barnasforfatterleksikon

Uskyldens tid? Not!

In Ungdomsromaner on 31.12.12 at 11:14

Sex er både komplisert og en del av virkeligheten i nye ungdomsromaner

Helene Uri og Arne Svingen
Din vakre jævel

Charlotte Glaser Munch
Jeg har så lyst til å kysse deg

Ingunn Aamodt
Beistet

Det er lenge siden sexen i norske ungdomsbøker kunne beskrives med baseballmetaforene fra first base til fourth base, og handlet om hvor langt man gikk. I dagens ungdomsbøker tas alle muligheter for gitt, og det er rom for å problematisere både romantikk og sex fra de fleste synsvinkler.

En av årets mest urovekkende ungdomsbøker er skrevet av Arne Svingen og Helene Uri; «Din vakre jævel» er både pirrende, ubekvemt, livsklokt og innom noen klisjeer. Uri og Svingen har skrevet sammen tidligere. «Sommeren vi kledde oss nakne» (2005) var mer av en klassisk «gutt møter pike»-historie. Både da og nå skriver de historien fra to synsvinkler, i annethvert kapittel er det hun og han som fører ordet.

Walk on the wild side

Robin (15) har en underklassebakgrunn, og er på vei ut på skråplanet. Sammen med to kamerater driver han med væpnede ran. Et av ofrene er Hedvig (25), kunsthistorikeren med gallerijobb og forlovet med vinimportøren Gustav. Etter ranet oppsøker Robin Hedvig, og de to innleder et forhold preget av hemmeligheter og frustrasjonen over det umulige i forholdet. Det er en bok som fascinerer, og en dramatisk historie som river leseren med seg gjennom spenningskurver og uvanlig mye sanselighet.

Hedvig er en tvilende snart-voksen-jente som bruker sin «walk on the wild side» med Robin som et påskudd til å bryte med den stødig-kjedelige Gustav og gjenoppdage seg selv. Robin minner om andre av Svingens romanfigurer: den reflekterte, fandenivoldske rebellen som har alt å vinne. Begge ønsker seg et annet liv, og begge bruker hverandre som en kombinasjon av lystobjekt, fluktobjekt, speil og katalysator. Historien ender med et brudd, i en sår kollisjon med virkeligheten. Noen lesere vil reagere på de eksplisitte sexskildringene – og konkludere med at dette er en bok ungdommene må finne fram til på egen hånd, det blir neppe julegaven fra bestemor til 14-åringen; eller kanskje også smile litt over ungdomsskoleeleven som på kort tid blir mesterelsker. Selv synes jeg det er mer problematisk å fremstille overfall og stalking som en mulig farbar vei til romantikk og sex.

Pikeromsdrømmer

Femtenåringens forhold til den voksne, kontrollerte overklassedamen som viser seg å være et villdyr i senga ligner på en gutteromsfantasi. Når hun utvikler ekte følelser, beveger vi oss fra gutterommet til romanen. Men hva skjer hvis vi snur på kjønnsrollene og trekker fra ett år? I Charlotte Glaser Munchs velskrevne «Alt jeg vil er å kysse deg» er Sara (14) forelsket i naboen, den nyskilte Adam (29). Fordi hun sitter barnevakt der mens Adam jobber lange ettermiddager, har Sara mange muligheter til å drømme seg inn i redebygging med barnestell og middagslaging. Adam er lenge dum eller ubevisst, og ser ikke hvor det bærer.

Sara er ett år yngre enn Robin, men alderen er nok ikke hele forklaringen på hvorfor dette ender annerledes. Den største forskjellen ligger i kjønnsrollene. I folkelige forestillinger blir ofte tenåringsgutten som klarer å «erobre» voksne damer sett på som en heldig askeladd, mens den omvendte relasjonen lettere oppfattes som et overgrep. Sara er en midlertidig innadvent pikeromsdrømmer, med færre erfaringer enn Robin. Sara får det kysset hun trodde at hun ønsket seg, men det stopper der. Både Adam og Sara ser at de overskrider grenser, og de besinner seg. Hvis vi lar Sara og Robin utgjøre hele grunnlaget for analyse av ungdoms holdninger til sex, ser det fremdeles ut til at jentene holder igjen, mens guttene gir bånn gass. Munchs roman slutter med at Sara trekker seg tilbake til familie og venninne, i en realistisk tilpasning til alderens forutsetninger.

Nesten voksne

En tredje ungdomsroman i år som problematiserer sex er Ingunn Aamodts «Beistet». Det er et debattinnlegg av en bok, et svar på rap-låta «Øl-briller», med et overtydelig budskap om at det å bli dumpet etter en one-night-stand med en kjendis som omtaler deg som et overvektig beist kan føre til usikkerhet og store problemer. Inn i den sårede jentas hevnprosjekt har Aamodt fletter en overdådig miks av «En hunndjevels bekjennelser», anoreksi, og tenåringsdrømmen om å bli popstjerne. Alt for å ta hevn, synliggjøre sviket og vinne tilbake sin egen ære.

Vennskap skildres gjerne som en kontrast eller kommentar til forelskelsen. Vennen blir redningen fra forelskelsen hos Munch, Hedvig har en viltrere venninne som får høre alt og som gir råd fra sitt ståsted, og hos Aamodt møter vi en klassisk rolle fra tenåringsfilmene: den trygge, lojale vennen som lenge blir oversett av heltinnen, men som viser seg å være kjærestemateriale. Svingens hovedperson Robin er derimot ambivalent til vennene sine, han ser at den nye situasjonen krever en annen form for integritet av ham, at han er involvert i noe som er større og viktigere enn gjengen.

Uri og Svingen inngår i en trend av crossoverbøker som utvisker grensene mellom ungdomslitteraturen og voksenlitteraturen. Mitt inntrykk er at en tredjedel av ungdomsskoleelevene like gjerne leser bøker for voksne. Motsatt kan det noen ganger være vanskelig å se om en oppvekstskildring egentlig er en ungdomsbok eller en voksenbok.

Bråmodne

Ungdomstiden varer lenger enn noen gang tidligere. Samtidig begynner puberteten tidligere enn før, både fysisk og mentalt. Som en motkraft mot den forlengede ungdomstiden ser vi også den motsatte tendensen – både i virkeligheten og i litteraturen; den forkortede ungdomstiden, hvor voksenlivets innsikt og ansvar kommer stadig tidligere. Mens voksne oppfører seg som ungdommer, er det mange ungdommer som bærer en voksenrolle, enten ufrivillig eller som en selverklært bråmodenhet. Det er et underliggende mønster både hos Svingens Robin og hos Munchs Sara at de oppfatter seg som tilstrekkelig modne til å være likeverdig med en voksen. Riktignok ikke uten tvil, og denne gryende tvilen til sin egen mestringsevne er noe av det som fører begge framover i modning. Samtidig som romanene fremstiller ungdommen som voksent kompetente – i alle fall i perioder, blir de voksne framstilt som delvis usikre og utydelige.

Sex er kommet for å bli. Det er ikke lenger verken tema i seg selv eller noe tabu i norske ungdomsbøker. Mens Freud sa at alt handler om sex, har andre sagt at sex handler om alt. Slik sett viser både Uri/Svingen, Munch og Amodt at det er godt grunnlag for litteratur i alt det som omgir kjønnslivet. Nervene er i spenn, fallhøyden er stor, verdivalgene er mange og de mulige problemene er utallige når ungdom møter sex som en del av virkeligheten.

 Aftenposten K, desember 2012

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: