barnasforfatterleksikon

Coffeetable for barna

In Bildebøker, Fagbøker on 16.10.14 at 17:07

Aleksandra Mizielinska og Daniel Mizielinski
Kart for oppdagere og eventyrlystne
Fontini forlag

Det er lett å like slike bøker. De er både minnebok, turistguide, og et visuelt emneordsregister til kunnskap om landet.

Kart er ei bok i stort format (38×28 cm), bygget på et kjent konsept. Hvert oppslag dekkes av kartet over et land, og på og rundt kartet er det tegnet inn motiv fra landets natur, kultur og historie. Her finnes matretter, severdigheter, fritidsaktiviteter, folkedrakter og kjente personer.

 

43 land

Det er i alt 43 land som presenteres på hver sin dobbeltside, i tillegg til at Arktis og Antarktis har hver sin side. Forutsigbart nok er Europa overrepresentert i boka, med 21 land. Det er tatt med 7 afrikanske land og 4 land sør for Mexico. I tillegg til at dette gjenspeiler et europeisk syn på hva som er viktig, henger nok dette også sammen med hvilke land man for seg at boka kan eksporteres til.

Tegnestilen er preget av en markert konturstrek, rene fargeflater og tilnærmet todimensjonale figurer – det er gjort få forsøk på å gi de mange små tegningene dybde og preg av tredimensjonalitet. Figurene minner litt om Anna Fiskes tegninger.

 

Mat og barn

Utvalget av motiv er stort sett behagelig klokt og allsidig. På oppslaget om Sverige finnes 75-80 små bilder. Mat, dyrearter og kulturminner/severdigheter er de tre hovedmotivene, men her finnes også bilder av vanlige fritidsaktiviteter, kjente personer, folkedrakter og barn i nåtidsklær.

Sammenlignet med f.eks. Reiseboken (Cappelen Damm 2012) er dette et mer kompetent, variert og intelligent utvalg opplysninger fra hvert land. I min anmeldelse av den boka pekte jeg blant annet på at boka gikk langt i å tradere unyttige ikke-fakta om landene, som at «bjørnen Paddington kommer fra Peru», og at det var tendens til eksotisering av u-land. Likevel er det en påfallende tendens også her i Kart: nesten alle kjente personer kommer fra Vest-Europa. Fra Tyskland nevnes ni kjente personer, fra Hellas navngis bare fem fra antikken og fra de sju asiatiske landene er det 0-1 navngitte fra hvert land.

 

Huskebilder

Jeg tenker på dette som en typisk coffeetable bok, både for barn og for voksne. Det er ikke nødvendigvis en bok man leser fra ende til annen, men en bok man stadig tar fram for å bla i. Slike bøker egner seg både som «huskebilder» og som emneknagger for en leser på jakt etter kunnskap om landene.

Tilfeldigvis hadde vi besøk fra Østerrike mens jeg jobbet med denne anmeldelsen. Boka var en fin samtalestarter når vi skulle fortelle hverandre om folk og landskap og særegenheter i våre respektive land.

Og det kan selvsagt også være en reiseplanlegger, «for oppdagere og eventyrlystne» – som det heter i undertittelen. Hvis du ennå ikke har reist, vil boka først og fremst være en inspirasjon til å lete etter mer informasjon om andre steder: Hva er det med palasset i Alhambra? Hvor gammel er Altamirahulen? Hvordan lager man gazpacho? Informasjonen om hvert objekt er bare et stikkord, men det kan være nok til å vekke nysgjerrigheten. Dette er en bok man leser sammen med andre, mer utdypende bøker og nettsteder.

 

Kunnskap og fantasi

Fra et nytteperspektiv kommer boka best til sin rett når den brukes av noen som har vært der. Som med vår østerrikske gjest, eller som minneknagger; bilder vi kan bruke for å skape felles fortellinger om det vi gjorde forrige gang vi var på reise sammen.

Tekstene er summariske. Som regel bare ett ord, noen få ganger en setning. Det er heller ikke lagt opp til at de mange tegningene skal ha et narrativt innhold. Det er mer snakk om stillbilder. Likevel tenker jeg altså at boka både kan brukes som kunnskapsportal og som meddiktende myldrebok.

I den grad leseren bygger fortellinger rundt stillbildene, så er det først og fremst et resultat av leserens egen fantasi og evne til innlevende meddiktning. Og man skal aldri undervurdere leserens meddiktning. Hvem vet hva leseren kan få ut av dette at en tyrolerhatt og et murmeldyr står side ved side med hoppbakken i Bergisel. De mange små bildene skaper lyst til å «trekke streker mellom prikkene», og videreutvikle bildet av landet.

På nettstedet Barnebokkritikk.no, 2.9.2014

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: