barnasforfatterleksikon

Biografier for barn

In 2004-anmeldelser, Fagbøker on 28.06.14 at 13:08

Høstens barnebiografier viser hvor ulikt man kan tenke om biografi og om fortelling.

Torbjørn Færøvik
MAHATMA GANDHI
Cappelen

Knut Lindh
LEIV ERIKSSON OPPDAGER AMERIKA
Cappelen

Elin Prøysen
ALF PRØYSEN
Gyldendal

Tor Edvin Dahl
ROALD DAHL
Gyldendal

Birte Svatun
ANNE STINE OG HELGE INGSTAD
Damm

Mange av oss har hatt ”byggende” biografier som en del av vår barndoms lesning. De lettleste og sterkt idealiserende bøkene i serien ”Historien om”-serien har heldigvis fått selskap av mer reflekterte tekster. Bredden i utvalget kan skyldes innkjøpsordningen for faglitteratur for barn, som i løpet av få år har dyrket fram norske bøker innen flere tema. Lest ved siden av hverandre gir disse fem biografiene et variert inntrykk. De spesielle utfordringene i genren barenbiografier er blant annet: Hvor langt ned i alder kan man forklare det unike ved de omtalte personenes liv? Og hvor mye bakgrunnskunnskap er nødvendig for at leseren skal forstå?

Færøvik fikk bragepriser for sin bøker fra India og Kina. I 2002 skrev han en ungdomsbiografi om Marco Polo. I år fortsetter han sin Asiatiske suite med en episk biografi, som for en stor del bruker Gandhis selvbiografi som kilde. Det er en velskrevet og empatisk bok. Men jeg synes at boka har problemer. Mer enn tredjedelen av boka handler om oppvekst, og gjennom hele boka står det mest om privatmennesket. Dersom man ønsker at en Gandhi-biografi skal innholde tre like store deler; om liv, lære og om samtid; så faller denne boka gjennom. Dertil synes jeg boka framstiller en asket med tilpasningsvansker, og det er da vel ikke hele bildet? Skal vi betrakte dette som en øvelsesbok før forfatteren kommer med en bredere biografi for voksne?

En fortelling om nordmenn på 900-tallet har ikke mange skriftlige kilder å støtte seg til. Knut Lindh har løst dette problemet ved å veksle mellom to genre i sin bok. En ”fagbokdel” og en diktet del som beskriver i ”romanform” hvordan personene kan ha tenkt og handlet. På den måten klarer Lindh å ivareta både den dramatiske siden av historien, og å drøfte interessante spørsmål om datidens samfunn, Grønlendingesagaens troverdighet og norrøn arkeologi i Nord-Amerika. Resultatet er en fin bok som spenner opp et lerret som er bredt nok til både helhetsbildet, hovedpersonene og detaljene. Til sammenligning forteller Lindh mer om Grønland for 1000 år siden enn Færøvik gjør om India for 80 år siden.

Mens Færøvik og Lindh skriver for barn fra ca 12 år, er de tre neste bøkene skrevet i lettlest-serier som antyder lesere fra 8 år. Elin Prøysen har så variert illustrasjonsmateriale at boka om faren blir et helt tidsbilde av en utklippsbok, med private fotografi, bokomslag osv at boka. Teksten har god balanse mellom person, verk og samtid, med egne kapitler om by og land, og om radio og tvs rolle i Prøysens virksomhet. Og heldigvis byr boka på mer enn idyllikeren Prøysen; i kapitlet om Trost i Taklampa gis en handlingsreferat av mobbeofferet som kommer hjem for å vise seg, bare for å bli dukket igjen.

Tor Edvin Dahl har vært Roald Dahls faste oversetter, og gir en grei biografi med fin balanse mellom barndom og voksenliv. Mye er kjent fra Roald Dahls 2 selvbiografier som går fram til ca 1945, men Tor Edvin Dahl skal ha ros for en usminket skildring av en kranglete og gretten gammel gubbe – uten at han gjør noen forsøk på å bagatellisere eller bortforklare. Det står mindre om bøkene hans enn noen sikkert ville ønsket seg, men Roald Dahls liv er i seg selv mer enn spennende nok. Teksten kan virke flat for en voksen, men vokser ved andre gangs lesing.

Helge Ingstads liv er spennende som en lang rekke romaner, og sammen med Anne Stine beviste han at nordboere må ha vært i Nord-Amerika i vikingtiden. I Svatuns biografi buker hun halve plassen på ”jakten etter Vinland”. I den første halvdelen kunne hun valgt en kvikk revy gjennom hele livet; men valgte heller å legge vekt på debutboken Pelsjegerliv. Svatun har lyktes godt med balansen mellom liv og verk, og jeg synes det er hyggelig at barn gjennom denne boka kan få et forhold til dette ”nysgjerrige paret” – for å bruke undertittelens ord. Damm gir også ut Leseløve-biografier om Gro H Brundtland og Nansen i høst.

Konklusjon? Det er flere måter å skrive om liv og verk på. Færøvik hadde den vanskeligste oppgaven, og fikk merke fallhøyden. Dahl-biografien er en oppsiktsvekkende ærlig bok, og både Ingstad, Prøysen og Leiv Eriksson framstår som aktive personer i lys av seg selv og sin samtid.

I Adresseavisen mandag 11. oktober 2004. Hentet fram fra arkivene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: