barnasforfatterleksikon

Godt jugd

In Barneromaner, Høytlesningsbøker on 21.10.12 at 19:39

Jo  Nesbø
Doktor Proktor og det store gullrøveriet
Ill av Per Dybvig
Aschehoug

Fra 6 år

Røverhistorie, i enhver betydning

Denne fjerde boken i serien om Bulle, Lisa og den gale oppfinneren er en vidløftig actionkomedie med troverdighetsambisjoner som en disneytegneserie og med ordspill-ertende spark i de fleste retninger. Det er et hakk skumlere enn forrige gang, og Bulle svever i livsfare flere ganger. Det mest karakteristiske ved boken er likevel Nesbøs kontrakt med sine lesere: dette er ei skrøne. «Hvis det ikke er sant, så er det i alle fall godt jugd,» som det het i min oppvekst. Forfatteren er til stede i teksten på flere måter, og etablerer en medvitende kontrakt og innforstått humor som omfatter forfatteren, høytleseren og tilhøreren.

Gullreserven i Norges Bank – som er redusert til én gullbarre – er stjålet, og Kongen sender våre tre venner ut på jakt etter de dristige, onde og heldigvis ganske dumme bandittene som nå befinner seg i London.  I løpet av jakten parodierer våre helter en lang rekke filmscener: vandrer inn i en skummel bar, henger i en urviser i et klokketårn, bryter seg inn i en bank i det godes tjeneste og blåser sigarrøyk på laserstråler. Jakten på gullskatten lykkes ikke før både Bulle og Lise har vært med på å vinne den engelske cupfinalen for bunnlaget Rotten Ham. Det er en del av sjangeren at vi lesere alltid kjenner igjen våre helter når de er utkledd, mens skurkene lar seg lure. At boka dertil inneholder talefeilskomikk og livsfarlig knoke-poker, er som det skal være!

Det finnes flere forklaringer på at Nesbø er lesernes favoritt. En av dem er at han går et hakk lenger enn de fleste av sine kolleger; både i å gjøre fortellingen full av farer, og i å signalisere at det bare er lek og oppdiktet. Men samtidig finnes det flere referanser til virkelighet; dette er nok årets eneste barnebok hvor du både møter kongen, Petter Northug og Drillo. Verbalblødmene og ordspillene kommer enda tettere enn i Nesbøs voksenbøker, og når Nesbø likevel lykkes med balansen mellom spenning og slapstick, så skyldes det langt på vei dette udefinerbare som vi kan kalle forfatterens autoritet.

Og så, midt inne i spenningshistorien, begynner Lise og Doktoren å diskutere misunnelse og selvtillit. To små sider med livsinnsikt og gode råd i en bok som ellers bare er godt jugd. Det er et stilbrudd som minner oss om at både forfatteren og Doktoren er voksne, og at det er godt for barn å ha ansvarlige voksne som tar vare. Takk for det, Jo.

Aftenposten, 30. sept 2012

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: