barnasforfatterleksikon

Fakta fortalt

In Fagbøker, Sakprosa 2012 on 10.03.12 at 18:10

Kirsti Blom og Geir Winge Gabrielsen
Sjøfuglene i Arktis
Cappelen Damm 2011

Kirsti Blom har funnet en fin nisje i faglitteraturen for barn: sammen med forskere fra Norsk Polarinstitutt skriver hun om dyr, fugler og klima i Arktis. Dette er den sjette boka i en serie som ikke har noe navn (og det er nok dumt fra et markedsføringssynspunkt), men som gjenkjennes på layout, tema og Blom som gjennomgående forfatter. Jeg har anmeldt en av bøkene tidligere, og var svært begeistret den gang.

Teksten er en serie korte kapitler om fuglenes liv, det vil si: om den delen av det som foregår i hekkesesongen, på Svalbard. Tittelen er faktisk litt misvisende: dette handler ikke om sjøfuglene i Arktis generelt, men om sjøfuglene på Svalbard.

Det er morsomt, lærerikt og velskrevet, med livsløp og pussigheter som man gjerne vil fortelle videre. Slik som dette at dersom polarlomviene blir overrasket av en snøstorm mens de står (!) og ruger, så lar de seg heller snø ned enn å forlate egget.

Det kan diskuteres i hvilken grad dette er en barnebok: Omslaget er utformet med skrifttyper som en barnebok, og bildemengden og formatet tilsier barnebok, selv om bildene antagelig appellerer like mye til voksne som til barn. Teksten har en fin balanse mellom fascinasjon og redegjørelse, men gjør ikke noe spesielt for å «sette seg på huk» og snakke til barn. Språket er lite fagspesifikt; noen få steder blir teksten pedagogisk forklarende, men for det meste er det skrevet i en fin veksling mellom det fortellende og det utgreiende, i et presist, men ikke-akademisk språk.

Hvem er leseren? Kanskje en voksen, eller en lærer. Kanskje et fremmelig barn som leser alene. Jeg ser likevel mest for meg den engasjerte faren som vil engasjere barna i naturkunnskap og kunnskapsglede.

Det er mange utfordringer for den som skal popularisere fagstoff, enten det er for barn eller voksne. Et av valgene man må gjøre er balansen mellom det å fortelle en historie, det å vekke og holde på leseren og det å skrive på en måte som ivaretar fagets systematikk. Mens mange fagbøker er så fanget i fagets systematikk, og derfor har et abstrakt kapittel et sted i boka, skriver Blom alt inn i fortellingene om fuglene. Derfor blir mange av miljøutfordringene (som jeg antar at er generelle) beskrevet bitvis, i avsnittene om enkeltarter, i stedet for å ta det i ett samlet «problem-kapitttel»: ved lomviene leser vi om overfiske, ved lundefuglen leser vi om oljesøl og ved polarmåkene leser vi om miljøgifter som akkumuleres i næringskjeden.

 Utrykt, skrevet som del av Sakprosaåret 2012.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: