barnasforfatterleksikon

«Guttene» mellom stereotypi og individ

In Fagbøker on 30.10.13 at 20:01

Gutter leser visst dårligere enn jenter. Gutter er visst spesielt dårlige til å lese noen typer tekster. Likevel velger skolen å framheve disse teksttypene som ekstra viktige å beherske. Og fremdeles ser det ut som om lesepedagogikken arbeider med kjønn som den viktigste forskjellsmarkøren for leseferdighet.

En anmeldelse av artikkelsamlingen «Gutter og lesing», redigert av Kåre Kverndokken fra Høgskolen i Vestfold.

Tall fra de regelmessige PISA- og PIRLS-undersøkelsene har lydt som et vedvarende skremmeskudd de siste tjue årene. Norske gutter leser dårligere enn jenter, og forskjellene ser ut til å øke.

Ulike leseferdigheter
Astrid Roes åpningsartikkel gir en ryddig og god oppsummering av ulike resultater i ulike undersøkelser, fra IEA 1991 til PISA 2009. Hennes sammendrag viser ikke bare at guttene leser dårligere, men også at ulikheten varierer med ulike typer tekster.
Roe peker på at jenter er relativt sett best på oppgaver som handler om å «reflektere», mens gutter gjør det relativt sett bedre på oppgaver hvor man skal «finne» og «tolke» informasjon. De gjør de i «ikkesammenhengende tekstformater som kart, grafer, tabeller, punktlister».
Det viser seg også at gutter gjør det bedre på lesning av fiksjonstekster dersom hovedpersonen i teksten er en gutt/mann. Det kan tyde på at motivasjonsbehovet er høyere for gutter enn for jenter.
En av mine kjepphester i dette feltet er at gutter er ulike. Derfor er jeg glad når Roe nyanserer: «I nyere forskning dempes kjønnsstereotypiene, og det legges mer vekt på de sosiale og kulturelle faktorene som enten forsterker eller hemmer forskjellene.».
Roes artikkel er en slik oppdatert basisartikkel som vi trenger, enten vi er lærere eller jobber med leseoppdragelse på andre arenaer. De øvrige artiklene i antologien varierer mellom forskning, refleksjoner og veiledende tekster. Her finnes erfaringer fra ulike klasserom, intervju med fire mannlige forfattere, og heldigvis også drøfting av om det bare finnes ett mannsideal og én type gutter.

Gutter møter veggen
Bokas neste artikkel er både talende og interessant. Gunilla Molloy fra Stockholm fulgte en klasse i tre år for å studere deres lesing og leserespons. Hun trekker fram en av elevene. Pelle avviser lesing av skjønnlitteratur, samtidig som han gjennom leseloggene viser at han er språklig kompetent, særlig når han får fortelle om mekking og mopeder.
Molloy tar utgangspunkt i at elevenes utforskning av ulike identiteter og roller varierer, men at denne variasjonen «… ligger på et ytligt plan. Könsidentiteten ligger däremot, med få undantag, stabil.». Hun ser ut til å mene mannsrollen er i konflikt med skolens ideal om å legge vekt på lesing av skjønnlitteratur. Skjønnlitteratur har jo den kvaliteten at den utvikler leserens «narrative fantasi», eller empati.
Jeg synes Molloy har mange interessante observasjoner, og en sympatisk lesning av Pelle. Jeg er imidlertid ikke enig med henne i at det bare finnes én mannsrolle, og at alle gutter er på vei dit. Derfor synes jeg også at hun maler seg selv inn i et hjørne når hun både konkluderer med at lesing av skjønnlitteratur er uinteressant for gutter, og samtidig den viktigste formen for lesing, både for skolen og for demokratibygging. Hennes konklusjon blir, ikke uventet, at det er samfunnet rundt skolen som må forandres. Da blir det lite handlingsrom igjen hvor man kan komme guttene i møte.

Flere typer gutter?
Lest som én helhetlig tekst er denne boka ambivalent i forhold til hvordan gutter leser. Flere steder, som i Molloys artikkel, finnes det bare én type gutter. De liker ikke skjønnlitteratur, men de kan fristes til å lese bøker med actionpreg, og bøker om maskuline emner som krig, teknikk og idrett.

Kverndokkens egen artikkel om bokas «gripefaktor» er et annet eksempel på det samme. Han tar opp kjente og viktige spørsmål om hvordan omslagsdesign og baksidetekst kan trigge eller dempe leselyst, men tar det for gitt at det som appellerer til gutter appellerer til alle gutter.

I andre artikler nyanseres dette bildet noe. Det er lett å bli grepet av Kverndokkens fine intervjuer med tre gutter i sjette og sjuende klasse, hvor selv den svakeste leseren har betydelig mediekompetanse, og endog har sin egen blogg. Her viser Kverndokken en viktig vilje til å komme bakenfor mytene om gutters ikkelesing.
Svein Slettan nærleser Kaspar-serien på en interessant måte, og ser på hvordan bøkenes suksess kan forklares med kombinasjonen av faktalæring og en fortelling om utvikling av et guttekollektiv.
Mens Molloy ser på guttesosialisering som noe forholdsvis entydig er den dansk-norske forskeren Susanne V. Knudsen mer nyansert i sin artikkel. Knudsen mener at «drænge og mænd er mere flertydige, mangfoldige og varierede», og at vi bør følge nøye med på hvilke mannsidealer som presenteres i norske lærebøker.

Mindre fantasy
Boka gir forholdsvis mange konkrete lesetips, og spekteret av råd virker bredere enn for noen år siden. Idrett og dokumentarlitteratur trekkes ofte fram. Slik jeg leser boka, er ikke lenger fantasy betraktet som den universelle guttelitteraturen, som man antar at skal appellere til alle.

Dette er nok antagelig påvirket av at det en stund siden Ringenes Herre-filmene (2001-03), og at det nå er jentehelter som dominerer fantasy på kino, med Twlight og Dødslekene.

Guttelese-industrien
Det finnes mange stemmer i lesediskusjonen. Foreningen !Les har sine prosjekter og sin positivt vinklede agenda. Ole I. Storøs kronikktittel «Jeg er gutt, altså leser jeg» er talende for deres ønske om å gjøre noe positivt, og unngå selvoppfyllende profetier.
Aftenpostens oppslag i slutten av mai framstår i ettertid som et prakteksempel på «noe må gjøres! Raskt!»-journalistikk. Saken var ikke bare basert på trykkfeil i boka – men trykkfeilen gjaldt et svært marginalt tema, sett i forhold til leseoppdragelse i skolen: biblioteklån av skjønnlitteratur blant aldersgruppa 24-30 år. Doh!

Jeg har selv vært en del av dette, med prosjektet «Smarte gutter leser» i 2000-02. Prosjektet hadde en pågående, optimistisk-agerende tittel – preget av drømmen om raske løsninger, mens prosjektrapporten fikk den mer tilbakelente tittelen «La gutta lese i fred».
Jeg sa da at «gutters lesing er et spørsmål om respekt. De aller fleste gutter kan for så vidt godt lese ei bok, så lenge de liker boka, og ingen bryr seg. Aktivt lesende gutter er en delvis usynlig subkultur, og mange av disse guttene vil helst at det skal fortsette å være slik.». Jeg frarådet kjønnsspesifikke lesekampanjer, og foreslo et integrert, usynlig gutteperspektiv i bokpushing.

Nå, ti år etter, er jeg mer opptatt av å nyansere kjønnsperspektivet. «Gutter» har ikke identisk leseatferd, og det viktigste skillet mellom lystlesere og leseulyst går antagelig ikke langs kjønnsgrensen. Skoleforskeren Selma Therese Lyng har studert ungdomsskoleelevers adferd i klasserommet, og funnet 8 ulike elevstiler som kan erstatte kjønnsrollenes todeling: machogutten, gutteromsgutten, gromgutten, villkatten, gulljenta, jålejenta, spurvejenta og nerden. Jeg skrev en artikkel om det i «Bibliotekaren», nr 4, 2008; og jeg tror at vi som formidler ungdomsbøker kan ha nytte av å kjenne til disse begrepene, og se på mulige koblinger mellom elevstil, identitet, leselyst og sjangerlyst.

Og jeg er stadig mer bekymret for at den «guttelese-industrien» som har vokst fram de siste 10-15 årene kan utvikle seg til en selvoppfyllende profeti. Jeg kan da vel ikke være den eneste som er redd for denne kollektive stigmatiseringen av guttene?
Så, alt i alt har Kverndokken laget en bok som sier begge deler samtidig: både at gutter er forskjellige, og at det finnes noen grep som fanger opp alle gutter. Det kan være forvirrende.

Trykt i Bok og bibliotek, nr 4, 2013

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: