Demonenes truer

Mats Strandberg og Sara B. Elfgren
Sirkelen
Gyldendal

Fra 13 år

Utvalgte ungdommer skal redde verden

En gruppe unge jenter som har lite til felles, føres sammen for å beskytte verden mot demoniske makter. Det foregår i den svenske småbyen Engelsfors, og de seks (som raskt blir fem) som skal beskytte verden representerer selvsagt helt ulike personlighetstyper: grå mus, babe, skolelys, primadonna, løvetannbarn, anorektiker. Hver av dem har sine utfordringer med oppdraget, med sin nye magiske rolle og med ulike problemer hjemme.

Dette er første bind i en trilogi, og det handler om å samle gruppen, forstå motstanderen, finne ut om man kan stole på mentoren; og ikke minst handler det om å gå i seg selv, forstå sine egne svakheter og finne sin styrke. Forlaget mener noe misvisende at det er en blanding av Twilight og Fucking Åmål. Én ting er at det finnes flere småbyer enn Åmål, men storyen minner mer om en miks av Buffy og Harry Potter; særlig er det kombinasjonen av krevende teambygging, mestring av nye evner og onde stemmer inne i hodet som kan minne om Harry Potter.

Det er ikke noe originalt plott, men det er solid og overbevisende gjennomført. Mange leser fantasylitteratur som en metafor for livets krav, og denne kombinasjonen av troverdig grått småbymiljø og krevende kamp mot ondskap kan føles både underholdende og dypt relevant.

Aftenposten, 29.2.2012

Flyktning og helt

Timothée de Fombelle
Tobie Lolness. 1: Tobies flukt
Fortellerforlaget

Fra 10 år

En mikroverden i treet

I det lille mikrosamfunnet i treet drives det rovdrift på økosystemet, og Tobies far er forskeren som (lik Ibsens folkefiende) faller i unåde fordi han forteller sannheten og vil skape respekt for naturen. Tobie er derfor på flukt fra tresamfunnets mafia-aktige miks av diktator og ond kapitalist: Jo Mitch.

Det kan oppfattes som fantasy fordi det er en oppdiktet verden, men det er uten magi og bortsett fra størrelsen (ingen er over 2 millimeter) ligner det helt på vår egen verden. Det er selvsagt et moralsk element her om respekt for naturen, kunnskapen og friheten. Og derfor er det også en dyp og ekte heltehistorie om kampen for det gode, om mot og motstand, flukt, fangenskap, kamp, kløkt, fortvilelse og eksil. Tobie er en helt som modnes i fare og motgang. Vi ser også en romantisk historie seile opp, og vi gleder oss til fortsettelsen.

Dette er første bind av to, og bøkene utkom i Frankrike i 2006 og 2007. De er hittil oversatt til 28 språk, og Fortellerforlaget viser med dette småforlagenes verdi ved å fange opp det som de store overser.

Aftenposten,  25.1.2012

Tradisjonell familiefantasy

John Stephens
Smaragdatlaset
Cappelen Damm 2011

Dette er første bindet i en trilogi i sjangeren familiefantasy. Forfatteren er bokdebutant med bakgrunn fra film/tv. Det er solid og drevent gjort, men er ikke spesielt originalt.

De tre søsknene Kate, Michael og Emma er barnehjemsbarn. De er skarpsindige, omtenksomme mot hverandre og har komplementære ferdigheter. De preges videre av en mildt opprørsk uavhengighet, basert på troen på at foreldrene en dag skal komme tilbake etter dem. Dette gjør at de virker som problembarn for barnehjemsbestyrerne, noe som har sendt dem fra barnehjem til barnehjem, det ene verre enn det andre.

Boken åpner med en ny flytting, og i sitt nye hjem oppdager barna flere nivåer av mysterier og magiske hendelser, og begynner å utforske disse. Dette involverer en ond heks som holder en landsby i fangenskap, en blivende mentor – trollmannen Dr Pym, flere typer magiske skapninger, en magisk bok som gjør det mulig å reise i tid, og erkjennelsen av at de tre søsknene er utvalgt (så klart!) for å ta kontroll over bøkene, og bruke denne kontrollen i kampen for det gode. I dette første bindet av trilogien blir vi bare kjent med den første av bøkene, Smaragdatlaset, som den eldste av de tre søsknene kan kontrollere.

Les resten av anmeldelsen.

Publisert på barnebokkritikk.no 31. august 2011.

Dyrisk kampsport

Einar A. Lund
Rottekrigen. Bok 1: Codys arv
Gyldendal

Fra 12 år
Maskulin læretid i krig i Oslos underverden

Cody er en ung svartrotte, oppvokst i en villavegg på makelige Vindern. Han skal ta opp arven etter sin legendariske far, og lære å bli en kamprotte i krigen mot de brutale, overtallige brunrottene.

Slafs er leder for kamprottene og Codys mentor. Han er en herjet kriger med arr i sjel og pels, ømhet for Cody og nødvendige hærføreregenskaper.  Som i all lærlingefantasy handler det om at Cody skal vokse inn i sin forventede rolle som kriger og arving med magiske evner. Foreløpig er Slafs mer interessant enn Cody, men vi får se hvordan serien utvikler seg.

Lund (45) er fra Oslo og har arbeidet med kunst. Han har utgitt en roman på et lite forlag tidligere, men er debutant som ungdomsbokforfatter. Han lar hele Oslo være scene. Det gir effektive assosiasjoner til Vindern, Bygdøy og Østkanten. Men det setter også ned tempoet i handlingen, siden det er 1-2 døgns rottereise mellom stedene.  Etter hvert blir flere fugle- og dyrearter involvert i krigen, noe som i beste fantasyånd gir krigen større dimensjoner.

Som i Rydlands ”Drakeguten” fra i fjor er det en maskulin krigerideologi som skildres i Codys dannelsesreise. Boka har lærende diskusjoner om arv og plikt, mot, skam og ære, fiendebilder og empati. En slik «lærebok i liv og kamp» er svært interessant, selv om man er uenig i noe. En form for sortering av venner og fiender er vanlig i fantasy, men jeg liker ikke at romanen kan leses som en allegori om rasekrig.

Kampsporten har en sentral rolle i boka, og kamper skildres dvelende detaljert, som i sakte film. At disse kamprottene slåss med bakbeinspark understreker at fortellinger om dyr med menneskelige egenskaper egentlig er fabler om oss selv.

Aftenposten, 11. mai 2011

Om å tukte skrømt

Joseph Delaney
Den siste læring. 1. Heksenes hevn
Oversatt av Morten Hansen
Aschehoug

Fra 12 år

Svært fint om å vokse inn i stort ansvar og store oppgaver

Tom er 13 år gammel, og kommer i lære hos Vokteren. Vi er i et britisk, førteknologisk samfunn og Vokteren beskytter gårder og landsbyer mot hekser, gjenferd og andre overnaturlige skrømt.

Det er en krevende jobb å lære for vår unge helt. Boken veksler fint mellom taktisk opplæring fra Vokteren og Toms praktiske øvelser i selv å håndtere skumlingene. Vokteren tukter skrømtene uten magiske evner, og bruker bare kunnskap, kløkt og mot.

Et grunnmotiv i fantasylitteratur er at det finnes større krefter enn man først tror, og at det kreves en evnerik og utvalgt helt for å håndtere disse maktene.  Mye av fascinasjonen i boken ligger i den rollen Tom skal vokse inn i; han blir en nødvendig utvalgt som utfører en ensom og utakknemlig jobb for hele samfunnet. «Vi ser ting som andre ikke kan se,» sier Vokteren, «og det er både en velsignelse og en forbannelse. Men i vårt yrke er det selvsagt noe som kommer veldig godt med.» Denne byrden ved å være den utvalgte, føles som et ekko av det Bjørneboe berører i Frihetens øyeblikk: innsiktens ensomhet og kommandoens ensomhet.

Den unge heksa Alice blir Toms venn, og er foreløpig upreget: hun kan bli en godartet eller ondartet heks. Toms vakling mellom vennskap og pliktmessig forfølgelse av hekser er et ekstra element i handlingen.

Morten Hansens oversettelse er fin, også med tanke på å finne norske ord for nyansene mellom gjenferd og gaster. Delaney (65) har hittil skrevet 8 bøker i serien om Tom og hans veileder, siden denne første utkom på engelsk i 2004. Det er (selvfølgelig!) varslet en film om Tom og John.  Jeg vil selv følge med etter hvert som bøkene oversettes; det var en leseglede for meg, og jeg tror den vil vekke begeistring og heltemot hos unge lesere.

Aftenposten, 23.2.2011

Geriljaprinsesse

Iselin B. Alvestad
Alanya, 4. Absalons krigere
Aschehoug

Fra 10 år?

Aktiv heltinne i tradisjonell fantasy

Unge Alanya, som vi kjenner fra tre tidligere bøker, er tronarving i et middelalderaktig land. Onkelen styrer riket mens hun kjemper for å finne sin plass; noe som omfatter spennende eventyr med en trollmann og drager til venner. I denne boka deltar hun i en frigjøringskamp i nabolandet Lubana, for å styrte «militærdikatoren» Zarrab.

Alvestad skriver real og sjangertro fantasy med en kvinnelig helt – noe som er en økende trend. Historien veksler mellom Alanyas plikter som statsleder in spe, og en privat, frittgående eventyrrolle a la Robin Hood. Denne boken begynner midt i handlingen, uten særlig introduksjon, og serien bør nok derfor leses fra starten.

Alanya-serien kan være et interessant tilbud for de yngste fantasyslukerne. Om bare forfatter og forlag blir enige om målgruppe; vi venter ikke ymt om seksualisert vold i bøker for 10-12-åringer.

Aftenposten, 23.2.2011

Motvillig heltinne

Gro Fykse
Nelias gåte
Aschehoug

Fra 13 år

Litt for preget av å være første bok i serie

En av fantasylitteraturens hovedtema er den unge hovedpersonen som får vite at det er en plan og et oppdrag for ham/henne i en annen verden. Denne debutboken om den unge Cornelia (Nelia) inngår i dette mønsteret, med noen variasjoner som gjør den interessant.

Cornelia oppsøkes av Linus, som bit for bit forklarer henne at hun er datter av en hersker i en parallellverden. Han viser henne at hun har ekstra evner, og lærer henne å fly.

Vi har også tidligere nevnt tendensen med upålitelige veiledere. Mens for eksempel Narnias karakterer er enten mentor, hjelper eller motstander, er Nelia i alvorlig tvil: hvem skal hun stole på? Hvilken versjon stemmer? Dette er dyktig gjort. At hun er en typisk autoritetsskeptisk 14-åring er som det skal være, og hennes tvil og opposisjonstrang bærer boka.

Det er ubehag i forholdet mellom Nelia og den mystiske utsendingen Linus. Den angivelige veilederen opptrer som en psykopatisk, kontrollerende stalker, og hun dras mellom å gjøre motstand mot ham og å ville underkaste seg hans vilje.

Dette kan bli spennende i de følgende bøkene, etter hvert som Nelia skal løse sine oppgaver, men etter første bok vet vi ennå ikke hvilke mål hun skal nå. Handlingen her dreier seg om de mange gåtene hun må forstå. Bokas svakhet er derfor at eksposisjonsfasen fyller hele første bind, uten at vi blir introdusert for noe egentlig oppdrag.

Aftenposten, 23.2.2011

På liv og død

Neil Gaiman
Kirkegårdsboken
Oversatt av Stian Omland
Schibsted

Fra 12 år

Unik, genial fortelling om spedbarnet som vokser opp mellom de døde

Neil Gaiman er en stor forfatter. Han tar livets gåter på alvor, og han har kunnskap og fantasi nok til å forene myteverdener til store fortellinger.

Nobody Owen vokser opp blant de døde på en gammel kirkegård. Her omgås han fortiden lettere enn han håndterer jevnaldrede på skolen. Hans verger Silas og frøken Lupescu er en vampyr og en varulv, og sakte oppdager gutten at han er nøkkelperson i den store kampen vergene har kjempet mot de onde kreftene, helt siden tidenes morgen. 

Boken er inspirert av Kiplings Jungelboken, og Gaiman fikk ideen da han så sin egen sønn på trehjulsykkel på en kirkegård. Fortellingen veksler suverent mellom de levendes hverdager, den nedgrodde kirkegården (a la Highgate cementary, ser jeg for meg), og svimlende fantasylandskap skjult «nede i» noen av gravene.

Det er sagt at fantasy handler om virkeligheten, bare abstrahert. I sin essens er dette en dannelsesroman; hvor Nobodys oppvekst gis andre vilkår og større dimensjoner.  Noen kan oppleve dette som sært. Jeg er derimot høylydt begeistret, og håper at mange får øynene opp for denne egenartede boken. 

Aftenposten, 20. oktober 2010

Dreven fantasy-debut

Asbjørn Rydland
Drakeguten
Samlaget

Fra 11 år

Tradisjonell setting, med avansert vri

Unggutten Koll er en tradisjonell fantasyhelt i et middelalderaktig miljø: en underdog med skjulte evner og mystisk fortid, som gjennomgår en fysisk, mytisk, etisk og politisk opplæring. I løpet av boken finner han en dragehule, og kjemper for egen integritet og landsbyens selvstendighet.

Boken utmerker seg ved at Kolls første mentor Eran viser seg å være historiens skurk, slik at vi må sortere mellom gode og dårlige råd etter hvert som rollene blir tydeligere. I tillegg går boken lenger enn vanlig i å se på slagkraft som et gode for helten. (Vanligvis fremstilles styrke som et nødvendig onde).

Boka er tenkt som den første av fem. Rydland (34) har bakgrunn i laivmiljøet Veiskille, noe som må ha gitt erfaring i å skape fiksjonssamfunn. Han er debutant uten debutantfeil, og har skrevet en god, interessant og velkomponert spennings- og utviklingshistorie.

Aftenposten, 22. sept. 2010

Døden som realityshow

Suzanne Collins
Opp i flammer
Oversatt  av T. Sjögren-Erichsen
Gyldendal / Lydbokforlaget

Fra 13 år

Tankevekkende action-drama

Japanske Battle Royale (1999) skapte konseptet med ungdommer som tvinges til å drepe hverandre til én står igjen. Myndighetene står bak, for å skape frykt og lydighet. Collins følger ideen tett, og tilfører et nytt element: dødslekene sendes direkte på tv; heltinnen Katniss må derfor være både kriger og medietaktiker. Bøkene blir derved tvetydige: de er både en tilpasning til en tv-kultur, og en syrlig kritikk av medieskapt virkelighet.

Dette er andre bind i en trilogi, etter Dødslekene. Tredje bind kom ut i USA i august, og på norsk i september, med tittelen Fugl Føniks.  I bind to utvides tema fra å være Katniss’ kamp for å overleve, til å være de undertryktes kamp mot sentralmakten.

Heltens kjønnsrolle er skuffende tradisjonell: Selv om hun er en seirende kriger, bruker Katniss mest tid på typiske kvinnedilemma: kontrollere impulsivitet, å velge mellom to gutter, vise omsorg for mor og søsken, glede over sminke og kjoler.

Collins har skrevet et kompetent actiondrama. Lest som trendbarometer blir det ekstra interessant. En film ventes i 2013.

Aftenposten, 22. sept 2010
Se også anmeldelse av samme serie i Barnebokkritikk.no.