barnasforfatterleksikon

Eventyr ved verdens grenser

In Barneromaner, Illustrerte klassikere on 08.05.12 at 19:38

Innledningen til hefte i serien Illustrerte klassikere. Ballantynes Hunden Crusoe.

 

Robert Michael Ballantyne (1825–94) var i sine beste år, mellom 1870 og 1890, en av Storbritannias mest populære guttebokforfattere. I dag er han for det meste glemt, bortsett fra i noen miljøer hvor man av ulike årsaker ser ut til å overse de imperialistiske og sjåvinistiske elementene i bøkene.

Som ung arbeidet han seks år i Hudson Bay Companys tjeneste, og disse årene var formende for ham både privat og for hans forfatterkarriere. Debutboken Hudson’s Bay, Every-Day Life in the Wilds of North-America (1847/48) foregikk i Canadas villmark, gjennombruddsboken Koralløya (1857) foregikk på fjerne stillehavsøyer, og Gorillajakten (1864; IK35) utspiller seg i det dypeste Afrika.

Den forsiktige ungkaren Robert var med andre ord en frontier man, som ved skrivebordet dyrket eventyr i utkanten av sivilisasjonen. Det inntrykket fester seg  tydelig i og med de tre nevnte bøkene, og inntrykket forsterkes av denne boken som foregår i det ville vesten. Dog Crusoe and his master ble skrevet og utgitt i 1860.

Missouri og utforskingen

Historien foregår i et nybyggermiljø langs Missouri tidlig på 1800-tallet. Det sies aldri eksakt når eller hvor, men vi befinner oss antagelig i perioden mellom Louisiana-kjøpet i 1803, da USA kjøpte et stort landområde fra Frankrike, og 1821 da Missouri ble etablert og definert som den første delstaten i det nye området. Med oppkjøpet fordoblet USA sitt daværende territorium, og området utgjør fremdeles 23% av USAs landareal. Tiden som fulgte kan, med de hvites øyne, sees som en gullalder for utforskingen av Midtvesten og Rocky Mountains, og Lewis og Clarks ekspedisjon fra 1804 til 1806 er den mest kjente av oppdagelsesferdene inn i det nye territoriet. Ballantyne nevner ingen av disse tingene; enten må han ha ansett dette som kjent stoff for sine lesere, eller så har han ønsket å bevare eventyrdimensjonen i historien – løsrevet fra det konkret politiske og geografiske.

Det er altså om lag femti år mellom den tiden som skildres i boken, og skrivetidspunktet. Ballantyne skriver om oppdiktede personer på et annet kontinent. Likevel fikk boken meg til å tenke på W. W. Beauchamp, journalisten i Clint Eastwoods film Nådeløse menn (Unforgiven, 1992). Vi har lett for å tenke på det ville vesten som et uspesifisert «det var en gang»-land, langt borte og lenge siden. Den engstelige Beauchamp minner oss om at westernfortellingene en gang var heroiserende «dokumentar»-skildringer av samtidens våghalser, på samme måte som vi i dag leser om barske menn i andre ekstreme utposter, som fjell og polarområder.

Hovedpersonen i Hunden Crusoe, Dick Varley, er en «høy sterkbygd ung mann», og i tråd med sjangerkonvensjonene for datidens guttebøker er han en helstøpt, solid person med sikker dømmekraft og allsidige evner. Når historien begynner, er han en ung mann uten erfaringer, men med gode evner og sympatisk vesen. Når historien slutter, er han der han helst vil være: fri mann ute i skogene, med sin hest, sin hund og sitt gevær. Han har modnet, men ikke egentlig forandret seg. Hunden Crusoe, som antagelig er viktig siden han nevnes i tittelen, er det ikke så lett å bli klok på; i hvert fall ikke hvis vi tar utgangspunkt i tegneserieversjonen av fortellingen.  Her har Crusoe fått rollen som sidekick/samtalepartner, og kanskje også som en slags «sønn», som skulle gjøre det lettere for unge lesere å identifisere seg med noen i romanen.  I Ballantynes roman har hundens liv og synsvinkel fått større plass, og i romanen er Dick også en kjærlig sønn for sin gamle mor, mens moren er fraværende i tegneserien.

Vi kan også merke oss at Ballantyne gjør det samme i Hunden Crusoe som han gjorde i Gorillajakten og som J.F. Cooper hadde gjort før ham og Edward S. Ellis gjorde etter ham i Hjortefot-bøkene: En «god innfødt» er en innfødt som svikter sitt eget folk for å hjelpe de hvite.

Norgesvenn

Som ung mann gjorde Ballantyne i 1855 en tre måneder lang reise til Norge sammen med vennen James Cowan. Reisen foregikk med Cowan-familiens yacht langs kysten, og førte dem langt nordover.  Alt i alt besøkte Ballantyne Norge fire ganger. Den første gangen var i 1855 og den andre i 1860, rett etter at han hadde skrevet ferdig The Dog CrusoeHvor langt nordover i Norge han kom på sine reiser er ikke helt godt å vite, for han er ytterst sparsom med stedsnavn når han i 1864 gjenforteller reisen i en slags romanform i boken Chasing the Sun, or Rambles in Norway; men han forteller i det minste om møter med samene. Denne boken ble en suksess, gjenutgitt fire ganger i England og én gang i USA fra 1873 til 1885. I og med denne boken etablerte han seg nok som noe av en ekspert på Norge, og da forlaget Strahan & Co i 1871 utga antologien Peeps at foreign countries, skrev Ballantyne kapitlet «From Norway». De øvrige kapitlene omfatter skildringer fra hele verden, fra Europa og Nord-Afrika til Kanton, Canada og Grønland, og boken kom etter hvert i flere opplag og utgaver. Han skrev også et kort stykke fra Norge i boken Freaks on the Fells (1864). Samlingen inneholder tre fortellinger eller noveller; de lengste handler om en London-familie på ferie i Skottland og om to gutter som rømmer til sjøs, og de tjue siste sidene er kalt «Papers from Norway» og består av to reisebrev fra laksefiske i Norge i juli 1863.

Chasing the sun ble først utgitt i en serie billige småskrifter for almuen, og er altså en av hans få bøker som ikke er skrevet for barn. Boken beskrive reisen, byen Bergen, kyst- og fjordlandskapet, noen fisketurer og møtet med samene. I tillegg er det lagt inn en bihistorie om et ungt forelsket par som de reisende kan hjelpe – et tema forfatteren har brukt i flere andre bøker. Ballantyne beskriver en overnatting hos en enkel bondefamilie, og bekrefter det bildet vi har fra andre reiseskildringer fra den samme tiden, at rensligheten og husstellet på den norske landsbygda var nokså primitivt. Men til tross for slike inntrykk, strabasiøs natur og at han må ta værforbehold er Ballantyne en engasjert norgesvenn. I «Peeps…» åpner han slik: «Do you wish your lungs to expand, your eyes to dilate, your muscles to spring, and your spirits to leap? Then come to Norway!»

I tillegg til de to-tre reiseskildringene, skriver han også om sine norgesbesøk i selvbiografien i 1893. Han skrev dertil to guttebøker med handling fra vikingtiden: Erling the bold, a tale of the Norse sea-kings (1869) og The Norsemen in the West; Or America before Columbus (1872).  Romanen om Erling skildrer vikingenes eventyr på De britiske øyer, mens den siste av bøkene er en gjenfortelling av oppdagelsen av Nord-Amerika, slik den skildres i islendingesagaene. Han har supplert sagaenes korte beretning med stoff om Nord-Amerikas geografi, som han jo hadde en viss kunnskap om, og lagt til fortellinger om møter med ville innfødte og farlige dyr, slik man gjerne finner i guttebøker. I tillegg skrev han om trosskiftet som var underveis i Norden. Ballantyne var en ivrig forkjemper for den kristne troen, og slike innskutte avsnitt med oppfordringer til å ta troen alvorlig finnes i flere av bøkene hans.  Den som forsøker seg på boken, må være forberedt på å møte bilder av høye, blonde vikinger i ringbrynje og med bevingede hjelmer (heldigvis ikke horn!) og navn som Snorro, Karlsefin og Freydissa.

Familiemann og troens forsvarer

Robert Ballantyne var lenge ungkar, og hadde et tett vennskapsforhold til sin svigerinne «Teenie» –broren Johns kone Christina.  I februar 1866, da han var 40, møtte han imidlertid den langt yngre prestedatteren Jane Dickson Grant (1846–1924) under et opphold hjemme i Edinburgh, og etter en kort og viktoriansk sømmelig kurtise giftet de seg 31. juli 1866. Ekteparet fikk fire sønner og to døtre.

Ballantyne var en overbevist og engasjert kristen, som brukte mye av sin tid på menighetsarbeid. I selvbiografien skriver han at «in all my writings I have always tried–how far successfully I know not–to advance the cause of Truth and Light, and to induce my readers to put their trust in the love of God our Saviour, for this life as well as the life to come.» Han engasjerte seg også i andre gode saker, slik som innsamlinger til sjøredningstjenesten. Selv om han var en vandrer og eventyrer som stadig oppsøkte nye steder og situasjoner, ser det ut til at han også var en rolig og sindig familiemann av typisk britisk middelklasse.

Litteratur

  • R.M. Ballantyne. Personal reminiscenses in book making. London, 1893
  • Eric Quayle. Ballantyne the Brave, a Victorian writer and his family. London, 1967
  • Joseph Bristow. Empire boys, adventures in a man’s world. London, 1991
  • Eiler H. Schiøtz. Utlendingers reiser i Norge, en bibliografi. Oslo, 1970
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: