barnasforfatterleksikon

Norengs Alfahann viser gullgutt i sammenbrudd

In Ungdomsromaner on 26.02.17 at 09:37

Gullgutt i sammenbrudd

Jan Tore Noreng
#alfahann
Gyldendal

Fra 13 år

En advarsel

Torstein (16) er gullgutten som har alt, før det rakner. Han er skoleflink og populær, og det er lett å like ham i de første fasene av historien. Han utvikler seg fra å være forholdsvis ureflektert populær til å bli bevisst hvordan det sosiale spillet foregår og popularitet dannes.

Denne bevisstheten bruker han både i jakten på jenter og når han ser på forholdet mellom seg selv og kompisene sine. Jakten på den perfekte kroppen og den perfekte kontrollen driver ham inn i et spill med forbudte stoffer på helsestudioet, og derfra inn i destruktive overmennesketanker og forakt for andre. Det er vanskelig å gi et dekkende referat av boken uten å røpe noe av leseopplevelsen, men det går riktig ille med Torstein, like før det kunne gått verre. At drømmedama Viktoria slår opp er bare begynnelsen. Ja, det er kanskje der det begynner å gå nedover.

Historien følges helt ut i alle svingene. Det er lett å få sympati for Torstein når det går dårlig med ham. Forfatteren har gitt ham en sympatisk, sentimental bakgrunn med offiserpappa som druknet i tjeneste for flere år siden, og en alenemor som er kultursjef. Antagelig i Finnsnes i Troms. Som voksen synes jeg tonen er rå når Torstein og vennen Mads usensurert diskuterer hva de liker ved jentene i klassen. Men det er antagelig nokså autentisk. Mer guffent er det å følge Torsteins tanker etter hvert som menneskeforakten vokser fram.

Noreng er ikke alene om å skildre disse temaene. I Badboy Steroid (2014) forteller Annette Munch om Caspers sammenbrudd i møtet med treningssenterdopet, og i Bomb dem! (2010) forteller svenske Mikael Niemi om en 16-åring som kunne ha utviklet seg til en skolemassakre-terrorist.

Dette er en undergangsfortelling med realistisk bakteppe. Derfor er det svært nærliggende å lese den som en moralsk eksempelhistorie. Som en tendensroman som må diskuteres på saknivå.

Men boken fortjener også oppmerksomhet som litterær prestasjon. Norengs bruk av jeg-forteller i en så krevende personlighetsforandring er dyktig gjennomført, og man får lyst til å lese om igjen for å se hvordan bruddstedene kommer til uttrykk.

Aftenposten, 8. mai 2016

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: