpsbok for unge jenter. Men det er ingen survival guide i disse partiene. I sykdomskapitlene er det ingen refleksjon om hva som kunne vært annerledes, ingen fortelling om veien ut. Ingen ettertanke om hva de ville gjort annerledes i dag.

I et litt større perspektiv kan vi spørre oss hva alle slike sykdomsbekjennelser gjør med kulturen. For Falch og Frøysaa er ikke alene med sine fortellinger. Er bøkene med på introdusere psykisk sykdom som en forventet livsfase? Eller peker de på veier ut av sykdommen? Det skjer ikke her.

Perspektiv

Når denne boka er på sitt beste er Falch og Frøysaa leserens beste venn. De setter vanlige erfaringer inn i en perspektiv av likestillingskamp, og kan gi trøst og inspirasjon til dagens 16-åringer som trenger å se sine hverdagsproblemer i et større bilde.

Aftenposten, 2. september 2018

En døende miljøaktivist på 11 år

In Barneromaner on 01.11.18 at 17:44

Arne Svingen
En himmel full av skyer
Gyldendal

Fra 10 år

Trist, vittig og velkomponert om ung miljøaktivisme

Henrik (11) har en liten og en stor bekymring. Han har lymfekreft og skal dø i løpet av ett år. Men dét er ikke den store bekymringen. Hans store kampsak er miljøvern.

Hvis du vet du skal dø før du fullfører barneskolen, har du ikke så mye mer å tape. Henrik er forbi tiden hvor han kan ta smålige hensyn. Han vil kidnappe statsministeren og tvinge myndighetene til å ta miljøvern på alvor.

Statsministerens datter

I denne boken heter statsministeren Vibeke. Hun har en kone, og ei datter på 11 år, Sofie. Det var vanskeligere enn Henrik trodde å kidnappe en statsminister. Men han blir invitert hjem til henne, og blir raskt venn med den rutinerte Sofie. Hun blir hans manager, og kombinasjonen av hans engasjement og hennes innsideforståelse av hvordan medier og politikk fungerer, blir slagkraftig.

Sammen setter de statsministeren i forlegenhet, de kupper tv-show og skaper unike situasjoner som vekker oppsikt. Henrik ønsker oppmerksomhet om saken, ikke om sin egen person eller sykdom, og det er bare motvillig at han påtar seg den offentlige kjendisrollen som «miljø-Henrik». Kampen topper seg når barnas demonstrasjonstog okkuperer Stortinget.

Nye trekk hos Svingen

Svingen har i hele sitt forfatterskap bevisst jobbet i ulike formater; raske underholdningsbøker i grøss og komikk har vekslet med mer ambisiøse barne- og ungdomsromaner. De ambisiøse bøkene hans har vunnet flere priser, og et gjennomgående tema i bøkene er hovedpersonenes underdog-rolle og samfunnsskildring fra fattig-Norge.

Med denne boken fornyer Svingen forfatterskapet, igjen. Underdog-tema og samfunnsskildring er tonet ned, det er en sterkere tone av situasjonskomikk her, og tempoet er godt gjennomarbeidet.

Det er lett å se for seg denne boka filmatisert; den har tydelige typer, renskåret miljø med bare de nødvendige bipersonene, og en klar lineær handling med en rekke spenningstopper godt porsjonert ut.

Historien har en sidehistorie, i tråd med god fortellerteknikk: Henriks pappa, som han knapt har hørt fra på 10 år, dukker opp og gjenopptar kjæresteforholdet med Henriks mor. Til stor forargelse for 11-åringen som ikke liker å se voksne kysse.

Klokere til slutt

Historien slutter godt, ytre sett. Henrik inviteres til FN for å tale til hovedforsamlingen, og han får medisiner som kan gjøre ham frisk.

Likevel er det en mer neddempet, erfaren og realitetsorientert Henrik vi møter i bokens siste kapitler. Han har gjennomført langt mer enn han drømte om, men vet ikke om det kommer til å gjøre noen forskjell. Kanskje er det også verdt å bruke tid på å dyrke vennskap likevel?

Leseren vil sitte igjen med en god følelse av en spennende historie, og vil i tillegg ha fått større forståelse av hvordan politikk og medier fungerer i Norge. Boken anbefales med glede.

Aftenposten, 5. august 2018

Sommerles-tips 2018

In Kommentarer og overblikk on 01.11.18 at 17:39

Du er sikkert med på Sommerles? Du støvsuger bokhyllene hjemme og på biblioteket for å få nok poeng til neste level. Her er noen av mine favorittbøker. Jeg håper du kommer til å like bøkene like godt som jeg gjør! (Og så skjønner du sikkert hvorfor jeg ikke tar med dustedagbøkene, pinglebøkene, Amuletten, trehuset og Operasjonsbøkene. De bøkene vet du jo om fra før!)

Sommerhilsen fra Bokmorten

 

Humor

Ursula Vernon
Hamsterprinsessen Harriet den uovervinnelige
Gyldendal

Harriet er tøff, rappkjefta og uovervinnelig. På grunn av en ond heks og trolldom og sånt. Hun kjeder seg som prinsesse, og vil heller være helt. Hun redder prinsesser fra drager og drager fra prinsesser. Harriet er faktisk veldig bra! Og det beste er at det finnes tre bøker om henne. Passer for deg som liker sverdfekting, girl power, teit humor og Shrek.

Arnfinn Kolerud
Snillionen
Cappelen Damm

En dag vinner Frank og mor 24 millioner i Lotto. Mor prøver å holde det hemmelig; det går ikke så veldig bra. Så lover hun bort en «snillion» til den snilleste i bygda. Da oppdager Frank hvor mye rart folk kan få seg til å gjøre. Etter å ha lest denne boken, har du ledd mye, og så har du kanskje blitt flinkere til å gjennomskue folk.

 

Roald Dahl
Georgs magiske medisin
Gyldendal

Hver gang jeg skal lese denne boken høyt, begynner jeg å le. Den handler om verdens sureste bestemor, og om en ny medisin som inneholder alt mulig som Georg finner i skapene. Og om alt som skjer når bestemor tar medisinen. Roald Dahl ble født for 102 år siden, og var kanskje den mest makabre barnebokforfatteren noensinne.

 

Spenning

Gareth P. Jones
Familieforbannelsen
Mangschou forlag

Mariel (11) har aldri møtt slektningene sine før. Nå er de hjemme i England i begravelse, og det begynner å gå opp for Mariel hvor mange nifse hemmeligheter de seks søskenbarna hennes har. Vi kan ikke røpe mer nå, men jeg lover at det er både skummelt, spennende og overraskende. Jones har skrevet flere snåle-skumle bøker, men denne er best.

 

Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng
Apefjes
Cappelen Damm

Apefjes er en serie på tre bøker om Martin (13), som ser ut som en vanlig gutt fra Oslo. Martins superkrefter skyldes et medisinsk eksperiment gjort av onde russiske menn, slemme rikinger stjeler en skatt som hører hjemme i jungelen og Martin finner spor etter faren sin på en bortgjemt minidiskspiller. Dette er en miks av tegneserie og vanlig roman.

 

Torben Kuhlmann
Armstrong – en eventyrlig reise til månen
Fortellerforlaget

Det var en gang for lenge siden – i 1955, en liten mus som drømte om å reise til månen. Han forsket og forsøkte, og til slutt klarte han det, selv om det hemmelige politiet var på sporet etter ham. Det aller fineste med denne boken er de fantastiske tegningene som både viser oss verkstedet til en oppfinnermus, og hvordan det så ut i Amerika for 60 år siden.

 

Løøøv

Ingrid Ovedie Volden
Hjertet er en knyttneve
Aschehoug

Faren til Oliver er nyskilt, får hjerteinfarkt, og havner på sykehus. Aline, som er ny i klassen til Oliver, skal skrive oppgave om hjertet. De blir kjent i gangen på hjerteavdelingen. Dette er en bok som gjør deg trist og glad, og gir deg lyst til å bli forelsket.

Katarina von Bredow
Hun & han 
Gyldendal

Alicia (12) vil gjerne være kul og populær. Hun vil det så intenst at hun er sliten når hun kommer hjem fra skolen. Bestevennen Andreas er snill, men så ukul at Alicia blir flau og sint. Derfor får hun i stedet en 17 år gammel kjæreste fra Facebook.

Dette er den andre boken i en serie. Den første – Du & jeg – handler om at Andreas gjør ting han ikke tør. I den tredje boken – Han & dem – er det vennen Kevin som er hovedperson. Alle tre forsøker å finne ut av livet, kjærligheten og hvordan er å bli tenåring. Superanbefales, og kan leses uavhengig av hverandre.

 

Torun Lian
Alice og alt du ikke vet og godt er det
Aschehoug

Stille, sjenerte Alice er redd for at hun er i ferd med å bli forelsket. Det ville vel vært en kjempekatastofe?! Dette er ei smart, kjempemorsom bok som er tynn og rask å lese.

 

Historier som kunne vært sanne

Karin Kinge Lindboe
Lucas Jackson
Aschehoug

Lucas har bare pappa. Men nå er pappa sjuk igjen. Vil ingenting, gjør ingenting. Heldigvis får Lucas hjelp av den kule lærerinna de kaller Lucinda Ravioli, fordi hun er italiensk. Boken er godt skrevet, og handler om å klare seg gjennom vanskelige tider. Og så er det flaut-komisk når faren blir hyper.

 

Terri Libenson
Usynlige Emmie
Cappelen Damm

Emmie er en forsiktig nerd, Katie er en av de mest populære på skolen. Vanligvis lever de ikke i samme verden. Så skjer det noe som gjør at de må snakke sammen. Dette er en lur bok som får deg til å skjønne mer om hvordan den samme dagen kan oppleves helt forskjellig av to ulike personer.

 

Maria Parr
Keeperen og havet
Samlaget

I denne boken er Lena og Trille i livsfare flere ganger: både når ferja holder på å kjøre over flåten deres, og når de går ut midt under den verste vinterstormen. I denne superboken handler det likevel mest om at den nye fotballtreneren ikke har tro på Lena som keeper, og at Trille synes det er vanskelig å være bestevenn med flere samtidig.

Aftenposten junior, juli 2018

Marie (13) må holde dommedag over seg selv

In Barneromaner, Høytlesningsbøker on 01.11.18 at 17:30

Mina Lystad
Nørd
Aschehoug

Fra 10 år

Kjente spørsmål om vennskap og lojalitet, godt fortalt

Det er oktober, først høst på ungdomsskolen, og jeg-personen Marie går gjennom et av de mest vanlige dilemma i moderne barnelitteratur: skal hun være seg selv, eller skal hun søke popularitet og anerkjennelse fra klassens selvsikre primadonnaer? Underveis er hun selvsagt nær ved å miste sin eneste ekte venn, Espen.

 

Kjent mønster

Selv om historien følger et kjent mønster og byr på lite nytt, er den lett og tydelig fortalt, med psykologisk tydelighet og etisk alvor. Vi vet at dette er slike bøker som barn liker og husker, nettopp for alvorets skyld.

Den som har lest noen barnebøker de siste årene vet hvordan det skal gå, og Mina Lystad sender oss gjennom alle fasene i riktig rekkefølge: skepsis, initiativ, berømmelse, krise, fall, konfrontasjon og forsoning.

 

Å være Noen

Hele klassen får i lekse å gjøre suksess på Internett. Læreren Clas – som er en syrlig parodi på den kule læreren, gir elevene et femukers prosjekt hvor de skal «lage noe som kan ta av i sosiale medier». Han mener nemlig at i den digitale fremtiden er det viktig å «være noen på Internett.» Klassens nedlatende primadonnaer Heddy og Julia har visst allerede løst oppgaven, og Marie får også uønsket hjelp fra moren, som er fulltids blogger.

 

Uventet berømmelse

Sammen med vennen Espen finner Marie endelig sin nisje. Hun legger ut filmer som selvironisk kløne, og blir raskt berømt som #nørd.

Som kjendis blir hun også venninne med de kule, og etterhvert som snøballen begynner å rulle, blir hun lokket eller narret til å legge ut videoer hvor hun røper hemmeligheter om Espen.

Uventet berømmelse, overmot, og påfølgende svik mot egne idealer og ekte venner er en gjenganger i nye barnebøker. Vi så et lignende tema i Iben Akerlies «Lars er LOL» for halvannet år siden.

 

Krig med troll

Vi vet fra tidligere bøker og filmer at det aldri kommer noe godt ut å spise kirsebær med de kule. Derfor vet vi at fallet må komme, og vi er mest spent på hvordan Mina Lystad og hennes hovedperson mestrer det nødvendige oppgjøret, krigen med trollene i hjertets og hjernens hvelv.

 

På scenen

Marie ber Espen om unnskyldning under en framføring i klassen. Denne tendensen til å la livets store drama utspille seg på en scene eller en talerstol er i ferd med å bli vanlig i norske barne- og ungdomsbøker. Forbildet er uten tvil amerikanske ungdomsfilmer.

Oppgjøret med Heddy skjer for like full scene i skolens kantine. Temperaturen er høyere her, og Lystad mestrer både skamfølelsen i unnskyldningen mot Espen og den hellige vreden overfor primadonnaenes manipulasjon og dobbeltstraffing.

 

Enkelt og viktig

Dette er Lystads (34) tredje bok. Det er karakteristisk at hun skriver om viktige spørsmål på en enkel og leservennlig måte. Slik også her. For en voksen leser er det lite nytt, men for barnet som får satt opp på relevante dilemma kan dette oppleves som en viktig bok. En bok som går fra munn til munn, og som man ber læreren om å lese høyt i klassen.

Det er fint at unge hovedpersoner kan lære av erfaringer og reise seg igjen. La oss håpe at også leserne vokser på erfaringene som fortelles i denne boken.

Aftenposten, 27. mai 2018

Poengtert om transperson i klassen

In Barneromaner on 12.06.18 at 20:11

Line Baugstø
Vi skulle vært løver
Aschehoug

Fra 10 år

Malins dilemma som venninne er hovedtema i første norske trans-barnebok. Line Baugstø skriver seg rett inn i transdebatten.

Det begynner ei ny jente i Malins klasse. Leona kommer fra Finnmark. Etter hvert oppdager både Malin og leseren at det er noe som ikke stemmer. I en dramatisk scene i gymgarderoben blir hun avslørt som gutt. Dette skjer midtveis i boken, og herfra hoper dramatikken seg opp: moralsk hysteri, utfrysing, og indignerte foreldre som krever foreldremøte.

Baugstø har gjort en god og grundig jobb med å framstille et aktuelt problem. Det er tett dramatikk med tydelige typer, og spisset historie.

Aktuell debatt

Line Baugstø har skrevet både for barn og voksne siden debuten i 1986. Denne gangen har hun havnet midt oppe i en av vårens heftigste debatter: hvordan skal helsetjenesten møte barn som føler seg som født i feil kropp, og ønsker kjønnskorrigerende – eller kjønnsbekreftende – behandling.

I denne boken handler det likevel «bare» om sosialt kjønn. Og det er vanskelig nok. Hvor langt kan Leona komme i sitt ønske om å leve som jente? Inn i garderoben? På jentelaget?

Det er skrevet noen få barne- og ungdomsbøker om transrelaterte tema tidligere. Baugstøs bok er likevel den første som går helt inn i en persons skifte av sosialt kjønn på alvor, ikke som test eller lek.

Vennens dilemma

Selv om Leonas kamp for sin identitet er bokens tema, er det Malins dilemma som blir hovedsaken. skal hun gjøre det moralsk rette og støtte vennen, eller skal hun tie og flyte med strømmen? «Jeg vil ikke være en kujon,» blir Malins mantra.

Hvis man skal være streng, er det en svakhet ved boken at Malins dilemma får størst plass. Leona blir mest av alt et objekt for andres meninger og holdninger, ikke en levende karakter. Baugstø vil vekke respekt og sympati for en for en jente vi egentlig blir for dårlig kjent med.

Superbitchene

Motstanderne i Leonas og Malins kamp er først og fremst klassens primadonnaer. Det er de som målbærer fordommer og sladder.

Det er forresten en utmattende trend i ny barnelitteratur at hovedpersonens prosjekt er å overvinne «superbitchene». Dels nærmer det seg parodien, og dels er det uetisk å sementere tanken om at det må finnes rivalisering i en klassegruppe. Baugstø skal ikke ha skylden alene, men trenden kan godt opphøre nå.

Gutteroller og jenteroller

I møte med transidentitet hos barn og ungdom, er det mange tanker som dukker opp. I barne- og ungdomslitteraturen er overganger et gjennomgangstema; nesten alle hovedpersonene gjennomgår store personlighetsforandringer. Bør barn før puberteten gjøre definitive valg om framtidig identitet? Skal det du føler som 13-åring være bindende for den du er som 18-åring eller 30-åring?

Norge er angivelig et av verdens mest likestilte land; derfor burde vi forvente at diskusjonene om kjønnsidentitet var mer nyanserte. Selv om vi må respektere utsagn som «jeg vil ikke være gutt, jeg vil være jente», bør det være rom for å peke på at det aldri har vært større valgmuligheter innenfor det enkelte kjønns typekatalog enn i dag. Et naturlig spørsmål kunne vært «hva slags type gutt er det du ikke vil være? Hva slags type jente vil du bli?».

Baugstø er så vidt innom dette: I noen små setninger møter vi Malins diskusjoner med seg selv: hvorfor er det farlig å være en guttete jente? Må jenter ha langt hår? Dette kunne hun gjerne ha utdypet gjennom boken; da hadde en tydelig og lesverdig bok blitt enda bedre.

Aftenposten, 10. juni 2018

Gode trans-bøker for unge

In Barneromaner, Kommentarer og overblikk, Ungdomsromaner on 12.06.18 at 20:08

Vi skulle vært løver er ikke den første boken om kjønnsidentitet. Det finnes fremdeles få bøker med transmotiv for barn og unge. Men her er seks gode titler.

Ulf Starks Jeg tar sjansen (1985) er klassikeren når det gjelder bøker om ungdom og kjønnsidentitet. Simone flytter til et nytt sted, og når en uoppmerksom lærer presenterer henne som Simon lar hun seg flyte med for å se hva som skjer. Boken ble også til tv-serien Dårfinkar & dönickar som NRK viste i 1989.

I Harald Nortuns Eksperimentet (2016) starter historien med en misforståelse – som hos Stark, men her er det en villet misforståelse. Tvillingene Amund og Amanda bestemmer seg for å bytte roller på vei til sommerferie hos besteforeldrene. Bøkene viser hvordan vi lar oss styre av forventningene om kjønnsroller. Nortun lar komikken gli over i det pinlige og deretter i det dypt følte. For Amund blir det en tankevekker at han kler kjoler bedre enn den guttete søsteren gjør.

Jessica Schiefauers prisbelønte Guttene (2017) handler om tre jenter får tak i en magisk plantesaft som gir dem mulighet til å tre inn og ut av guttekropper. Her byttes kjønn og identitet som i en eksistensiell Shakespearekomedie. Mens Stark og Nortun skriver for barn på vei inn i puberteten, merkes det tydelig at Schiefauer skriver for eldre ungdommer. Her er det mer som står på spill enn pinlig sjenanse.

Den femtenårige Nicolai i Ingunn Aamodts korte ungdomsroman En søster i skapet (2005) er i den utforskende fasen; han kler seg av og til som kvinne – i hemmelighet. Aamodt valgte det samme perspektivet som Baugstø gjør i årets bok: synsvinkelen ligger utenfor transpersonen; temaet er ulike faser av reaksjoner, og spørsmålet om hvordan jeg-personen kan opptre støttende.

Det amerikanske forfatterparet T. Cooper og Allison Glock-Cooper kom på norsk med Forvandlerne i 2014. Ethan (15) våkner en dag med jentekropp, og må lære seg å mestre den. Mange av bøkene på denne listen handler om misforståelser, eller ser spørsmålet utenfra. Her ser vi det innenfra. Ethan forteller i førsteperson, men temaet er mer empati med andres liv enn egentlig kjønnsidentitet. Det empatiske temaet videreføres i andre, uoversatte bøker i serien.

I en klasse for seg står den norske småbarnsboken Gutt og jente later som (2017) av Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen. I en enkel 70-tallsestetikk tar to barn helt av, bytter klær og hår (!), og oppdager at de kan være både seg selv og en annen. Denne boken er tilsynelatende naiv, men det ligger en torpedo under arken i bokens halvt uttalte budskap.

Aftenposten, 10. juni 2018

Bedre tenkt enn gjort om fantasireise i en pappeske

In Bildebøker on 12.06.18 at 20:05

Kristin Bortolotti
Den magiske pappesken
Cappelen Damm

Fra 3 år

Vakkert og velment om undring i debutant-bildebok

Denne boken kan leses på to måter. Hvis du leser den uten forkunnskaper om forfatteren og bokens tilblivelseshistorie, oppleves den flat og uten handling. Hvis du leser den i lys av forfatterens erfaringer som mor, forstår du at det er et personlig prosjekt.

Fantasireise til virkeligheten

Du kjenner kanskje forfatteren bedre under hennes tidligere navn? Som Kristin Frogner spilte hun for 15-20 år siden «Charlotte» i de første sesongene av Hotell Cæsar. Siden har hun gitt ut to plater, og tatt kunst- og teaterutdanning, og debuterer nå altså med en bok.

I lanseringsintervju har hun sagt at boken har utspring i det virvaret av følelser som oppstod da sønnen fikk en autismediagnose. «Beskjeden om at han ikke kom til å utvikle fantasi, er den tyngste beskjeden jeg har fått i mitt liv.»

Siden forandret bokprosjektet seg. Mer enn en kjærlighetserklæring til fantasien har hun nå et ønske om å skape begeistring for den virkelige verden rundt oss. På hvert oppslag presenteres naturfaglige tema som «skal åpne for gode samtaler».

Vakkert

Førsteinntrykket er vakre blyanttegninger i et nostalgisk design. To søsken klatrer om bord i en tom pappeske og legger ut på en fantasireise i verdensrommet og fortiden.

Tegningene er detaljerte og følsomme, og har preg av å være tegnet etter fotografier av barna.

Tablåer uten subjekt

Teksten er uten handling. De elleve dobbeltsidene er tablåer hvor vi ser barna mot en bakgrunn, uten at noen opptrer som subjekt.

Et karakteristisk eksempel er denne teksten: «Esken treffer bakken / i forhistorisk tid. / Her kjempet dinosaurer / en brutal og blodig strid. / Kometregn haglet, / lavastrømmer rant. / Men ingen vet helt sikkert / hvordan beistene forsvant.» Tegningen viser barna som står fredelig sammen med en diplodocus og en baby triceratop. Ingen ting skjer.

Mangler drahjelp

Bildene er åpne nok til at barn og voksen kan skape fortellinger om det de ser. Men det må være en allsidig voksen som kan spinne videre på tekstens små antydninger om solsystemet, om ur-kontinentet Pangea, ulike dinosaurarter, og om framtidsdystopier.

Stillestående bilder og distansert tekst gir ikke nok drahjelp. Dermed må leseren selv ta ansvar for å skape den begeistrede undringen som forfatteren håper på.

Likevel liker jeg tegningene og det visuelle uttrykket i boken. Jeg håper at Bortolotti tar det med seg inn i nye prosjekter.

Aftenposten, 3. juni 2018

Grundig, men distansert om «Trøndelags Anne Frank»

In Fagbøker on 12.06.18 at 20:02

Lena Lindahl
Jenta i veggen, i skjul for nazistene
Cappelen Damm

Fra 12 år

2 og et halvt år på isolert gjemmested

Etter mange år, og mange bøker, skulle man tro at alle enkelthistorier fra krigen hadde fått sin bok. Men slik var det likevel ikke. En av de halvt glemte historiene handler om Betzy Rosenberg (1919-2004) som lå i skjul i ei hytte på Byneset i Trondheim i to og et halvt år, uten annen omgang enn hytteeieren Arne Haugrønning.

I nabohytta hadde Rinnan-banden sine fester. Men like farlige som de direkte fiendene var muligheten for at vennligsinnede mennesker røpet for mye. Derfor levde de isolert fra omverdenen.

Det lille rommet i veggen, som målte 50 x 65 cm, var et skjulested hun måtte ty til hvis Arne fikk besøk. Rommet var tettet med blendingsgardiner, for at eventuelle politihunder ikke skulle merke menneskelukten. Det er imponerende hvor gjennomtenkt de mange løsningene rundt skjulestedet var, med tanke på at Arne var en sivilist som tidligere aldri hadde behøvd å tenke på krigslist og hemmeligheter.

Solid

Lena Lindahl gjør en solid jobb med en sterk historie om en jødisk familie fra Trondheim og deres møte med Holocaust. Boken presenterer det store bildet av jødeforfølgelser i Europa, Norge og Trondheim, samtidig som det også hele tiden er én persons historie. Betzy Rosenberg mistet de aller fleste av sin familie.

Til ungdommen

Boken retter seg mot unge lesere. Det er kanskje derfor hovedpersonen omtales som «jenta», til tross for at hun er 23–25 år mens handlingen foregår.

Det er nok også for de unge lesernes skyld at krigshverdagene og jødeforfølgelsene er så grundig beskrevet. Her gjøres det rede for deportasjonene med «Donau» 26. november 1942 og andre tragedier. Gjennom avissitater får vi glimt av hverdagen under okkupasjonen, supplert med drøfting av hva avisene hadde anledning til å skrive om, og hvordan man lærte seg å lese mellom linjene for å få vite hva som egentlig skjedde.

Taktfullt

Bokens svakeste side er dens taktfullhet. Den sterke historien må ha preget både Betzy og hytteeieren Arne mens det skjedde, og i årene etterpå. De giftet seg i 1949. Hvor sterkt krigen preget dem må vi imidlertid lese mellom linjene, eller gå ut av boken for å få svar på. I forlagets reklametekster heter det at Betzy «overlevde krigen som et traumatisert menneske», men den konklusjonen finnes ikke i boken.

Lindahl er høflig kortfattet i beskrivelsen av Betzys reaksjoner under og etter krigen. Hun gjengir heller ikke hele teksten i Betzys egen korte beretning, som hun skrev i 1999 på sin leges oppfordring.

Slik sett befinner boken seg i en mellomposisjon hvor den går utenom flere spørsmål. Den er passe detaljert, og passe vag, spesielt hvis man sammenligner med Adresseavisens store temasak om Rosenberg i april i fjor.

Dokumentert og diktet

Mellom det hun finner i kildene, og det hun får fortalt fra familie og naboer, dikter Lindahl inn tanker, følelser og dialoger. Slik lever boken fint opp til sjangeren dokumentarroman.

Boken er ikke feilfri, men ved å fortelle om verdenskrigen og holocaust fra en ung norsk kvinnes perspektiv, har den potensial til å bli en bruksbok med langt liv i skole og bibliotek.

Aftenposten, 6. mai 2018

Ender som jantelov og skadefryd

In Bildebøker on 12.06.18 at 20:00

Lisa Aisato
Snokeboka
Gyldendal

Fra 4 år

En god idé glapp underveis for dyktig bildebokskaper

Det er lett å ha sympati med idéen i Lisa Aisatos nye bildebok; hun ønsker å slippe oss inn bak fasaden, og vise at selv pompøse og brautende voksne kan ha hemmeligheter og svake punkter som gjør dem sårbare, barnlige og elskbare.

Empati eller skadefryd

På sitt beste treffer boken der den skal, og vi smiler varmt av den ømme menneskekjærligheten som bærer prosjektet.

Ulykken er at Aisatos prosjekt ligger farlig nær Jantelovens budskap: du skal ikke tro du er bedre enn oss. Når forfengelighet og livsløgner skal avsløres, blir ikke resultatet alltid empati, men like ofte skadefryd.

Skadefryd

Rammefortellingen er seksten mennesker i en heis. Fortellerstemmen i boken er en snokete flue som tar oss med gjennom nøkkelhull og inn i alle leilighetene der de seksten bor. Grepet har en absolutt sjarme, men kan like gjerne gjøre leserne ubekvemme og redde for at «noen» ser dem i pinlige situasjoner.

En opptelling av hva som avsløres om de seksten personene vi møter i heisen, viser at skadefryden er i flertall. Enkelt sagt blir fire av dem mer elskelige når hemmelighetene avsløres, mens fire blir dypere og mer interessante.

Åtte av dem, altså halvparten, blir utsatt for vår skadefryd: en mislykket kunstner, en evig student og en vektløfter som har mistet kreftene sine.

Blant de få som blir mer elskelige, finner vi den bistre herren i dobbeltspent dress som trenger kosebamsen sin for å få sove, og den demente Lilly som er en balansekunstner om natten.

Barnehøyde

Bildene er holdt i en halvt realistisk stil med karikaturens overdrivelser. Fargeskalaen er enhetlig, men varierer bunnfargen fra side til side. Perspektivet er stort sett fra barnehøyde; det er et viktig grep som er med på å understreke grundigheten og sansen for detaljene i boken.

Bildeutsnittene er halvfigur eller helfigur. Det meste foregår inne i leilighetene, og derfor utspiller også bildene seg innenfor et avgrenset rom med bakvegg. De få unntakene fra dette mønsteret er med på å gi bildene rikdom, variasjon og – helt konkret – dybde. Balansekunsteren Lilly danser på ledninger i et nattlig bypanorama, mens Siv, som er forelsket i legen sin, blir sett fra et rosenrødt fugleperspektiv.

Svært talentfull

Lisa Aisato (37) er en spennende og talentfull kunstner. Noen av hennes bøker er blant de beste norske barnebøkene fra de siste årene, og uttrykket spenner fra emo/goth-inspirert medfølelse og sans for stillheten og det eksentriske i Fugl og En fisk til Luna, til frodig, nesten barokk overdådighet i Snart sover du, som hun laget sammen med søsteren Haddy N’jie.

Jeg er sikker på at vi kan se fram til flere gode bøker fra Aisato. Men denne boken, med all dens utilsiktede skadefryd, vil jeg foreslå at vi legger til side og glemmer raskt.

Aftenposten, 8. april 2018

%d bloggere like this: