barnasforfatterleksikon

Torill vikingkvinne

In Barneromaner on 16.10.14 at 16:50

Hun hadde tre karrierer å velge mellom. Hun valgte den som ga glede til flest; hun ble barnebokforfatter. På 80-tallet var hun folkeeie og en av våre mest populære barnebokforfattere. Bakgrunnen i historiefagene spilte med i alle bøkene hennes.

I 1962, da hun var 19 år gammel, begynte Torill Thorstad Hauger på kunst- og håndverksskolen. Den forlot hun for å studere folkeminne, etnologi og arkeologi. Deretter arbeidet hun ved Historisk museum, før hun slo gjennom i 1976 med debutromanen om fattiggutten «Karl Eugen Olsen fra Vika», født i 1893. Den vant en romankonkurranse, og innledet et forfatterskap fra flere perioder i norsk historie, skrevet for både barn og voksne. «Jeg arbeidet i fem år ved Oldsaksamlingen. Det var da jeg oppdaget at jeg ikke egnet meg til å være forsker, for jeg begynte å dikte om menneskene som levde før i tiden,» sa hun til vår avis i 1995.

Hennes neste bok var «Røvet av vikinger» (1978), hvor de stolte vikingenes erobringslyst blir sett fra synsvinkelen til to bortførte irske barn. Etter hvert skrev hun seks bøker fra vikingtiden, med ulike hovedpersoner fra samme miljø. Historien fra Vika ble fulgt opp i «Krestiane Kristiania» (1984), og hun har skrevet om utvandringen til Amerika, med den unge gudbrandsdølen Endre som hovedperson. I 1980 skildret hun svartedauen med en tittel som har festet seg hos mange: «Det kom et skip til Bjørgvin i 1349».

Hun slo solid gjennom. I 1984 hadde Aftenposten et juleintervju med henne: «Torill Thorstad Hauger er kvinnen som i disse dager blir forfulgt av litteraturpriser. Bare i år har hun mottatt fem. De åtte årene hun har skrevet, har hun tilsammen fått åtte, tror hun – en for hvert år. Hun fremtrer offentlig som meget vellykket og representerer kanskje alt kvinner flest drømmer om. Anerkjent som forfatter og samtidig mor i en stor familie med fire barn.» Suksessen vedvarte gjennom 80-tallet: «Sigurd Drakedreper» fra 1982 ble filmet i 1989. Samme høst møtte man Karl Eugen Olsen som musikal på Bryggeteatret.

Kolleger beskriver henne som dyktig, morsom og omtenksom, «vikingvakker» med blå øyne og lyst hår. Og stolt av sin bakgrunn: fra bondefamilier i Løten, Nittedal og Høland, men likevel oppvokst i Vika. Og selv ble hun kåret til «bypatriot» i 1998, av Oslo Bys Vel.

Hun ville skrive historie nedenfra. Vise frem arbeidergutten i Vika og slaveriet i vikingtiden. Men ikke bare det. I «Sigurd Drakedreperen» og oppfølgeren «Tord Illugeson» (1995) skriver hun en protest mot voldshelter. Sigurd liker ikke farens forventninger om vold. «Jeg bruker sterke virkemidler for at man skal få sympati med den svake part,» sa hun.

I lys av dette gir det god mening at hun også skrev en bok om St. Hallvard, Oslos fredsæle skytshelgen.

Minneord i Aftenposten 6. juli 2014

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: