barnasforfatterleksikon

Dyr og personligheter i «Kattejenta» og «Kunsten å møte en bjørn»

In Bildebøker, Høytlesningsbøker on 26.02.17 at 09:40

Veronica Erstad
Kattejenta
Illustrert av Bo Gaustad
Cappelen Damm

Camilla Otterlei og Jill Moursund
Kunsten å møte en bjørn
Mangschou

Fra 3 år / 5 år

Dyrefabler forklarer folk

Her er to barnebøker som er dels fiksjon, dels fabel og dels sosialpsykologiske anekdoter.  Her blir barnehagens bølle beskrevet som en bjørn, mens ulikhetene mellom venninnene Ruth og Kristin langt på vei blir forklart med at de har katte- og hundepersonligheter.

Man kan saktens smile når en åtteåring veslevoksent sier «du skjønner, jeg er mer av et kattemenneske, jeg. Men bestevenninna mi er et hundemenneske.» Samtidig er det et helt reelt behov for at også barn skal forstå hva som forgår i dem selv, og mellom dem og venner.

Camilla Otterlei (35) fra Drammen har skrevet bøker før; men dette er hennes første bildebok. Den har et tydelig aksjonistpreg: voksne må lære å se mobbing, barn må tørre å si ifra. Det begynner en ny gutt i barnehagen til Alf; han er stor, sint og skremmende. Antagelig er han også såret og sårbar, men her handler det om at noen må sette grenser for ham.

Historien og løsningen er underordnet budskapet, og er ikke 100 % finslipt. Samtidig er det lett å være enig i moralen her; du kan ikke la bølla definere deg. Jill Moursunds illustrasjoner holder en nostalgisk fargepalett og stemning, brutt av noen ekspressive scener med tegneserieaktige virkemidler.

Debutanten Erstad (35) forteller om den introverte kattejenta Ruth og hennes omgivelser: impulsive mamma, den utadvendte venninna Kristin, uoppmerksomme pappa og katten August. Handlingen er enkel og poengtert, og også her får man inntrykk av at historien er underordnet budskapet: å iscenesette bestemte personlighetstrekk. «Kristin er mi beste venninne. Kristin vil vere saman med meg kvar dag. Nokre dagar vil eg vere saman med Kristin, men andre dagar vil er vere åleine. Det skjønnar ikkje Kristin. Ho er ei hundejente». Det er både klokskap og varme i denne fine boken, som hjelper modne barn til å forstå seg selv.

Den rutinerte illustratøren Bo Gaustad fanger de dramatiske scenene i gode, karakteriserende strektegninger. De mange små kattestudiene er en fin bonus.

Aftenposten, 8. mai 2016

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: