barnasforfatterleksikon

Fagbokas preg av fortelling

In Bildebøker, Fagbøker, Sakprosa 2012 on 13.08.12 at 21:07

Bjørn Eidissen og Olgunn Ranseløkken
Mads og Mia i parken
44 sider
Cappelen Damm 2012

To barn er gjennomgangsfigurer i en serie naturfaktabøker for de minste. Bøkene er skrevet på en måte som fint anskueliggjør grensene for troverdig læredialog.

I parken
På bokens første side møter vi «hovedpersonene», og får lese at «Mads og Mia leker og koser seg i parken. De løper, klatrer i trær, husker og ser på dyr.» Men det er nesten alt vi får vite om de to. I resten av boka har de to bare observerende replikker, uten at vi blir kjent med dem. På hver ny side møter de et dyr eller en fugl. Barna utveksler tre replikker om hvert av dyrene de møter, og det finnes en rammetekst med utfyllende kunnskap om dyrene. Når jeg kaller dem «hovedpersoner», og ikke hovedpersoner, så er det fordi boka og bøkene bare tilsynelatende handler om de to barna. Barna er et nødvendig litterært grep for å formidle naturopplevelser og skape en situasjon hvor leseren er mottagelig for kunnskap.

En serie
Den første av bøkene om Mads og Mia utkom i 2005, det var Mads og Mia oppdager småkryp. Deretter kom det raskt to bøker til, om blomster og stranda. Disse tre første kom i en samleutgave i 2011.

Begge forfatterne har hovedfag i biologi, og de er henholdsvis 65 og 60 år gamle. Han arbeider som forlagsredaktør i Cappelen Damm undervisning, mens hun er prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Serieuttrykket er forholdsvis enhetlig fra bok til bok. Den eneste variasjonen er boka om Mads og Mia på stranda (2007), hvor barna er mer aktivt utforskende og lekende i bildene. I de andre bøkene er naturobjektene oftere alene på bildene.

[…]

Tre stemmer
Det som særlig fascinerer meg med denne boka, og med alle fire bøkene, er fortellerstemmen. I naturfaktabøker for barn har vi møtt mange kombinasjoner og varianter av stemmer: bestefaren, læreren, leksikonet og det fiktive barnet som renner over av viten.

Eidissen og Ransedokken har med svært få feilskjær valgt en god og fornuftig løsning som fungerer. Den første stemmen er den vi ser minst til gjennom boka, men det er den som etablerer et skinn av en rammefortelling: på åpningsbildet i hver bok får vi en kort tekst på 3-4 linjer hvor en usynlig, allvitende fortellerstemme sier oss at Mads og Mia liker seg i parken/skogen/stranda. Denne teksten er en nødvendig forutsetning for de tre linjene med barnas dialog som vi deretter møter på hver side. Barnas replikker er lagt på et troverdig kunnskapsnivå, og inneholder både barnslige gledesutbrudd, direkte observasjoner og refleksjoner av en type som rommer ny tilegnet kunnskap, og replikker som avspeiler en ekstern autoritet. […] Dette er en type tekst som fremstår som realistisk og troverdig innenfor bøkenes dokumentarfiksjon: barna lærer seg selv om naturen ved å observere, og å sette ord på det de ser.

I tillegg ligger det en tredje stemme eller teksttype i faktaboksene som finnes på hver side. Dette er autoritativ og ikkedrøftende faktatekst, som formidler den naturfaktakunnskapen som ikke ville være troverdig hvis den skulle legges i munnen på barna

Barnebokkritikk.no, 21. juni 2012.
Les hele anmeldelsen der.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: