barnasforfatterleksikon

Energi og forsoning

In Barneromaner on 01.03.16 at 18:11

Ayse Koca
Yoko Onur – et balleliv
Omnipax

Fra 10 år

Prepubertale pinligheter i fint immigrantmiljø

Yoko (12 ½ år) har det så fælt som bare et melodramatisk barn kan ha det. Mamma har pinlige klær, og rar smak i mat, musikk og kjærester. Yoko og bestevenninnen Kara planlegger en revolusjon for å forvandle mamma og derved befri Yoko fra hennes begredelige balleliv.

Temaet er ikke helt originalt, men boken vinner på temperament og språklig energi.

Vi kan anta at blokken med de to jentene befinner seg på Fjell i Drammen, der lærer og forfatterdebutant Koca (40) selv vokste opp. Yoko har tyrkisk bakgrunn, Karas familie er persisk.

Dynamikken mellom Yoko og Kara følger et kjent mønster. Jeg-personen Yoko er motløs over mor og situasjonen generelt, mens Kara er full av gode ideer for å løse problemet. I norsk barnelitteratur kjenner vi det samme fra Klaus Hagerups bøker om Markus, hvor vennen Sigmund har mange ideer og få bremser. At Yoko er misunnelig på Karas mer normale familie er heller ikke uvanlig. Tematisering av nye familiemønster er kjent fra Beate Muris Jon Eltons vitaminfattige liv (2009). Ulf Stark har skrevet om gutter som lager kontaktannonse for faren i Simen (1987).

En del av prosjektet er å koble moren med en seriøs og akseptabel kjæreste, som er passe mye muslim. De etablerer en profil for henne på datingnettstedet muslima.com. Her møter de en mann som kjenner moren fra tidligere, og treffer ham på cafe; de utgir seg for å være morens venninner, pinlig kamuflert inne i hver sin burka.

Boken kan leses på minst tre måter: som rapport fra hverdagsliv i en innvandrerfamilie, som helskrudd situasjonskomikk eller som en utviklingsroman hvor Yoko må forsone seg med at virkeligheten ikke alltid ligner forventningene. Det er ikke overraskende om ulike lesere sitter igjen med ulike oppfatninger av boken. Sterkest inntrykk gjør det når komikken går over i alvor; når de to jentene skjønner at de er på dypt vann. Barn på tolv år blir bråvoksne når de må forsøke å forstå hvorfor voksne forelsker seg og forlater hverandre.

Balansen mellom de ulike lesemåtene er bokens mest krevende balansegang. De siste kapitlene, hvor Yoko må forsone seg med morens liv og med sin gjenfunne biologiske far er litt korte, men likevel gode og poengterte. Bokens største styrke er den språklige humoren, gnisten og energien. Man får lyst til å lese høyt, både situasjoner, replikker og formuleringer.

Aftenposten, 6. desember 2015 – som et forsøk på å spå hvem som skulle få Brageprisen to dager senere

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: