barnasforfatterleksikon

Fagbok eller dokumentarbilledbok?

In Bildebøker, Fagbøker, Sakprosa 2012 on 15.01.13 at 21:38

Lena Lindahl
Verdens første ballongferd
Illustrert av Rui Tenreiro
Cappelen Damm

I 1783 skjedde verdens første bemannede ballongferd. Eller nei, den var ikke bemannet men «bedyret», av en sau, ei and og en hane. Det var de to brødrene Joseph og Etienne Montgolfier som sto for forsøket. Senere skulle de utvikle teknikken videre, men dette er historien om det aller første forsøket.

Lena Lindahl er debutant, og hun har skrevet en morsom, lærerik og spennende fortelling. Boka er formgitt i litt-større-enn-vanlig-format. Nesten en billedbok, men like mye med preg av å være illustrert fortelling.

Hvordan blir dette ei fagbok? Både forlaget og norske folkebibliotek (representert ved Biblioteksentralen) har rubrisert boka som fagbok, og det kan forsåvidt stemme, i den forstand at historien som fortelles er en sann historie. Med utgangspunkt i den definisjonen som Johan Tønnesson bruker om sakprosa er det imidlertid mer usikkert om det er faglitteratur, Tønnesson snakker om «tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten».

Selv om jeg liker boka godt (og mind you, det er altså ikke poenget her) er jeg er altså skeptisk til dens fagbokaktighet.  Jeg mener at fortellingen er lagt i en stil som ligger nærmere skjønnlitteraturen, og at det med Tønnessons ord kan være tvil om det er «oppfattes som ytringer om virkeligheten». Hvis det hadde vært en roman for voksne i stedet for en bildebok for barn ville den ha blitt kalt en dokumentarroman, og kanskje vi snakker om nyskapningen dokumentarbilledbok? Den har en fortellende fremstilingsform, med innlevelse i hovedpersonens opplevelse av hendelsene og med de klassiske fiksjonsmønsteret av motgang og vansker som krones med suksess til slutt. Tegningene er også mer fortellende enn dokumentariske, og (det riktignok autentiske) innslaget av dyr som opptrer akivt og i unaturlige team gir assosiasjoner til barnefilm og barnelitteratur. Et mulig kontrollspørsmål til nyanseringen mellom skjønnlitterære og faglitterære fortellinger kan være: hva skulle vært skrevet annerledes dersom man hadde laget en oppdiktet fortelling om noen ikke-historiske personer som gjorde noe lignende.

Noen steder finnes det spor av en resonnerende forfatter, i en form som jeg mener er et kjennetegn ved sakprosaen. Disse innslagene av forfatterens refleksjoner og forklaringer blir imidlertid tydeligere for meg ved annen gangs lesning. Førsteinntrykket av boka er fortellingen om visjonen, begeistringen og vanskelighetene.

Det er ikke noe galt ved en tekst som formidler fagstoff på en skjønnlitterær, fortellende måte. Det er heller ikke noe galt ved fortellinger som handler som faktiske begivenheter. Det interessante er at slike bøker er med på å synliggjøre at de angivelig rene og entydige sjangerskillene neppe er så rene og entydige likevel.

Utrykt, skrevet til sakprosaåret 2012

Advertisements
  1. […] ballongferd» er interessant på mange måter. Den er morsom, spennende og godt illustrert. Jeg mener at denne boka er god, men problematisk. Problemet er at boken ligger så tett opp til den skjønnlitterære […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: