barnasforfatterleksikon

1814 – historien på mange måter

In Fagbøker on 09.04.14 at 18:50

Grunnlovsjubileet har gitt oss mange og varierte nye bøker. Jon Ewo skildrer året som et spill mellom fire aktører; mens både Atle Næss og Ole Røsholdt har funnet unge personer som framstår som vitner til historien. Beate Muri skriver om nasjonaldagen, og lar den være et prisme for Norges nyere historie.

Energien er sterkest hos Ewo, og hvis jeg må velge én bok blir det hans. Han iscenesetter fire hovedpersoner: Georg Sverdrup, Wedel Jarlsberg, prins Christian Frederik og kronprins Carl Johan. Han framhever sider ved disse fire som gjør konflikten tydeligere – og påfallende lik en dramatisering for scene eller skjerm. Ewos grep visker imidlertid også ut noen nyanser, og gjør andre (som Falsen) til statister.

Bjørn Ouslands illustrasjoner er ofte nærbilder av de fire aktørene: rasende, overveldet, gråtende, sjokkert, utslått. Det understreker Ewos vinkling som et personlig drama. Ewo bruker også mest plass på krigen i juli og august. Derved forsterkes inntrykket av at 1814 var en kamp mellom ulike viljer og mål, og at friheten ble betalt med blod og gru.

Koblingen til jubileumsetaten Eidsvoll 1814 gjør at det er stedet, tiden og bygningen som blir sentralt i Atle Næss’ bok. Aktørperspektivet og frontene i grunnlovsutformingen blir mindre synlig. Næss skriver for yngre lesere, og følger barneperspektivet så konsekvent at vi får vite mer om den fransksvenske prins Oscar (15) og den danske prins Frederik (6) enn om hvilke ambisjoner fedrene hadde. Mer om grunnlovsbarna enn om grunnlovsfedrene, altså.

Lene Ask dyrker barneperspektivet i sine tegninger; de voksne personene ser ut som søkende, lærende unge gutter. Og der det er udiskutabelt at de er voksne, legger hun inn en komisk tone.

Hos Røsholdt er sekondløytnant Thomas Konow (17) fra Bergen og marinen jeg-person. Styrken i synsvinkelen ligger i at Thomas’ stemme føles autentisk og relevant: han undres, kjeder seg, og forholder seg til ting han lærer. Svakheten er at mye av den europeiske storpolitikken må filtreres gjennom Thomas’ gjenfortelling. Håkon Lystads illustrasjoner er varierte og interessante, spesielt når han viser oss storpolitikken med spillebrett og brikker.

Beate Muri skriver ikke om nasjonens fødsel, men om dens liv: 17. mai gjennom tidene. Det er interessant, men blir etter hvert litt for detaljrikt. Hun hadde stått seg på å velge ut færre hendelser. Nasjonaldagen har vært brukt til å markere de fleste stridstema i nyere norsk historie, og i sum blir dette litt for stort til å la seg gjenfortelle i barnefagbokas raske kavalkade.

Jon Ewo
1814 – nære på
Illustrert av Bjørn Ousland
Cappelen Damm

Atle Næss
I grunnlovens hus
Illustrert av Lene Ask
Gyldendal

Ole Røsholdt
Yngstemann på Eidsvoll
Illustrert av Håkon Lystad
Mangschou

 Beate Muri
Historien om 17. mai
Illustrert av Line Halsnes
Omnipax

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: