barnasforfatterleksikon

Blodig alvor om mensen

In Fagbøker, Ungdomsromaner on 26.02.17 at 09:53

Blodig alvor

Mensen
Gyldendal

Fra 10 år
Betroelsene du trenger

For noen er mensen flaut, for andre er det et spørsmål om kvinners rettigheter. De 22 bidragsyterne i denne boken ønsker at det skal være naturlig, fritt for tabuer og pinlighet.

Mensen kan sees fra ulike synsvinkler. Som fysisk smerte og brå stemningsskifter, som overgangsrite på veien til kvinnelighet, som pinligheter og som grunnlag for kvinnediskriminering. Denne boken fanger opp flere av disse synsvinklene.

Bokens bidrag veksler mellom betroelser, observasjoner, funfacts og aktivisme. Her finnes dikt, brev, noveller, personlige vitnesbyrd og saklige tekster. Bidragyterne er forfattere, journalister og skribenter – de fleste i 30-årene. Boken er etter min mening på sitt beste når den opptrer som den ærlige, uvørne storesøsteren som jenter trenger å få råd fra: slapp av, du overlever dette! Min favoritt i boken er Agnes Ravatns korte historie om hvordan sjenanse og misforståelser kan løses opp. Kristina Leganger Iversens har skrevet en diktmonolog som setter mensen inn det større bildet av pubertet og seksualitet, i et ærlig og direkte språk.

Den ene røde tråden (!) i boken er det kvinnepolitiske perspektivet; kravet om at det som er naturlig for halvparten av menneskeheten ikke skal bli fortiet eller skambelagt. Den kanadiske fotografen Rupi Kaurs kamp mot nettjenesten Instagram er talende; selv om nettstedet er fullt av bilder som fremstiller kvinner i seksualiserte antrekk og positurer, ble hennes hverdagsbilde av en menstruasjonsflekk på en treningsbukse slettet som upassende. Hun vant den kampen.

Det andre hovedtemaet er kontrasten mellom ens egen fomling, usikkerhet og sjenanse og mistanken om at alle de andre er sterke og modige. I Monica Isaksstuens monolog om «alle de andre jentene» forfølges denne følelsen av usikkerhet; – jeg er sikkert den eneste som føler meg dum!? «Kan noen svare meg på om jeg har gjort dette riktig? Vær så snill?»; slutter Elen Betanzos novelle om den første tampongen.

Dette er ikke den første barneboken om mensen; vi har både fortellinger og faktabøker. Denne er likevel både mer personlig og mer politisk enn de tidligere bøkene; det er den engasjerte storesøsterens stemme vi møter.

Man kunne avslutte med en oppfordring om at alle burde gi boken til sine døtre. Gjør gjerne det. Men du gjør noe enda viktigere hvis du kan være den varme rausheten som unge jenter trenger. Boken gir mange eksempler på hva debutantene håper å møte av råd og trøst fra mor. Og vi, vi som er menn – vi kan også bidra med trygghet og omsorg.

Aftenposten, 29. mai 2016

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: