barnasforfatterleksikon

Arne Svingen viser både solid skrivekunst og bredde i «Revolvergutten»

In Barneromaner on 26.02.17 at 10:05

Tett, rutinert spenning for 12-åringer og deres foreldre

Arne Svingen
Revolvergutten 2
Gyldendal

Fra 11 år

Robin redder far fra russisk mafia

Den første boken om revolvergutten Robin Hood Evensen utkom i 2014, og bekreftet at Arne Svingen (49) er på sitt beste når han skriver nedenfra, om fattiggutter og løvetannbarn som har både fremtiden og fortiden mot seg. Historien minner om et human touch-mafiadrama, hvor forbryteren er fanget i krysspresset mellom farsrolle og gangstermiljø. I bøkene ser vi farens forbryterkarriere fra Robins synsvinkel, og ser hvor langt barn kan gå i å ville forstå og normalisere sine foreldre.

Filmatisk

Med oppfølgeren viser Svingen også at han kan skrive et hauk-over-hauk-drama hvor flere lag av luringer og lureri støter sammen. Dette er filmatisk, i beste forstand, med tydelige roller og lag på lag av ære, jakt og flukt, og styrkeprøver.

Robins far har forsøkt å samarbeid med politiet, men råtne epler i politiet har tystet tilbake til forbrytere som nå er ute etter faren. Derfor er faren nå på flukt fra fengselet, fra politiet og fra russisk mafia. Og derfor heter ikke den nye gutten i klassen Ivar, men egentlig Ivan – og er sønn av mafiabossen.

Kvikke replikker

Robin må lure fosterforeldrene, rektor og politiet. Alt for å redde faren fra mafiahevn og død. Men holder planen? Og vil Ivan vise seg som venn eller fiende til slutt? Svingen må ty til et heldig slumpetreff for å få hele kabalen til å gå opp, men ellers er det hele veien tett, rutinert spenning som gjør at både målgruppen selv og vi voksne lesere blir revet gjennom boken.

Svingen er fremdeles på sitt beste når verbalnivået er typete, med kvikke oneliner-aktige observasjoner og nerdete funfacts i passe doser. Den erfarne leseren vil også se – på og mellom linjene – at Robin er en upålitelig forteller, med en naiv forståelse av forbrytelser og forbrytere. Han er riktignok noen hakk mindre troskyldig denne gang enn i første bok.

Underdog

Underdogen er en kjent skikkelse i Svingens bøker. Noen ganger er vi farlig nær klisjeene, når fattige mennesker systematisk er ærlige, smarte og dyktigere i alt som egentlig teller, mens rike mennesker – og særlig rike fedre, er nedlatende, falske og overfladiske.

Det mørke og det gale

Helt siden han dobbeldebuterte i 1999 med voksenromanen Handlingens mann og Flekken – den første i en serie lettleste pinlighetskomedier om Hubert, har Svingen skrevet for ulike målgrupper parallelt. På samme måte som kollegene Bringsværd, Jon Ewo og Endre Lund Eriksen veksler han mellom ambisiøse bøker og seriebøker for mengdelesingspublikum.

I år utga han de to første tynne, bøkene serien «Svingens gale verden», med slapstick- og pinlighetskomikk for barn 6-12 år. I «Svingens mørke verden» skriver han tynne, lettleste bøker med titler som Ondskapens kjeller og Bødlene på kirkegården. I høstens bok, Pengene eller livet, bruker han på ny grøssernes klassiske oppskrift: «det går ikke over»: selv når du tror du har løst problemet, kommer det tilbake for å ta deg en gang til.

Aftenposten, 27. november 2016

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: