barnasforfatterleksikon

Kjente detektiver i barnebokversjon

In Barneromaner on 08.05.12 at 19:29

Alexander McCall Smith
Det store kakemysteriet
Cappelen Damm 2012

Bjørn F. Rørvik
Purriot og den usynlige mannen
Illustratør: Ragnar Aalbu
Cappelen Damm 2012

Ma Ramotswe som barn, og Hercule Poirot som grønnsak. De debuterer som analytiske, og heldige, detektiver. Magien ligger særlig i dette at begge bøkene lærer oss at forklaringen finnes et annet sted.

Kjent fra voksenlitteraturen
Det er en vanlig antagelse innen barnelitteratursektoren at de voksne menneskene som kjøper og velger barnebøkene vet mindre om barnelitteratur enn vi synes at de burde, og at denne kunnskapsmangelen blant annet fører til at voksne bokkjøpere velger tradisjonelt. Det finnes noen teknikker som brukes for å kompensere for kunnskapsmangelen: en av dem er å bruke navn som er kjent fra voksenlitteraturen, som forfattere eller som hovedpersoner.

I boken om Precious Ramotswe sies det eksplisitt at dette er hennes første sak, en fortelling fra den gang hun var barn, og ennå ikke var blitt Botswanas første kvinnelige privatdetektiv, slik voksne lesere kjenner henne fra om lag ti romaner og en tv-serie. I boken om Purriot ligger forbindelsen mellom Rørviks bok og Agatha Christies romanperson i første omgang bare i ordspillet Poirot–Purriot, og i billedlikheten mellom tv-skuespilleren David Suchet og illustratør Ragnar Aalbus detektiv-purreløk.

[…]

Begge bøkene er altså enkle, voldsfrie kriminalmysterier av samme type som barn gjerne sluker i LasseMaja-serien. Ingen av dem er originale i krimplottet, men begge preges av typer og miljø som er annerledes eller fremmedartet for (de fleste av) leserne. Begge bøkene vil antagelig få et løft av forbindelsen til de kjente voksendetektivene, men inne i fortellingen er forbindelsen forholdsvis løs.

I tillegg til å bygge på kjente personer fra voksenlitteraturen har disse bøkene en annen ting felles: De ligner ikke på tradisjonell kriminallitteratur. Det vil føre for langt ut på viddene å la denne anmeldelsen utarte til en katalog over alle kjente krimsjangre, men la oss for enkelthets skyld si at to vanlige former for detektivvirksomhet i kriminallitteraturen er enten å finne tilstrekkelig bevis mot den ene mistenkte, eller å evaluere alibiene til en bredere gruppe av mistenkte og deretter perforere ett av alibiene. I disse to bøkene ligger forklaringen på forbrytelsen et annet sted. I begge bøkene finner detektiven fram til løsningen ved å tenke utenfor boksen, ved å lete etter andre forklaringsmodeller og andre forståelsesmåter enn det personene rundt ham/henne gjør.

Det er et godt grep, som fungerer godt som bidrag til utviklingen av barns kognitive og logiske evner, for å si det litt formelt. Eller for å si det rett fram: slike plott kan være med på å motivere barn til å unngå fordommer, majoritetsmakt og vanetenkning. Det liker vi!

Barnebokkritikk.no, 11.4.2012
Les hele anmeldelsen der.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: