barnasforfatterleksikon

Smarte små – når alt er nytt

In Bildebøker, Sakprosa 2012 on 16.01.13 at 22:22

Smarte små-serien
– Bondegården
– Glad, sint, redd
– Babyen vår
– Min første sykkel
Ulike forfattere og illustratører
Schibsted forlag

Fra 2 år

Faglitteratur skal fortelle leseren noe sant om virkeligheten, og gjerne slik at det utvider leserens kunnskap. Men hva  når alt er nytt? Hvor tidlig kan man kalle det en fagbok? Et det en fagbok når det er snakk om fotopekebøker i kartong med tekst av typen «Det er en ku. Kua sier mø.»?

Kanskje ikke. Kanskje det går et skille mellom begrepslæring og sakprosa? Jeg synes det er en interessant tanke, og kan gjerne tenke meg å diskutere den videre, laiv eller på nett.

Jeg kommer ofte tilbake til Gunilla Woldes pekebok Thomas leker med pus (1973) når jeg skal diskutere dette.  Sett fra en side er Woldes bok en spennende fortelling for 2-3-åringer om en gutts møte med en ny venn, katten. Sett fra en annen side er det en fagtekst om katters adferd, skrevet inn i en fortelling som er tilpasset aldersgruppen.

Men tilbake til de Smarte små. Dette er en serie som Schibsted forlag har oversatt fra tysk, og enkelte av bøkene i serien har endog ligget på bokhandelens bestselgerlister  i 2012. Bøkene er rendyrkede fagbøker for barn fra 2 til 6 år: i saklig, utgreiende normalprosa redegjør de for begreper, prosesser og reaksjoner i mange emner.  Det er bare unntaksvis at personene på bildene blir navngitt og identifisert, og selv når de får navn, er det tydelig i teksten at de bare er eksempler på fenomenet (sykling, tristhet, baking) – de er ikke hovedpersoner i en fiksjonsfortelling.

Teksten er tilpasset, og veksler mellom utgreiing, veiledning og eksempel. Og om jeg noen gang har vært kynisk og smilende overfor bøker med klaffer, så tar jeg det tilbake nå. (Som jeg også gjorde det for noen måneder siden) Klaffene er ikke effektmakeri, men er som regel brukt fornuftig og bevisst, enten for å vise to faser av en prosess (sauer før og etter klipping, eller åkeren med såmaskin og skurtresker), eller som del av en forutsatt læresamtale mellom barnet og den voksne, hvor spørsmålet står utenpå klaffen, og svaret gis når man åpner.

Så min konklusjon er at det er fullt mulig å skrive sakprosa for barnehagebarn. Det er sikkert minst like vanskelig som å skrive for andre aldersgrupper, og krever sin form for kompetanse. Denne serien er etter min mening slike bøker på sitt beste. Men bøkene viser også at det ikke er sikkert at disse bøkene kan lages kunstnerisk interessante eller språklig utfordrende, til det er målgruppen for opptatt av den første identifikasjonen av objektene.

Utrykt, skrevet til Sakprosaåret 2012

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: