barnasforfatterleksikon

Astrid Lindgren – forfatter og forbilde

In Barneromaner, Bildebøker, Kommentarer og overblikk on 17.08.15 at 20:52

I år er det 70 år siden den første av bøkene om Pippi Langstrømpe utkom. Ved jubileet gjenutgis de tre originale Pippi-bøkene i ny oversettelse av Agnes-Margrethe Bjorvand fra Universitetet i Agder. Bjorvand har etter hvert etablert seg som vår fremste Pippi-kjenner og -entusiast. Hun arbeider også med en ny Lindgren-biografi for barn, som utgis til høsten.

De nye Pippi-utgavene innebærer en restaurering av en oversettelse fra 1940-årene som tiden hadde gått ifra. Forkortelser og utelatelser blir korrigert, samtidig som det famøse ordet «negerkonge» tas ut, etter ønske fra Lindgrens arvinger. Målet har vært å komme nærmere Lindgrens egen, opprinnelige stemme, sier Bjorvand. De originale illustrasjonene er også restaurert.

Lindgren-biografien Denne dag, et liv, av danske Jens Andersen utkom på dansk i 2014, og ventes på norsk til høsten, også den i Bjorvands oversettelse. Det er en ryddig og redelig bok, som er ærlig i sin kildebruk, og vet at en god biografi må veksle mellom «en vanlig dag på 50-tallet» og de ulike dramatiske hendelser. Andersen holder fra starten en høflig avstand til sin hovedperson; han forteller hva som skjer, men later ikke som om han kan lese tankene til den unge damen. Etter hvert som kildetilfanget blir større kommer vi nærmere. Astrid Lindgren skrev tross alt både dagbok og utallige brev.

Den sterke og sårbare Astrid Lindgren blir tydeligere for oss for hver ny biografi som utgis. Hun hadde en stabil oppvekst, i et solid gårdbrukerhjem. Hun er skoleflink, og får avisjobb. Så blir hun 18 år gammel gravid med avisens redaktør, som var 30 år eldre enn henne.

I slike vanskeligheter må hun vise hva som bor i henne. Hun føder sønnen Lasse alene i København, beskytter barnefarens identitet, finner et fosterhjem og lever på marginene inntil hun i 1931 skaper et hjem med Sture Lindgren, deres datter Karin og Lasse.

Siden følger familielykke, men også Stures alkoholbruk, damehistorier og tidlige død i 1952. Mens Astrid Lindgren i løpet av årene 1945-58 utvikler seg til å bli en av verdens mest berømte barnebokforfattere, arbeidet hun samtidig halv tid som forlagsredaktør, oppdro en tenåring, ble bestemor, ble radiokjendis i «20 spørsmål», og gråt over en avdød ektemann.

 «Författare hade jag nog blivit i alla fall, men inte en världsberömd författare,» sa Lindgren selv om alle prøvelsene som tenåringsgraviditeten medførte. Melankolien kan tydeligst gjenkjennes i Mio, min Mio (1954). Når man først er oppmerksom på forholdet, er det påfallende hvor mange farløse barn man finner i hennes bøker.

Den omsorgsfulle Lindgren kommer til syne i en brevveksling som nylig utkom på norsk. Fra 1971 til 1992 hadde Lindgren en brevveksling gående med den bråmodne løvetann-jenta Sara Ljungcrantz, som var 12 år gammel da hun sendte det første brevet. Det er snakk om 80 brev, til og fra, i ulike faser av Saras liv. Brevene kan leses som en ungdomsroman, om en rastløs oppvekst. De kan med rikt utbytte også leses som en duett mellom to temperament.

Størst inntrykk gjør det at den verdensberømte forfatteren på 64 tok seg tid til å skrive alle disse brevene, og til å bekymre seg for en forvirret, påståelig 12-åring et sted i Sverige, en barn hun aldri møtte. Det er et vitnesbyrd om genuin omsorg, tenker jeg.

 Den observante Lindgren finner vi i krigsdagbøkene som nå utgis. Like fra krigsutbruddet i 1939 skrev hun dagbok. Det ble en samling på 19 notisbøker. Boken som nå foreligger, stopper ved nyttårsaften 1945, men dagboken fortsetter helt fram til 1961. Lindgren er våken, velorientert og engasjert, der hun veksler mellom å kommentere krigshandlingene og å fortelle om hverdagene i byen og familien. Dette er virkelig en unik utgivelse, både fordi den dekker så mye, og fordi vi møter et interessant menneske på og mellom linjene. Boken inneholder også et utvalg av alle de avisutklipp hun limte inn i dagbøkene. Slik kan denne boken leses på flere måter, både av den som vil møte personen, og den som vil møte tiden.

Lindgrens forfatterskap inneholder glemte skatter som bør gjenoppdages. De fem ungpikebøker fra 1944-54 fortjener å bli relansert. En av dem ble aldri oversatt til norsk, og to er ikke gjenutgitt på 60 år. Både Guri Fjeldbergs ungdomsbiografi (2010) og Jens Andersen peker på at Lindgrens egne livserfaringer og livsvisdom er overraskende synlige i disse bøkene, også om morslykke og kjærlighetsbekymringer. I tillegg er det et betydelig potensial for «vintage chic lit» her. Katis reiser til Paris, Italia og USA foregår noenlunde samtidig med at Audrey Hepburn var prinsesse på vift i Roma og spiste frokost på Tiffany’s.

Likeledes spår jeg at vi vil få en renessanse for de tre bøkene fra Bakkebygrenda (1947- 1952). Vi ser i vår tid en lengsel etter et enklere, autentisk liv, med kjøkkenhage og hjemmestrikking. I Bakkebygrenda kommer vi nærmest et barndomsmiljø som ligner på Lindgrens egen oppvekst, og det er en barndom med lek, alvor og omsorg – i en tid lenge før flerkanalsamfunnet.

Astrid Lindgren representerte en legering av ulike idealer som strømmet gjennom Norden i løpet av 1900-tallet. Fra barndomshjemmet hadde hun en sterk, protestantisk arbeidsmoral og en vilje til å vedkjenne seg sine plikter. Livet lærte henne noe om kvinnekår og kvinnekamp, uten at hun ble noen barrikadestormer for kvinnesaken. Hun engasjerte seg i andre sosiale og politiske spørsmål, og huskes særlig for sitt engasjement for dyrevelferd på 1980-tallet. Og dypest i seg hadde hun en intuitiv forståelse for barns integritet og rettigheter.

Miks så alt dette med en personlighet som var preget av omsorg og redelighet. Dette utgjør en potent miks, og det er ingen overraskelse av denne «gamle kjerringa», som hun kalte seg, fremdeles har potensial til å være et levende og allsidig ideal, for både kvinnerolle og menneskerolle. De fleste av oss kan noen Lindgren-sitater. Og det har vi godt av.

Aftenposten, 31. mai 2015

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: