barnasforfatterleksikon

Introduksjon til Bjørn Sortlands forfatterskap

In Barneromaner, Ungdomsromaner on 08.05.12 at 19:12

Upublisert kronikk fra august 2011, tenkt å trykkes rett etter prisutdelingen.

Årets vinner av Aschehougprisen ble kunngjort på forlagets hagefest torsdag. Prisen deles ut av forlaget etter bindende innstilling fra litteraturseksjonen i Norsk Kritikerlag.

Bjørn Sortland (født 1968) har skrevet én roman for voksne, men har ellers utfoldet seg innenfor de fleste delene av barne- og ungdomslitteraturen, med vesentlige tema som liv, død, fødsler, tvil, tro, håp og kjærlighet.

Sortland integrerer på fascinerende vis billedkunst i hele sitt forfatterskap.  Hans personer anvender systematisk kunst som livstolking. Slik blir forfatterskapet både en inngang til kunstens verden for unge lesere, og en anerkjennelse av kunstens betydning.

Gjennombruddet kom med andreboka Raudt, blått og litt gult (1993), hvor Lars Elling var illustratør. Oda er med onkel på jobb i kunstmuseet. På jakt etter en do befinner hun seg inne i flere kjente kunstverk. Boka er en tour-de-force av visuelle sitater som ble belønnet med Deutscher Jugendliteraturpreis i 1996. I 1999 fikk duoen Skolebibliotekarforeningens litteraturpris for både denne og Forteljinga om jakta på forteljinga (1995), den andre tittelen i det som etter hvert ble en trilogi om bildekunst, litteratur og film.

Tre av Sortlands fineste bøker skildrer barn i møte med kunstnerne Marc Chagall, Giotto og Frida Kahlo.  Sortlands serie Kunstdetektivene inneholder også mange referanser til kunst og kultur.  Ærlighetsminuttet (2005), som med 545 sider både er hans lengste bok og hans mest oversatte – nå til 8 språk, er en «kunsthistorisk Sofies verden». Den oppsummerer Sortlands forfatterskap til da: sykdomsangst, uro for foreldrenes samliv, reisen med «lånt» visakort, troen og kunsten. Frida frykter at hun skal miste synet, og tar påsketuren på interrail for å se mest mulig mens hun kan. Sammen med kunsthistoriestudenten Jakob opplever hun 34 korsfestelsesmalerier fra 1200- til 1900-tallet.

Etter 2005 har Sortland skrevet tynnere bøker. Både Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det? (2007) og Alle har eit sultent hjerte (2008) kan kalles punktromaner. Eller vendepunktromaner. Gutten i Kva tåler så lite forelsker seg i en jente som er kreftsyk i den terminale fasen. Tanker om død og kjærlighet speiles i bildene til den tyskjødiske maleren Felix Nussbaum. Året etter kom boka med Springsteen-tittelen Alle har eit sultent hjerte, som Sortland fikk Kritikerprisen for.  Rundt en ytre handling av tenåringsgraviditet og en biltur er det en lavmælt bok om hungeren etter at livet skal begynne, og om usikkerheten rundt hva det er å «leve nå».

Bjørn Sortlands hovedpersoner er nølere og tenkere som føler seg annerledes. De drives av et savn og en søken som gjør dem fremmede i forhold til omgivelsene. De ser at de har mer estetisk sans, mer religiøs undring, mer sjenanse og mer usikkerhet enn sine omgivelser.  Hovedpersonen i Kva tåler så lite … tenker om broren sin: «Dei har ikke så mykje å seie til kvarandre. Bror hans er ikkje dum, men glatt. Han trur ikkje at broren har mange søvnlause netter.»

Bjørn Sortland er en dyktig skribent, og føles relevant på flere nivå: gjennom de vesentlige spørsmålene han stiller, gjennom kunsten og troen, og i troen på det gode i menneskene. Som et av fire medlemmer i juryen for Aschehougprisen har det vært meg en glede å gi prisen til Bjørn Sortland.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: